Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp! Veit ikke hvor jeg kan postene denne men prøver her.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp! Veit ikke hvor jeg kan postene denne men prøver her.

juni 8 2022 - 16:03
Hei jeg sliter helt jævlig nå:( veit rett og slett ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene lenger og er redd jeg aldri kommer meg ut. Saken er jeg blei kjent med en veldig hyggelig og snill jente med det største hjerte, vi har snakket på snap i en stund jeg har vært veldig åpen om mine følelser ovenfor henne og sagt opp til flere ganger at om det sku være noe som helst om det så sårer meg så si det med engang jeg stiller ærlighet høyt. Og jeg har spurt om vi skal møtes men hu har ikke vært så intressert siden hu har så mye og gjøre på jobb og er ny der og er ikke ute etter noe dating og har akkurat avsluttet et samboer skap og det var helt greit for meg. Det som skjedde etter en stund så blei det veldig stille hu sa hu sleit med noen private ting som hu ikke ville snakke om og det sa jeg var helt greit, ta den tiden du trenger så er jeg her når du trenger det. Men det fortsatte å være stille og jeg spurte om det gikk bra og vær gang går det fint. Så en gang så sa jeg ifra at hu var blitt helt annerledes og mye kaldere og sa litte og jeg føler hu hata meg og ikke likte meg av en grunn jeg ikke viste om hu har aldri uttrykt at hu ikke liker meg bare at hu ikke vil date enda. Men så sa hu det jeg frykta mest hu har funnet seg en type hu har blitt veldig glad i, og nå bruker mye tid med jeg er så klart glad for at hu har det bra men jeg er knust for at jeg føler meg brukt og utnytta og det sa jeg til hu og nå sitter jeg igjen med en utholdelig dårlig samvittighet for det jeg sa og jeg dør på inside. Og orker ikke mer snart og klarer ikke å fokusere i det helle tatt og jeg er på randen og veit ikke hva jeg skal gjøre det blir for mye oppå alt med jobb, oppussing av hus og et fagbrev som jeg skal klare til vintern. Jeg føler meg som verdens værste person og jeg hater meg selv føler meg så jævlig at jeg spyr det også første dagen jeg har følt meg syk av alle tanker som går vondt i huet og helle kroppen virker rar. Kan noen si ett eller annet er det jeg som har gjort noe galt eller hva???? jeg leser om alt og jeg føler jeg har depresjon, angst for å være ensom resten av livet og aldri føle på lykke igjen, ensomhet og kjærlighetssorg. Jeg forstår ikke hva jeg kan ha gjort i livet for og ikke fortjene noe godt. jeg som alltid har gitt fra meg, hjelper alle rundt meg når de trenger det. Det sårt når alle rundt meg får familie selv, også sitter jeg igjen aleine hjemme. Jeg liker og henge med venner å sånt drikke i lag og finner på ting men fortsatt, vær gang jeg kommer hjem så merker jeg på ensomheten, ingen som venter på meg og vil høre om dagen min og som elsker meg. Beklager lang tekst men jeg sliter med å fine glede og lysten til å leve
M26 Hallingdal
Til forsiden