Føler meg fullstendig håpløs for tiden. Livet mitt er fylt med så mye raseri, depresjon, sorg, ensomhet, isolasjon. Møter nesten ikke folk, og de få gangene jeg møter folk er jeg fylt med en viss porsjon ydmykelse, hat og smerte. Har et intenst hat for andre mennesker, mest fordi jeg føler meg avvist og tråkket på av dem. Tenker på å ta livet mitt. Føler psykologtimene ikke går noe vei, har gått til psykolog i fire år snart, tre år med kognitiv terapi som ikke hjalp særlig mye, og nå over fire måneder med DPS, som føles like retningsløst og nytteløst. Noen andre som har lignende opplevelser med psykologer, noen som har funnet noe som hjelper? Har blitt diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse, sosial angst, angst og depresjon. Tror jeg også har ett gram av kompleks post-traumatisk lidelse, ettersom jeg hadde en noe traumatisk barndom.

Har dessverre ingen lignende erfaring, men det må være krevende å føle at du har prøvd alt, uten ønsket effekt.

Har du prøvd noen form for alternativbehandling?

Nei, har ikke det, men har funnet noe privat behandling som virker interessant, men det er litt dyrt og har ikke så mye penger for tiden.

Skjønner. Jeg håper du finner midler eller andre muligheter.

Jeg går gjennom noe litt annet, men like utfordrende på sin måte, så jeg tenker det er verdt å prøve litt av det ene og det andre, siden tradisjonell medisin ikke har hatt noen effekt.

Leste det du skrev.når man føler seg avvist og tråkket på så skjønner jeg man kan ha hat mot mennesker selv om man ikke er slem for det har jo sine årsaker.det er trist du føler at ingen behandling hjelper men før el senere skal du se når man først kommer til riktig behandler dom virkelig forstår en.har hatt flere som har prøvd så godt de kunne men hjalp ikke før den behandleren jeg har nå som er kjempe flink.jeg tror nok du har litt av den pessimismen jeg har høres ut som noe jeg kunne skrevet om håpløshet.men jeg syns det er viktig at du forteller hvis du føler at det ikke hjelper men jeg lover deg før el senere havner du på riktig sted for jeg vet ikke om du tror på skjebne men skjebnen fører deg dit.

Hei

Jeg har selv unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sammen med ptsl. Du er ikke ulik meg tror jeg. Joda, jeg gikk til psykolog en del år. Ble senere henvist til kommunale tjenester og psykologisk sykepleier. To gruppeterapi omganger. Støttekontakt og psykologer på nytt. Så du er ikke alene. Og ja. Jeg har også selvmordsforsøk og en del arr etter brannsår som ikke var uhell.

Du hater mennesker sier du. Hat kommer vel av frykt og jeg kjenner godt på den frykten. Jeg utviklet en fasade jeg kjører når jeg er i butikk eller lignende der jeg kan møte folk. Sånne situasjoner er vanskelige.

Har du jobb? Sykemeldt? Hobbyer? Jeg føler med deg. Jeg vet litt av hva du gør igjennom.