
Forfatter
Melding

TustedOne
Hjernetåke?
jan 2 2023 - 21:13
Har blitt utredet for ME/utmattelse tre ganger, og alle tre gangene har legene vært enige i at det trolig er ME eller depresjon, før det sakte men sikkert har bedret seg igjen iløpet av 5-12mnd.
Men etter hver runde så merker jeg mer og mer at jeg sliter mer og mer med hodet. Jeg brukte å være rå på komplekse matematiske utfordringer, elsket tredjegradsligninger, logaritmer og utfordringer, men nå klarer jeg ikke lenger legge sammen 3+6 uten å telle på fingrene.. det samme gjelder også mange andre ting, til tider klarer jeg ikke huske hvordan man koker ris, skjønne enkle tekster , hvordan man knytter skoene, eller hvilken side av veien man egentlig kjører på her i Norge.
Dette skremmer meg, men ingen kan gi meg en forklaring på hva og hvorfor dette skjer.. kjenner du deg igjen i dette?

StilleIDøren
Re: Hjernetåke?
jan 2 2023 - 23:40
Symptomene for min del beskriver egentlig mer stadier av sykdomsforløpet enn gjentakelser. Jeg var ikke klar over at jeg led av noe spesifikt i lang, lang tid. Jeg trodde alle gikk rundt å hadde det forferdelig, samt trett og utslitt etter jobb og enhver sosial interaksjon. De siste årene før kroppen og hodet virkelig sa stopp var jobb, studier og senga de eneste plassene jeg var å finne. Hodet var i høygir og jobbet konstant med problemstillinger fra jobb eller studiene. Helt til det en dag bare stoppet opp. En fullstendig tomhetsfølelse var alt som var igjen. Mistet all fokus og kunne ikke forme en rasjonell tanke. Ikke i stand til å utføre jobben min, og ikke i stand til å ta vare på meg selv. Jeg var et skall av mitt tidligere jeg. De neste 2 årene lå jeg for det meste i senga med hjernetåke. Fullstendig ute av det. Og den tiden husker jeg det var mye sinne og frustrasjon.
Frustrasjonen kom nok for det meste fra at jeg ikke kjente igjen det skallet av et menneske jeg var fanget i var, skjønte ikke hva som skjedde med meg. Hadde rett og slett ikke evnen og erfaringen til å forstå hva som foregikk, og med det fulgte mye sinne og frustrasjon.
Med tid kom jeg meg opp og i behandling hos psykolog, og det var jammen et eventyr i seg selv. Jeg var så innesluttet og hadde så lite selvinnsikt at det tok oss 6 måneder for i det hele klare å åpne døra så vidt på gløtt til å starte en form for terapi. Jeg var ikke i kontakt med fortiden og traumene der i det hele, alt var fortrengt og lagt lokk på. Noe som til slutt førte til at jeg naturligvis brøt meg selv ned mer og mer med årene. Men når vi fikk åpnet den døra på gløtt fosset det 35 år med fortrengt smerte og traumer over meg, noe som jeg ikke taklet så bra.
Sinnet og frustrasjonen dempet litt nå som jeg forstod litt mer om hvor all smerten og mørket kom fra, men det kostet så mye å stå idet. En ny runde med utmattelse kom, og denne gang forsvant livslysten og alt av initiativ og energi. En form av apati, som jeg fremdeles har den dag i dag.
Jeg jobbet meg videre gjennom traumene mine med tid, og har det godt den dag i dag. Men apatien er der fremdeles. For min del har den vært god å ha. Det lar meg leve mer på flatlinjen. Jeg har ikke de ekstreme svingningene som jeg hadde de første 35 årene. Ikke ekstreme oppturer lenger, ikke ekstreme nedturer. Bare flatt. Og jeg syntes det er så deilig, for det er rolig. Ingen støy, ingen hjernetåke. Bare ro.
Nå i ettertid kan jeg hente frem de egenskapene jeg mistet litt av i de årene hjernetåka hadde overhånd. Jeg føler meg ikke "dum" lenger, for jeg regner med at det er det du også føler når du beskriver egenskaper du har mistet, eller ting du glemmer hvordan skal gjøres. All fokus forsvinner, det er bare "vindsus" når en forsøker å hente frem informasjonen og en står der å føler seg dum. "Jeg kunne da, hvorfor kan jeg ikke nå?" type ting.
For min del var løsningen å ta et oppgjør med min fortrengte fortid og traumer, leve gjennom dem og følelsene som jeg hadde lagt bort, lære meg selv å kjenne og se fremover. Det tok lang tid og mange timer med ubehagelige samtaler med meg selv og psykologen, men brøt gjennom til slutt.
Jeg vet jo ikke om du føler at noe av dette relaterer til deg selv og dine opplevelser, men det er det som gjør dette med mental helse utfordrende. Vi har alle forskjellige opplevelser og syn på våre traumer, men er det en setning som resonnerer med deg i denne smørja av en tekst så sier jeg meg fornøyd.
Har det vært helt skivebom, beklager jeg for å ha kastet bort tiden din ;).

Frikar-1
Re: Hjernetåke?
jan 3 2023 - 23:06

Permannsen
Stille døren har gode poeng
jan 6 2023 - 20:33

tasmus82
Re: Hjernetåke?
jan 7 2023 - 08:57