Jeg er stuck i at jeg ikke gjør det som skal til for å føle fremgang (inspirert av Enydag tråden). Jeg stopper meg selv på en eller annen måte! Noen med samme erfaringer? Vil gjerne gjerne dele og ta imot!
Klem, klem

Det var synd å høre. Kjenner meg igjen. Vet du hvilke tanker det er som gjør at du stopper deg selv? Hos meg har det mye med stolthet å gjøre tror jeg, i hvert fall i forhold til å delta på opplegg som er tilrettelagt for de som av ulike årsaker har havnet på utsiden. Jeg vet i hvert fall at jeg har mye frykt i meg som gjør at jeg sitter fast i livet, pluss jeg er så alt for flink til å se problemer ved ting, i stedet for muligheter som kanskje ligger der! Jeg tror jeg må bli flinkere til å være kritisk til de negative tankene mine. En annen ting er at jeg er flink til å unngå ubehag og derfor blir værende innenfor komfortsonen min, men der skjer det jo ingenting, der er det stillstands. Det å finne tak i de tankene man tenker og gå dem etter i sømmene, eller hva det heter, det er kanskje ikke så lett/enkelt, men jeg tenker det er tanker som ofte avgjør hva det er vi gjør/ikke gjør.