Kom til aa tenke paa noe....

Vi har alle gode og daarlig sider det vet vi, men hva vil vi dyrke frem?
Ondskap? Svaret er for de fleste nei.....hvorfor faar vi daarlige tanker om oss selv og andre?

Alt er relativt som A.Einstein sa og det er jo det, men samfunnsmessige er jo det best vi bygger hverandre opp og jobber sammen/staar sammen.Da tror jeg mye generell angst/frykt forsvinner(sykdommen angst lidelse refereres ikke til da det er en sykdom paa lik linje med alvorlige somatiske sykdommer)....for jeg ser en tendens til at samfunnet er blitt for ego sentrert og kaldt.Og alt i alt er ikke dette bra paa sikt for det fører til at vi ikke tenker godt pm hverandre, vi skuler paa hverandre og blir irriterte.

Men ett helt perfekt samfunn er og blir en utopi/fantasi vil jeg tro.

Hva skal vi med samfunnet hvis vi ikke staar sammen?

Nei tror jeg setter paa en episode av "sons of anarchy" jeg og saa kan jeg faa være litt bad boy i fantasien;-)
I dont give a damn lissom.Hehe.

Ofte har jeg stilt meg selv det samme spørsmålet. Koffør er vi mennesker so selvsentrerte og egoistiske ofte? Ka e det som er så vanskelig med å tenke på andre enn seg sjølv av og til?

Mitt inntrykk er at etter den digitale verdens innrykk, har folk generelt blitt mer innadvendte og mindre sosiale. I tillegg har større krav i samfunnet ført til at man har måttet "bruke albuene" for å komme seg frem. Det kreves mer av oss, og vi krever mye av andre.
MEN, jeg tenker ofte tanken at selv om det hadde vært supert å leve i en perfekt verden (hva er perfekt?), så kanskje hadde det blitt "kjedelig" på samme tid?
Med det mener jeg at om vi alle hadde vært like, så hadde vi ikke fått utfordre oss selv. Men, nå består verden av en god blanding.

Det er jo selvfølgelig umulig å vite hvordan verden hadde vært om vi hadde snakket hverandre frem og opp, istedenfor ned. MEN, lite man kan gjøre med det som ikke er, men man kan gjøre noe med det som kommer.

Rart det der ang. hvordan vi bruker negative måter for å heve oss over andre, men det har sikkert noe med fortiden vår å gjøre. Et overlevelsesinnstinkt??

Smil og vær glad, så kan i alle fall VI gjøre en forskjell :)

Alt du skriver er saa sant saa sant.Ja smile og kanskje vi kan forandre fremtiden....

Egoisme til en viss grad er jo greit....vi har alle et egi som maa pleies det er jo greit det er ett psykologisk overlevelses innstinkt eller hva jeg skal kalle det.Det er ett forsvar jeg tror vi mennesker er alene om aa haa.Og saa er vi forfengelige baade psykisk og fysisk for vi liker aa bli sett og ogsaa verdsatt.

Kanskje det at folk ogsaa er selvopptatte kan være mange aarsaker til, men aa bry seg litt mer om andre enn folk generellt ser ut til og gjøre tror ikke jeg skader.Vi lever tross alt i ett samfunn og er avhengig av hverandre for at skal fungere i ett saakalt sivilisert samfunn.

Men jeg har ingen rett til og dømme......jeg tror nok at min bakgrunn gjør meg ekstra bevisst paa dette.Men en genrell standard for hvor mye vi bryr oss er vel kanskje greit.
Men det er ikke mulig aa ha for det maa være ekte følt og komme fra hjertet.

Saa Sunchilla ja vi gjør som deg aa smiler til verden;-))))
Det aa gi ett smil til noen betyr kanskje mer enn du tror....

Noen ganger har jeg lyst til å begynne å hilse på alle jeg kjenner igjen på gaten. Jeg tenker at det er naturlig å hilse på de man ser ofte. Jeg savner det fellesskapet der vi bare er hyggelige med hverandre fordi det gjør dagene våre lettere. Jeg lurer på hva som ville skjedd hvis jeg begynte med dette. Jeg hilser på noen av tiggerne når jeg går forbi, nikker til de å sier god dag eller hei, men jeg syntes vi burde gjøre det mellom oss andre også sånn at man viser at "deg har jeg sett mange nok ganger til å si hei i forbifarten". Istedenfor ser jeg ofte ned eller bort for å ikke bli forlegen, dette syntes jeg blir feil. Et kjent ansikt er noe man skal kunne si hei og hallo til.

Det er en god ide, jonathan!

Det er ofte veldig lite som skal til før man gir seg selv en bedre dag. Å smile til andre mennesker, for eksempel.. Og hvem vet hva de menneskene du møter selv går og bærer på?! Kanskje redder du en dag, eller kanskje et helt menneske ved ganske enkelt å smile - og på den måten si: "Jeg ser deg; hei, medmenneske!"

Be the change you wanna see in the world, er det noen som sier. Det synes jeg er en fin regel. Man kan kanskje legge på et "Try to" først. "Try to be". Å øve seg, prøve, det vil jeg mene at alltid er godt nok - jeg som ønsker meg et rausere og varmere samfunn...