Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Heroin missbruker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Heroin missbruker

des 31 2016 - 17:15
Hei.

Jeg skriver dette med tunge ord. Jeg traff min kjæreste i februar 2016. Alt var helt fantastisk. Han røyket hasj daglig. Blind som jeg var slang jeg meg på sammen med han. Dette varte en god stund. Jeg har aldri vært en person som blir lett avhengig av slike rusmidler så jeg klarte å slutte på dagen noen mnd senere. Vi ble enige om at vi skulle slutte sammen.

Han sprakk gang på gang. Vi bor i oslo nærmere sagt Majorstuen. Vi begge er i fast jobb. Han har fortalt meg veldig mye om sin bakgrunn. Det ting jeg ikke kan se for meg har skjedd. Så tøff er oppveksten hans.

Hans familie er fra Sverige. Jeg ser på familien hans som en ordentlig familie med ting på stell, slik som min.

Han har bodd i oslo i 3 år og jeg i 1 år. Jeg trives ikke noe særlig i oslo. Det er en skikkelig ekkel og snobbete storby. Spesielt her på vestkanten. Jeg har pådratt meg depresjon ifølge min psykolog så nå går jeg på DPS.

Jeg hadde en liten nedtur i september der jeg tok en overdose på Xanor. Det skal sies at jeg var full den gangen dette skjedde. Begeret mitt rant over etter mye tull med min tidligere forlovede. All smerte og sorg han påførte meg. Den dag i dag har han forsatt alle mine ting. Nekter å gi dem fra seg.

Jeg skal prøve å gjøre denne historien så kort som mulig.

Etter endt sykehusopphold kom jeg hjem til min fantastiske kjæreste som jeg er så glad i. Jeg begynte å legge merke til at han snek seg ut på kjøkkenet hvor han røyket noe fra folie gjennom et rør...

Jeg konfronterte han med dette. Det var en annen måte å røyke hasj olje på. Dum som jeg var trodde jeg selvfølgelig på dette. Etter kanskje en uke eller to begynte jeg å få en ekkel følelse i kroppen. At han jugde til meg.

Vi ble enige ganske tidlig i forholdet vårt at vi alltid skulle være ærlige med hverandre. Jeg søkte litt på google og fant ulike ting man kunne røyke med sølvpapir. Så kom det...

HEROIN. Jeg ble helt fra meg og klarte ikke helt å ta det inn. Det skal sies at jeg har flere venner som har drevet med mye rart. Jeg har også en tidligere veninne fra barndommen som akkurat har kommet ut av 2 års behandling mot rus. Jeg ringte henne. Hun kunne bekrefte at dette var heroin ved å se på papiert. Jeg beskrev lukten for henne som veldig kjemisk ekkelt når han røyket det.

Hun ga meg noen råd om hvordan jeg burde gå frem å konfronterte min kjæreste. Min kjæreste kom hjem senere på kvelden, jeg konfronterte han med hva jeg hadde funnet ut.

Han knakk sammen...

Det var tøft for meg å sitte der å se han i øynene men jeg bestemte meg for at dette skal vi komme ut av sammen. Han fikk meg til å tro at han hadde en såppass sterk viljestyrke at dette klarte han å legge vekk med en gang, dette hadde bare pågått 1 mnd.

Ukene gikk og jeg følte at alt var tilbake til det normale. Vi har et kjempe sterkt forhold. Vi løfter hverandre gjennom dårlige og gode tider. Vi begge følte vi hadde møtt vår sjelevenn første gang vi traff hverandre.

En dag bestemte jeg meg for å lete litt på kjøkkenet og der fant jeg nytt sølvpapir. Jeg konfronterte han med dette og han sa selv at det var gammelt. Og sånn har det vel egentlig bare fortsettet.

Jeg sitter her nå rådløs, fortvilet og dritt lei alt av løyner. Jeg nå har fått han til å ta tak i problemet. Fått han til å innse at han ikke klarer dette alene. At han trenger hjelp. Han har blitt en heroin missbruker. Nå går han hos rus psykolog før eventuelt tisse prøver og innleggelse.

Han forteller at han trenger min støtte. Jeg føler selv at jeg ikke klarer å imøtekomme hans behov. Jeg er sliten, jeg trenger hjelp, jeg trenger råd. Jeg vil ikke forlate han.

Er det noen der ute som har vært i en lignende situasjon ?
Til forsiden