Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Håndtere ubehagelig hendelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 20:33
Jeg opplevde et traume høsten for 12 år siden. I det siste har jeg vært i overkant sint, irritabel og hatt følelse av å ha skyld i ting. Dette skjer hver høst dessverre, og jeg vet ikke om dette er en normal sorgreaksjon. Jeg har i ettertid etablert meg på nytt, utdannet meg og jobber nå selv som terapeut. Likevel opplever jeg ting som aldri skulle ha skjedd :-( I dag var jeg og mine to minste på 5 og 4 år på en stor lekeplass. Vi kjøpte ballongdyr av en klovn, en ballong til hvert av barna. Ballongen til sønnen min sprakk og han ville ha ny, men klovnen hadde pause akkurat da. Sønnen min er autist og forstod ikke at han måtte vente på ny ballong. I mellomtiden tar han altså søsterens ballong og jeg ser han prøver med vilje å sprekke den. Jeg hiver meg rundt og tar tak i hånda hans slik at jeg kan ta fra han ballongen men dessverre for sent, den sprekker før jeg rekker fram og dermed så det ut som om jeg slo han... jeg ble dessverre litt i overkant sint og spurte hvorfor han gjorde dette. Dette fikk en mann til å reagere, han kom bort, stilte seg på en truende måte og begynte i en krass tone å lære meg «Norges lover» og at det er kriminelt / ulovlig å slå barn. Det hjalp ikke akkurat at jeg allerede var sint, for nå ble jeg sint på han og det eskalerte til en real scene som i ettertid er kjempe ubehagelig å tenke tilbake på. Jeg var egentlig sjokkert og lei meg men reagerte med sinne. Det siste jeg husker før jeg tok med meg barna og gikk, var at han kalte meg kriminell og ville ha navnet mitt, noe jeg nektet å oppgi. Han virket truende og jeg oppfattet han som til dels rasistisk. Jeg og barna er nemlig mørke i håret og litt mørkere i huden enn typiske nordmenn. Etter at vi gikk kom vi tilbake igjen da jeg tenkte å konfrontere mannen men da var han ikke der lenger. Jeg føler at hendelsen har satt seg på toppen av et allerede eksisterende traume som jeg ellers lever ok med. Men jeg har ikke fortalt noen om episoden da jeg er redd for å ikke bli trodd eller for å bli dømt for det som skjedde. Jeg går heller ikke i behandling og er ellers frisk. Men dette var så vondt at jeg kom hjem og gråt... Tankene kverner. Hvorfor begynte jeg ikke bare å gråte? Hvorfor gikk jeg inn i kamp-modus istede? Hvorfor gikk jeg ikke før det eskalerte? Hvorfor klarte jeg ikke å beherske temperamentet og la være å bli så sint på sønnen min? Og generelt tanker om hvordan jeg kunne håndtert situasjonen annerledes... Hva skal jeg gjøre for å komme over det? Noen med lignende opplevelser?
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 21:50
Hei!
Først og fremst - slik du forteller historien, så ser jeg ingen grunn til å verken dømme deg eller ikke tro deg. Jeg tror deg, og jeg kjenner deg ikke engang.

Det er ikke spesielt rart at du blir sint på barna innimellom. Kan du vise meg en forelder som ikke blir det? Barn har en egen evne til å strekke strikken så utrooolig langt, og av og til så ryker den. Spesielt når vi sliter litt med oss selv, enten det skyldes traume, en dårlig natts søvn eller noe annet.

Det er heller ikke noe rart at du reagerte med sinne mot mannen som kom bort. Du skriver at han var krass, og virket truende. Takk for at du er en løvemamma tenker jeg. Det å gå i kampmodus er en naturlig reaksjon. Hva hadde barna tenkt om du begynte å gråte? Hvor redde hadde ikke de blitt da? Som terapeut vet du at hjernen har mekanismer som er rotfestet dypt i kroppens biologi. Det å gråte seg ut av truende situasjoner er ikke en av de.

Og når det gjelder at du ikke gikk, kan det være fordi du kjente på at anklagene han kom med var urettferdige? Hadde du, som de fleste andre ville hatt, et behov for å forsvare din side av saken? Om ikke bevisst, så innerst inne i mageregionen?

Hva ser du hvis du ser på dette gjennom barnas øyne? Hva signaliserte du?

1. Til sønn: Det er ikke greit at du lar sinnet gå ut over søsteren din, selv om ballongen din sprekker og du er autist.

2. Til datter: Broren din får ikke lov å gjøre slike ting mot deg. Da må mamma reagere. For du er også viktig.

3. Til begge: Ikke oppfør deg skremmende mot oss, for mammaen vår forsvarer oss. Henne vil du ikke legge deg ut med. Vi er trygge med henne.

Bare legg det bak deg du. Det var en kjip situasjon, men du håndterte den ikke feil. Ikke slik jeg ser det.

Og når det kommer til traumet ditt: du skriver ikke hva det handler om, og det er ikke så viktig heller. Men du skriver at det plager deg hver høst. Det høres ut som du kunne ha god nytte av behandling synes jeg. Om ikke annet, så noen timer om høsten, slik at den vanskelige tiden blir litt enklere. Det er ikke svakhet å få litt hjelp.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 22:10
Takk for et godt svar. Det stemmer at hjernen «kortslutter» av og til. Vi reagerer ofte før vi tenker, særlig når flukt/kjemp responsen kommer som følge av at vi føler oss truet. Jeg tenker jo og på de som evt var vitne til scenen, ingen grep inn, kanskje de ikke turte eller brydde seg, alt låste seg og jeg så meg ikke rundt men var bare sjokkert. Han ville ikke høre og sto på sitt og det han hadde sett. Egentlig lurer jeg på hva som får enkelte til å gjøre sånn, å ødelegge dagen til seg selv og andre... Og han visste jo ikke hva som lå bak sinneutbruddet. Jeg forsøker vanligvis å beherske meg og ikke bli sint men akkurat nå var det bare vanskelig :-( jeg har gått litt i terapi tidligere og det hjalp men har ikke prioritert det siste 2 årene.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 22:21
Hei,

Jeg sier meg enig med Inahjerte. Jeg har barn selv og tenker at denne mannen ikke har noe med dette å gjøre. Han kjenner ikke situasjon, foranledning, autisme, deg eller barna. Ei heller deres «stammespråk» innad i din familie. Jeg forstår at det kan være vanskelig å legge dette bak deg, men jeg er rimelig sikker på at svært mange vilke ha gjort det samme som deg. Jeg tror også muligens denne mannen utøvde noe maktmisbruk, jeg er redd spesielt litt voksne menn kan reagere slik ovenfor damer. Beklageligvis. Men det kan jo være at også han trigget på noe som han selv hadde opplevd.

At andre blir stående å se på dere som krangler, selv om de har sett mer av opptrinnet, er normalt. «Bystandereffekten» - altså at man ikke våger å gripe inn mot mannen, fordi man tror noen andre gjør det.

Bra svar Inahjerte, jeg har sett litt av dine responser her ellers. De er gode og reflekterte, og forhåpentligvis opplever du at innlegg er noe som mottaker også har nytte av.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 22:38
Ja det var en interessant tanke, mulig han også sliter med traumer av noe slag, kanskje opplevde han vold i oppveksten, ikke vet jeg... og har et behov for å heve seg slik over andre og føle seg viktig. Dette er bare en teori men det hjalp ihvertfall å se saken fra flere sider. Og kanskje var han så truende at ingen våget å gripe inn?
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 22:39
Takk Trondheim, det var hyggelig sagt. :)


Og Mammahjerte, ikke tenk så mye på de som var vitne til opptrinnet du. Jeg tipper de så at du klarte deg helt fint.

Mannen mente det sikkert godt på sitt vis. Han ville også forsvare barna dine. Og om du faktisk hadde slått, så hadde jo det vært bra. Men fremgangsmåten hans var ikke akkurat den beste, og i tillegg bommet han på situasjonen. Da ble det veldig feil.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 22:55
Man kan jo snu på flisa og tenke at mannen iallefall reagerte ved en mistanke, for å beskytte barn. Noe som isolert sett er en god egenskap. Ikke mange som gjør det.

Det at du mammahjerte reflekterer over hele situasjonen og bl.a. skriver her, gjør jo at du viser at du er en god mor. Ikke alle gjør seg disse refleksjonene i etterkant, så bare det er jo et godt tegn.

La bare situasjonen passere :-)

Inahjerte: bare hyggelig, å ha meningsfylt passiar/dialog her i noen omganger er ikke hverdags.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 13 2020 - 23:24
Ja det er bra å bry seg, og undersøke situasjonen og hva som egentlig hadde skjedd, men fremgangsmåten hans var jo totalt feil... ikke undersøkte han heller. Og da er det letteste å gå i forsvar. Om jeg hadde vært vitne til en lignende episode hadde jeg spurt moren om alt var bra, om det var noe hun trengte hjelp med osv, istede for å true og kalle henne kriminell... Folk som er sinte er det av en grunn, akkurat i situasjonen.
Avatar

Re: Håndtere ubehagelig hendelse

sep 14 2020 - 08:11
Enig i det; altså at reaksjonen er feil. Jeg tenker meg selv i din situasjon, så ville også jeg reagert mot denne mannen. I både rent instinkt og også på inngripen i andres liv. Evnen til å søke seg frem etter informasjon var ikke tilstede, men isteden direkte inngrep - som han burde ha forstått at vil kunne gi konfrontasjon.
Til forsiden