Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Har min kjæreste Borderline?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Har min kjæreste Borderline?

feb 9 2022 - 20:33
Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal begynne, men jeg håper det finnes noen tålmodige og hjelpsomme sjeler her inne som forhåpentligvis kan gjøre meg litt klokere. Det er godt mulig dette bli et litt langt innlegg, men det får heller bare være.

Jeg kan starte med å si at jeg er 28 år gammel og for litt under et år siden møtte jeg en helt fantastisk jente som er et år yngre enn meg. Verden ville ha det til at vi fant tonen og ble bedre og bedre kjent. Vi bor et stykke fra hverandre, så vi ses kun i helger.

I starten var det helt fantastisk, hvor vi snakket over tekst stort sett fra morgen til kveld. Hun var ekstremt interessert i meg, hva jeg drev med på både fritid og jobb og viste et helt enormt engasjement. Samtalene døde aldri ut og vi hadde konstant noe å snakke om. Vi tok begge iniativ til å drive samtalene videre og til tider ble hun helt oppslukt i ting jeg var interessert i.

Etter at vi hadde møttes en del helger, endret ting seg dramatisk for ca 2 måneder siden. Hun har tidligere hatt et par korte forhold og har samtidig forklart at hun alltid har skjøvet de bort etter en liten periode. Dette følte jeg at hun prøvde på med meg også, hvor jeg da ved neste møte spurte om dette var tilfelle med meg nå. Da bekreftet hun at hun tidligere kanskje hadde prøvd å det, i tillegg til å teste meg for å se om jeg fremdeles var der. Videre forsikret hun meg om at hun vil være med meg, etter at jeg spurte hva hun virkelig ville. Jeg var helt klar på at, hvis du ikke vil dette, så kan vi gjerne avslutte det.

Da jeg merket denne endringen i adferden, hadde vi en samtale der hun fortalte at hun følte seg deprimert, tom og litt sånn ut av kroppen opplevelse. Men nå har det gått 2 måneder og ting har ikke blitt bedre. Jeg får nesten daglig kritikk på ting jeg sier og gjør, i tillegg til at hun viser veldig lite engasjement for å drive en samtale. De siste gangene vi har vært sammen, har hun i tillegg gitt meg noen fiendtlige blikk og sagt småting som stikker. I tillegg til dette, sover hun ekstremt mye og enkelte dager snakker vi nesten ikke sammen. Hun er trøtt og slapp hele tiden og dagene og samtalene våre handler om dette.

Nå har dette gått på min helse løs og når jeg forteller henne hvordan jeg har det, er det ingen empati å spore. Jeg forteller at jeg sover et par timer i døgnet, er urolig og lei meg hele tiden. Det vinkles over på hvor vondt hun har det.

Når jeg tar opp hvordan jeg opplever ting, fyrer hun løs tilbake. Hun klarer alltid å snu det til at det handler om henne. Jeg føler at jeg kunne sagt hva som helst grusomt som omhandler meg og hun ville bare trukket på skuldrene og sagt ¨det var dumt. Det virker i tillegg helt umulig for henne å ta i mot enhver form for kritikk. Tar jeg opp hvordan jeg føler meg behandlet, får jeg beskjed om at jeg ikke forstår hvordan hun føler det osv.

Dette er så uutholdelig at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. For den personen jeg ble kjent med, er ikke den samme jeg snakker med i dag.

Nå har jeg lest ekstremt mye om Borderline og grunnen til at jeg har hengt meg opp i det, er at da alt dette startet for ca 2 måneder siden, sendte hun meg resultatet på en test hun hadde tatt. Der fikk hun såpass høy score på indikator for Borderline at det ble anbefalt å utrede det hos psykolog/psykiater.

Jeg føler det er veldig mye som stemmer med Borderline, samtidig som det er en del som ikke stemmer. Jeg føler ikke hun har den seperasjonsangsten som det snakkes om blant annet. For hun har ingen behov for å treffe meg veldig ofte, for i følge hun trenger hun en del tid alene. Men slik jeg har forstått det, trenger man ikke nødvendigvis å ha alle symptomene.

Håper noen som har kjennskap til lidelsen, tar seg tid til å svare og hvis noen trenger mer informasjon er det bare å gi beskjed.

Avatar

Tilleggskommentar

feb 9 2022 - 21:16
Det må også legges til at hun er veldig dårlig til å vise følelser overfor meg. Det er aldri en uoppfordret klem, at hun sier at hun er glad i meg eller at hun sier at hun savner meg.

Jeg får ingen emosjonelle reaksjoner på noe som omhandler oss, men hun kan se en film/serie, lese en artikkel eller høre en sang og da strømmer tårene.

Hun klarer ikke å ta i mot skryt eller komplimenter og hun gir heller ikke det.

Det er helt umulig å ha en voksen diskusjon om noe som helst. Det hun mener er det eneste riktige og alt annet er hun ikke interessert i å høre på.

Hun sier selv at hun er dum og lite intelligent, når faktum er det stikk motsatte.

Det virker også som at små ting i hverdagen kan få hennes verden til å rase sammen.

Hun sa plutselig en dag til meg at hun tror at hun er bifil.

Veldig mange ting er ekstremt svart hvitt.

Hun har ingen tro på psykologi og mener det bare er svada.

Jeg føler meg som en pårørende til en pasient som ikke vil ha hjelp.

Jeg føler jeg går på nåler til enhver tid og må velge mine ord og setninger med omhu. Hver gang jeg har bestemt for å ta opp hva jeg føler og mener, tenker jeg at det går jo ikke an å være uenig i dette. Men joda, jeg blir så satt ut av hvordan hun klarer å snu det og jeg føler jeg aldri blir ferdig med å si hva jeg mener og at vi må jobbe sammen hvis dette skal fungere. Nå er alt på hennes premisser og det kan jeg ikke lenger tillate meg selv. Føler jeg mister all selvrespekt når jeg gang på gang tar opp disse tingene, men tillater at hun oppfører seg slik dagen etterpå.

Det gjør så vondt at jeg gråter hver eneste dag, sover lite, våkner om natten, klarer ikke å fokusere på hverken jobb eller fritid og til tider problemer med apetitten. Ikke bare på grunn av slik jeg har det, men jeg synes så forferdelig synd på henne. Det bor så utrolig mye godt i hun og bak alt dette er det et fantastisk menneske som jeg kun vil det beste.

Hva er dette for noe og hva gjør jeg?
Avatar

Hei!

feb 9 2022 - 23:15
Jeg kan ikke nok om diagnosen "borderline" til å kunne svare på spørsmålet ditt.

Men jeg føler nesten jeg må komme med en kommentar. Jeg tenker at du bør tenke deg godt om her. Dere er så tidlig i et forhold og dere har det så dårlig sammen allerede, dette er røde flagg så det står etter, helt uavhengig av diagnoser. Jeg tenker at du bør prioritere din egen psykiske helse og komme deg vekk.

Lykke til
Avatar

Re: Har min kjæreste Borderline?

feb 10 2022 - 17:43
Viser medfølelse. Dette hørtes ikke lett ut for deg å gjennomgå. Dette minnet meg om en kamerat av meg som traff ei han trodde var super kul og snill. Til å vise seg skåre høyt på personlighetsfotstyrrelse, viste ingen tegn til anger, med narssistiske trekk... Livet hans ble ødelagt. Hun gjorde det et helvette for han. Hun ville ikke ha hjelp heller... som jeg ihvertfall kan si sikkert fra det du skriver her. Er at ja, her et det absolutt noen som burde utredes! . Jeg er noe kjent med personlighetsforstyrrelser. Ved dette tilfellet ringer det flere faresignal.. Om hun ikke vil ha hjelp? Så snu i døra.
Til forsiden