Farvell verden.

Hilsen kvinne 31

Hei, høres ut som du har eller har hatt det mørkt idag.

Er ikke noen ekspert på sånt men prøv å sov på det, finn noen å snakke med eller finn noen lyse punkter eller ting å se fram til. Alt fra nye sesonger av TV series , til et saftig og godt måltid.

Ting kan se ganske mørkt ut til tider. Noe jeg tror mange på dette forumet har erfart.
Men jeg har alltid tror på at ting kan blir lysere.

Som de sier, det regner ikke hver dag. Men mindre du bor i Bergen da, da kan det være en fare for det.

Må håpet finne deg igjen.

Vet ikke hvorfor du føler at du må forlate verden, men jeg håper du klarer å nå ut til noen som kanskje kan snakke deg ut av det, så du ikke tar et forhastet valg.

Håper selv det er noe lys et sted. En av de jeg så som mine aller nærmeste har ødelagt meg. Behandlet meg forferdelig. Bare det å stole på andre er vanskelig.

Jeg ventet nå på behandling. Har venner som støtter meg og er der for meg. Har fast jobb men etter alt jeg har opplevd så er det så ødeleggende at det er vanskelig for meg å bare gjøre vanlige ting.

Godt å høre at du i det minste er på vei til å få hjelp. Håper det ikke går for lang tid heller.

Tenk bare på hvordan fysikken funker. Selv i et bekk mørkt rom, så må mørket vike bare et lite lys er tent.
Så prøv å finn noen lyse stunder i hverdagen, hvor enn små eller store de måtte være. Fra en god kopp "insert valgfri drikke", tv serie (personlig fan av humor) eller hva enn annet man finner gøy.

Takk for svar..Jeg forstår hva du mener. Jeg prøvde på det en stund og følte meg bedre helt til det skjedde noe forferdelig igjen..

Jeg har ikke noe imot å bli borte. Tror egentlig jeg har blitt så skadet psykisk at det kan være vanskelig for meg å fortsette. Kanskje det ikke skjer og alt ender bra men når man føler seg verdiløs og Tom.. Vil man egentlig bare la være. Jeg har jobb men jeg har presset meg så mye til å klare å være der.

Jeg skulle ønske jeg kunne hoppe til en annen verden..

Jeg er veldig omsorgsfull av meg og alltid prøvd å hjelpe andre har derfor også lett for å bli utnytta.

Sliter en del med mareritt og depresjon. Jeg får innimellom panikk og veit ikke helt hvordan jeg skal takle det.

Føler sånn med deg trådstarter.
Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene.
Du er like mye verdt som alle andre som har satt sine føtter på denne jorden.
Har du noen familie du kan snakke med eller andre? Det er også flere krisetelefoner du kan ringe.

Alle mennesker har en verdi.
Du må gjøre noe med elementer i ditt liv som gjør deg trist å lei.Vær glad i deg selv. Kjøp en ansiktsmaske, noe og noe godt du liker. Ta litt sol. Smink deg litt. Hev hodet, du er bra. Det er ingen som sier noe på det. Du er deg selv, våg å vis det. Du vil føle deg mye tryggere og sikrere på deg selv. Du har drømmer og ambisjoner.Gjør noe med dem. Husk det som ikke dreper oss gjør oss sterkere!Det er et lys i tunnelen. Det vil bli bedre.

Lykke til! Jeg heier på deg!

Takk <3

Jeg har fått vival hos legen så håper den hjelper meg til å slappe av. Har venner jeg kan prate med men kan snakke med de på sykehuset.

Ja prøver å se de tingene igjen og håper jeg blir glad igjen. Veit det er folk som bryr seg om meg. Jeg må bare komme meg ut igjen møte nye folk og finne på ting med de.