Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hei

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hei

jan 17 2015 - 14:30
Hei!

Jeg er en positiv, intelligent og utadvent mann i trettiårene, som bor i en enebolig på Østlandet med en kjempeflott kone, flotte barn, hund og to biler. Jeg har en veldig bra jobb og tjener godt.

Slik er i hvert fall fasaden.

Forholdet mitt til kona er elendig, og vi har flere ganger diskutert skilsmisse. Hun har blitt min verste motstander i stedet for å være en samarbeidspartner.

Jeg jobber med noe jeg egentlig liker veldig godt, men jeg må til stadighet komme med unnskyldinger og finne på grunner til hvorfor ting ikke er gjort. Må innrømme jeg er usikker på hvor mye lenger det vil gå.

En gang i tiden hadde jeg flere veldig gode venner, men vi har sklidd vekk fra hverandre. Det hender vi tar ei fyllekule sammen, men ellers møtes vi aldri.

Jeg brukte å være fysisk aktiv og så godt ut. Nå trøstespiser jeg, rører knapt på meg og har et nivå på personlig hygiene som er godt under minimumsgrensen.

Jeg har flere hundre tusen i kredittkortgjeld etter såkalte forretningsreiser (bare et skalkeskjul) hvor jeg rett og slett har festet og herjet bort pengene på flukt fra livet mitt.

Å oppsøke profesjonell help kommer ikke på tale. Skulle det bli skilsmisse, vil kona bruke det mot meg for alt hva det er verdt i en barnefordelingssak.

Jeg prøvde å henge meg for noen år siden, men tauet var for elastisk og ble for langt når det strakk seg (snakk om idiottabbe). Men jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp med en far som tok livet av seg, så jeg dagdrømmer om å dø i en ulykke. Da ville de også fått en viss økonomisk trygghet som følge av utbetalingen av livsforsikringen min.

Så hvis du har det slik, du også – du er ikke alene. Hvis du hater "de perfekte menneskene" (det gjør jeg), er det flere av dem som er på trynet, de også.
Avatar

Trist synes jeg.

mars 30 2015 - 00:30
Skjønner hvordan du har det.livet går opp og ned.håper du har noe å prater med.
Avatar

Bak fasaden...

mars 31 2015 - 08:12
Skjønner veldig godt hva du mener. Selv kom jeg til et punkt i kampen for for fasaden der kroppen/psyken faktsik tvang meg til å si stopp. Gikk i veggen, og da var fasaden i veien - det er vel vegger en fasade består av? Godt å vite at man ikke er alene...

For meg har det hjulpet å begynne å rive ned fasaden. Hvis du har en flott kone og flotte barn, kanskje dere kan finne tilbake til hverandre med et felles forenklingsprosjekt? Det viste seg å virke for min del, solgte huset og valgte et enklere liv uten å være så avhengig av inntekt. Jeg sliter fortsatt, men jeg tror det blir enklere å ta valg som betyr noe uten å sitte fast i en vegg eller fasade.

Håper du finner din vei ut av det og klarer å beholde det som betyr noe.
Avatar

Hei

mars 31 2015 - 12:11
Hvorfor vil du ikke snakke med profesjonelle? Er det skam? Det er ingen skam å slite psykisk men det kan føles slik. Jeg har tro på åpenhet for å komme videre. Ofte er det stoltheten som ødelegger.
Avatar

Re: Hei

mars 31 2015 - 16:40
Det er mere ødeleggende for ungers utvikling å leve i et ødelagt hjem, enn å komme fra et ødelagt hjem.
Ikkje alle ekteskap kan reddes. Men ungenes framtid kan!!!

Enig med forrige, stoltheta is a bitch.

Til forsiden