Føler meg ganske kald egentli har ik ord.... for 4 mnd sia valgte e rus framfor min sønn på 2 år... nu har e vært rus fri i snært 1 mnd... men e greier ik å vise noe særlig sorg vil ikke tenke på han sånn vil bare fortrenge alt... vet e aldri kan tilgi meg selv for det som har skjedd.. vil helst ik snakke om han når folk spør... å når xen min sa te meg her om daen at e burde heller bare gå te bage te rusen enn å ødelegge mere for sønnen min blei e knust.. da vuderte e de faktisk... når e skriver nu merker e hvor vondt de gjør.. </3 vil bare gå inn på ett rom å låse meg inne vekk fra alt å alle... men de hjelper ikke no de heller.. å alle di så kalte vennen mine er vekke... e mista så si alt te rusen.... å her sider e då... ikke har e ord ell noe...

Sterkt å lese, og du får min respekt for at du klarer å "si det med ord" her inne. Synes du klarte fint å forklare situasjonen jeg :) Når det gjelder rus har jeg litt erfaring selv og det som er sikkert er at rusmidler aldri bør inntas for å løse problemer. Da baller det bare på seg. Snakker av erfaring.
Jeg tror du har viljen i deg, det viser din rusfrie periode. Og den kommentaren fra X må du forsøke å glemme... han har ingen rett til å definere deg! Du har derimot rett til å definere deg selv. Og til å få hjelp om du trenger det. Kontakt med hjelpeapparat er bra i slike situasjoner, lege, dps, terapi... ønsker deg veldig mye lykke til!

takk for de :) går til samtaler 1 gang i uga å ska til behandling 1 ukes tid fra onsda neste uge så blir spennende de.....