Hei. Jeg er ei jente på 21 år. Jeg har til nå opplevd nokså mye dritt, fra barndommen og helt frem til nå i voksen alder. Alt fra å bli slått av min alkoholiserte, voldelige far daglig, og i tilegg ha en alkoholisert mor som valgte å ikke se dette, havne i fosterhjem, minste mine besteforeldre, miste kjæresten i ulykke .... Vell lista er lang. I min oppvekst har jeg aldri fått lov til å vise noen som helst form for følelser...... Jeg var trist i ensomhet, da var jeg trygg. Jeg har lært at å gråte er et tegn på svakhet. Jeg har aldri grått med mindre ingen kunne finne meg når jeg gråt. Det er nå 7 år siden sist jeg felte så mye som en tåre.... Jwg sliter psykisk idag med en del ting og jeg skulle så sårt ønske at jeg kunne fått uløp igjennom gråt og ikke bare den psykiske smerten som aldri slipper tak.

Jg vet ikke hva jeg skal gjøre .... Det hjelper ikke hvor enn trist jeg er, eller hvor hardt eller trist ting måtte være. Ikke èn tåre... Bare en kvelende klump i halsen, med kutt på armen...... Er det noe som i det hele tatt kan få meg til å gråte igjen?:(

Så trist å høre om oppveksten din. I motsetning til deg har jeg hatt en relativ god oppvekst, men gråter av det minste ting. Jeg skulle ønske jeg kunne være mer som deg og gråte mindre. Jeg er enig i at gråting er en form for trøst, men det hindrer meg å ta opp viktige ting med andre. Jeg gråter nesten hver kveld og våkner opp med hovne øyner neste dag...

Åh, jeg får så lyst til å gi deg en klem. Når jeg har det tøft, er en klem ofte det som får tårene til å komme. Ja, gråt er kanskje et tegn på svakhet, men like fullt er det et tegn på at man vil bli sett, trenger nærhet.
Hva føler du når du er på graven til dine besteforeldre? Sitt der, tenk på gode minner..Kanskje det kan være utløsende? Hør trist, rørende eller betydningsfull musikk?..

Vell, det er som sagt 6år siden, da jeg sto min kjærestes grav. Etter det sluttet jeg å gråte, da jeg var "ferdig" med sørgingen.
Jeg kan se mye fælt, trist, se folk ha det vondt og slite. Det rører meg knnvendig men det er ingen gråt. Trist musikk eller film, nei det hjelper ikke.
Heller ikke en klem. Jeg er da heller ikke en person som klemmer.... Hvorfor vet jeg ikke. Noen klemmer meg selv om de vet at jeg ikke liker det.

Det virker som at jeg har mistet gråten fullstendig..... Ingen ting levner tårevåte øyne, klump i halsen ...... Ingen ting.