Idag så jeg at det faktisk diskuteres genenes lotteri på nyhetene. Uventet å høre noe såpass relevant i offentlig diskusjon. At det er genene som avgjør mye i forhold til skoleresultater, og om hvorfor det skulle gjøre noen mer fortjent enn andre. Sånn egentlig, til godene som kan høstes i samfunnet.

Det samme har jeg spurt meg selv om i mange år. Hva med dere?

Hei, interessant tema dette, har du en lenke til nyhetssaken?

Jeg kunne nok sikkert bladd frem no, men det er ikke lov med lenker her. Jeg så det bare fort på tv, da noen andre så på nyhetene

Arv og miljø har alltid vært et tema.
Men, det har i de senere år blitt konsensus blandt alle fagmiljø så vidt meg bekjent at miljø er langt mer avgjørende enn arv. Derav har også retningen som kalles epigenetikk også kommet på banen.
Epigenetikk tar for seg "genpotensialet" som ligger i hvert individ. I noen settinger vil noen av genene "slås på", i andre settinger vil de ikke det.
I sin helhet vil det si at hvis jeg vokser opp i trygge omgivelser og med et trygt og godt nettverk så vil andre deler av mine gener "slås på" enn hvis jeg vokser opp i utrygge omgivelser og uten et trygt og godt nettverk.

Alt i alt så tenker jeg at det er så mye mer avansert enn at det er et rent lotteri. Det handler i det store bildet om både noe medfødt og hvilke disposisjoner man har for forskjellige ting. Innenfor det igjen handler det om sensitivitet for stress, angst og generelt ubehag. Også handler det om resiliens.
Totalt sett så er det mest avgjørende til syvende og sist hvem man har rundt seg og hvilken støtte, omsorg og kunnskap disse personene bidrar med.
Det er ihvertfall det min faglige kunnskap tilsier og det resonnerer godt med hvordan jeg har sett og erfart livet selv også.

Nå vet jeg ikke hvilke spesifikke fagmiljøer du refererer til, men hvis det du skriver er tilfelle så må fagfolkene komme mye sterkere på banen, og ta i bruk helt andre metoder for kunnskapsformidling enn de gjør idag. I enkelte subkulturelle miljøer hevdes det at helsevesenet egentlig er et statlig verktøy for å disiplinere borgerne til lojalitet og lydighet. Og med all den kunnskapen og verktøyene fagfolkene sitter inne med, hadde det kanskje ikke vært så dumt å disiplinere vanlige folk til å forholde seg til fakta og kritisk tenkning?

Jeg kommer fra sosialfaglige rekker.
Også sier jeg ikke at arv er en uvesentlig faktor på noen måte. Den gir grunnlag for medfødte egenskaper og slikt.
Allikevel så spiller miljø en større rolle i den faktiske utviklingen enn arv.

I disse tider så ligger all informasjon tilgjengelig for alle. Det kan være en medvirkende årsak til at kunnskapsformidling er annerledes nå enn tidligere, uten at jeg skal påstå at det er sikkert. Alt av forskning og slikt ligger åpent på nett, men det er en interessant jungel å tråkle seg igjennom.

Fint at det ble liv i denne tråden. Skal prøve å opptre litt snillere enn forrige gang.

Epigenetikk er interessant. Vi velger heller ikke det oppvekstmiljøet som slår av eller på gener. Uten å spekulere i hvor mye som kommer fra fødsel og hvor mye som kommer i oppvekstmiljøet, så er det altså fortsatt ikke våre egne valg som gjør at vi kommer mer uheldige ut, tidlig i livet. Heller ikke velger vi vår resiliens.

Alt vi tar av valg tas på et utgangspunkt vi ikke har valgt. Samtidig prøver alle alltid å få det best mulig med seg selv. Når så mennesker kommer totalt forskjellig ut i livet, med tanke på livsglede, hvordan kan det da være noe annet enn et rent lotteri?

Da utelater vi Gudefaktoren, som jo kunne bety at noen opererte utenfor disse reglene

Gener, arv og miljø har svært mye å si. Men ikke alt. Når du er barn og tenåring er du lite klar over hvor stor makt din omgangskrets har over deg, og man er ikke like bevisst på hvilke roller og tanker man blir påført av andre mennesker og samfunnet, som man er når man er voksen. I gamle dager ble mennesker påvirket av sin nærmeste krets, i dag kan vi bli påvirket fordi vi eksponeres for alt, over internett.

Hvem hadde vi vært uten den digitale verden? Sannsynligvis dypt forankret i tradisjonelle kjønnsroller, med ekteskap og barn på plass lenge før fylte 30 år. Hamster etter hamster løpende i hamsterhjulet.

Jeg tenker med dette at det som trumfer alt, er miljøet og samfunnet du lever i, inkludert noen av de mest påvirkende krefter i vårt samfunn: internett og det det omfatter av sosiale medier, nettaviser, internettforumer, undergrunner osv. Jeg tror ikke verden var et bedre sted før, snarere tvert imot. Men jeg liker ikke verden slik den er i dag heller.

Jeg ble ikke født med depresjon, ensomhetsfølelse, et dårlig utseende og dårlige forutsetninger. Men livet skuffet meg gang på gang som barn og tenåring, og i voksen alder ble jeg ikke bevisst mine ressurser og mitt ansvar før jeg faktisk ble voksen. Mye prøving og feiling måtte til for å komme inn på riktig spor. Det sies at depresjon er genetisk, og jeg kan kjøpe det. Det gir mening. Det går i arv, og påvirkningen skjer innad mitt nærmeste miljø, nemlig min familie. Påvirkningen er ikke åpenbar, men den er til stede i form av små stikk fra foreldre som selv sliter, men som ikke har funnet en løsning.

Det er så lett å skylde på alt annet enn seg selv. Men jeg tenker at man skal ikke skylde for mye på seg selv heller. Noen ting kan man rett og slett ikke for. Det er ikke din feil om en person rygger i bilen din, som står parkert på en parkeringsplass. Er heller ikke din feil om en meteor treffer deg i skallen når du går tur. Er det din feil at du får kreft, blir psykisk syk, kjæresten din er utro mot deg eller du knekker et ribbein når du faller av en hest? Tja, ja, nja, nei.. Kanskje du burde spist annerledes og vært mer fysisk aktiv, kanskje du burde vært snillere mot deg selv og mer dedikert, kanskje du burde gitt kjæresten din mer oppmerksomhet, kanskje du ikke burde ridd den hesten. Skal man leve uten risiko og kan man forutse at vonde og grusomme ting kommer til å skje? Ikke egentlig. Finnes folk som røyker seg nærmest i hjel og som dør av noe annet enn lungekreft. Finnes folk som daglig setter seg på en hesterygg og som ikke knekker noe de få gangene de faller av. Og de som gjør det, har vel ikke alltid bare seg selv å takke.

Gener har ikke så mye å si. De er der, de kan være en fordel og en ulempe, men alt i alt så er miljøets påvirkning det som skaper mennesket. Størst av alt er deg selv som kan velge å ta ansvar, velge å være klok, velge å være skeptisk, eller kanskje velge å være ansvarsløs og naiv. Der er sko som passer for alle, og det er vanskelig å vite hva som er rett og galt i det store og hele bildet.

Enkelte genetiske komponenter er selve avkommet uten muligheter i.
Foreldrene har derimot muligheter for å ta enkelte valg. Som for eksempel å få eller ikke få barn. Og i disse dager er det muligheter for å avdekke enkelte disposisjoner som et eventuelt avkom vil få. Samtidig kan familiær sykdomshistorie gi en pekepinn. Her er det ikke et rent lotteri.
Selvsagt kan ikke et avkom selektere sitt oppvekstmiljø. Allikevel så er det mulig å gjøre enkelte seleksjoner relativt tidlig i livet som kan bidra til heldig eller uheldig utvikling. Slikt kan dreie seg om hvorvidt man deltar på idrett og slikt. Samtidig vil naturligvis familieøkonomi og slikt som et barn ikke har påvirkning på være avgjørende.

Resiliens er noe som kan påvirkes gjennom omgivelser og slikt til en viss grad.
Men, det er klart at det er tilfeldigheter som avgjør om man har en god nabo, en snill onkel eller hva som helst. De samme tilfeldighetene kan likesågodt gi en pedofil nabo eller onkel, så det kan absolutt tippe i begge retninger.

For selve avkommet er det ingen valg, det er jeg helt enig med deg i.
Allikevel så er det ikke er lotteri som kommer helt tilfeldig ut. Der finnes muligheter for å påvirke fra foreldres side og i så måte kan jeg ikke si at jeg mener det er helt tilfeldig.

Drømpårøm

Det lotteriet vi snakker om her er for avkommets del. At foreldrene har valgmuligheter hjelper lite om de ikke valgte gode ting for barnet. Nå er også foreldrene et resultat av ting de ikke bestemmer selv, men det får bli en annen sak.

Tenker du at foreldrene lager dårlig oppvekstvilkår for barnet med vilje, kun fordi dem ikke bryr seg nok? Så alle hjem med foreldre som bryr seg nok om barnet skaper en god fremtid for barnet?

Det gir i alle fall ingen mening at foreldre skulle velge å lage en dårlig fremtid for barnet, om de bryr seg om barnet.

Et barn velger ikke i hvilken grad det har lyst til å delta i idrett, avhengig av alle mulige slags faktorer i omgivelsene og innvendig.

Smaragden

"Det er så lett å skylde på alt annet enn seg selv. "

Det er ikke rart, for det er alt annet sin skyld...
"Alt annet", ikke "alle andres". Viktig forskjell. Hvorfor komplisere det med å prøve å skylde på seg selv?

Alle disse "burdene" må ses i lys av en helhet vi ikke makter å se. De er ikke enkeltstående faktorer sånn som vi tenker på dem. Om vi så helheten så visste vi at vi hadde en god grunn for alt sammen. Hvorfor skulle vi med hensikt velge å gjøre ting som var verre enn nødvendig for vårt eget beste? Sett i lys av helheten?

For selve barnet er det ikke er valg i så måte. Men, det er allikevel ikke et lotteri mener jeg. Det er ikke komplett tilfeldig alt som har risiko for å bli realiteter og derfor ikke et rent lotteri, selvom barnet selv ikke kan påvirke det hele.
Det finnes helt sikkert sadistiske foreldre med lite godt i seg, men jeg tror på ingen måte at det er en voldsomt representativ gruppe. Jeg tror alle foreldre gjør det beste de kan utifra det utgangspunktet de har. Allikevel så vil det i mange tilfeller ikke være godt nok eller riktig nok for barna. Et familiemønster har for eksempel lett for å gå i arv. Og i et eksempel hvor det kanskje er lav utdannelse og manglende kunnskap så vil et slikt mønster repetere seg gjennom generasjoner frem til noen får den rette kunnskapen og innsikten til å forandre det. Dette kan være ting som å ikke strekke til på et barns basale nødvendigheter....bli sett, hørt, møtt, inkludert og emosjonelt speilet.
Men det kan også være utfordringer i å la et barn bli til og ta helt andre valg og retninger enn det foreldrene har ønske og håp om. Og i slike tilfeller vil det være avgjørende om foreldrene klarer å differensiere sine egne og barnets ønsker og behov.
Nok en gang så er det ekstremt mange faktorer som spiller inn. Og som smaragden påpekte så er skolemiljø, samfunnet og relasjoner vel så viktige.

Jeg vil nok si at de fleste barn velger hvorvidt de ønsker å delta i idrett og hvilken idrett. Men valgene har stor sannsynlighet for å bli sterkt preget av samfunnet og hva som er i vinden når barnet vokser opp, hvem som er vennene til barnet, hvilke interesser foreldrene har.

SITAT: "Hvem hadde vi vært uten den digitale verden? Sannsynligvis dypt forankret i tradisjonelle kjønnsroller, med ekteskap og barn på plass lenge før fylte 30 år. Hamster etter hamster løpende i hamsterhjulet."

Tja. Frigjøringen fra såkalte tradisjonelle kjønnsroller begynte lenge før den digitale verden ble tilgjengelig for folk flest. Men du husker kanskje ikke så langt tilbake?

"Allikevel så vil det i mange tilfeller ikke være godt nok eller riktig nok for barna."

Nettopp. To sett med foreldre med like lyst til å gi barna en god fremtid, og ett av settene lyktes bedre enn det andre. Kanskje mye bedre. Hva annet skulle det være en livets lotteri som gav det ene flere kjepper i hjula?

Ingen velger hva de har lyst til å gjøre, så hvordan skulle barn velge hvorvidt de har lyst til å delta i idrett eller hvilken idrett?

Det som ikke ligger i lotteriet der har jeg allerede nevnt i detalj.
Det dreier seg om at noen foreldre har større sannsynlighet for å bære frem et barn med gode utsikter for å lykkes og andre har mindre gode utsikter til å være frem et barn med gode utsikter til å lykkes.
Og dette kan man finne gjennom mange tester, å se på sykdomshistorie osv som tidligere nevnt.
Men, som jeg også sa så er ikke disse forholdene opp til barnet selv.
På akkurat samme måte som at det aldri har vært noen barn som velger å bli født, har det heller aldri vært noe valg på hvem dine foreldre blir.
Det som ikke er et lotteri er altså de forholdene som ligger hos foreldrene som jeg har forsøkt å fremheve tydelig. Men det kan hende at jeg har gjort en for dårlig jobb med det for alt jeg vet.

Så ditt utgangspunkt er at barn generelt ikke kan velge om de vil spille håndball, basket, ishockey, fotball, sjakk eller drive med kampsport?
Har barn og mennesker forøvrig heller ingen valg når det gjelder om de spiser brødskive eller hamburger, om de aldri trener eller trener jevnlig, om de utdanner seg eller ikke?
Alt mellom himmel og jord er uten valg og fullt ut forhåndsbestemt?

I den grad tilfeldighetene rår, er det bare frem til man er myndig. Det finnes til og med folk som har flyttet hjemmefra lenge før den tid.

Da må du unnskylde meg, for jeg ser bare en liste over ting som ligger i lotteriet. Kan du nevne bare én ting om igjen som ikke er en del av lotteriet?

Ord er vanskelige. Det er " vil" og så er det "vil". De kan ikke velge om de vil i betydning "har lyst til" å delta i det ene eller det andre, men de kan og faktisk vil automatisk velge det de har mest lyst til. Utifra muligheter og begrensninger. Altså gener, epigenetikk og omstendigheter.

Kanskje enklere sagt: Forskjellen mellom å ville noe på et emosjonelt plan og å ville noe på et fysisk plan.

Du har som vanlig uvanlige ideer Frikar. Så tilfeldigheter stopper når en flytter ut hjemmefra? Det har ikke jeg merket noe til

Valgene man ikke har kontroll over ift. oppvekstmiljø stopper i utgangspunktet når man flytter ut av foreldrehjemmet, men det kommer jo an på hvor man velger å flytte til.

Det gjør dem. Synd at de ikke stopper å styre en vesentlig del av ens ulykke, i fall livet ikke kom heldig ut, ved siden av alle tilfeldighetene før og etter. Hvor flytter en for å stoppe dem? Jeg kommer på bare ett potensielt sted