Artikkelen "Menn i dameland" tok litt av både i media og på sidetmedord, og her på sidetmedord har det og vore gnisninger mellom kvinner og menn iblandt.

Er det muleg at vi samarbeidar uten å skylde på nokon?

Kan vi ikkje berre prøve å samarbeide?

Vi er jo først og fremst menneske.

Hei jeg er enig med deg Sindre.Vi må samarbeide istedet.Vi er mennesker uansett kjønn.

Vi er først og fremst individer, og noen har mer å svare for enn andre.

Kven er desse individa meinar du, og kva meinar du dei har å svare for?

Det er mange som er opptatt av å skylde på noen, uten å forstå eller akseptere at vi er først og fremst uskyldige. At ja, vi er bare mennesker.

Ettersom behov ofte kolliderer og det er mye konkurranse mennesker imellom, så er det ikke mulig å bare samarbeide. I hvor stor grad mener du vi kan samarbeide? Om hva?

Battle of the sexes? Mars vs Venus?nei.

Har ingenting å utsette på hankjønn på generelt grunnlag.

Har da samboer, sønn , mannlige kolleger og menn i min omgangskrets.

Jeg har derimot " problem" med enkelte mennesker som ikke kan komme over det stadiet der de skylder på omgivelsenene sine ustedenfor å løsrive seg og se på seg selv.

" typisk mannfolk"/ " typisk kvinnfolk" er da noe man sier på skøy oftest.

Jeg kan dog undres hvorfor enkelte venninner dater " utro drittsekker" gang på gang - det må da være et mønster de ikke ser selv - et kroppspråk de ikke klarer / ikke vil lese i datingfasen.

Jeg har også erfart menn (ung som gammel )- som ikke klarer å se kvinner som individer men et fremtidig seksuelt objekt.( eksempelvis en mannlig kollega som tolker et vennlig smil på lønningpils som invitt til noe mer)

Det er alle som misbruker sin makt og sine lederposisjoner (både formelt og uformelt), f.eks. ved å være konfliktsky på vegne av andre, fronte skjulte agendaer på vegne av andre, eller ved å la være å gripe inn eller si fra om urett der de har muligheten.

Dette skjer gjerne i den perioden folk tar viktige livsavgjørelser som f.eks. valg av utdanning, sosial omgangskrets, partner og samlivsform. Når disse valgene er tatt blir det mye vanskeligere å endre på dem, både på grunn av investeringer og juridiske forpliktelser.

Nylig var det en artikkel om noen som vil lage et alternativt samfunn ute på en øy. Men det fremgår ikke av artikkelen hvilken styrende ideologi som ligger i bunn, og som kan brukes som rettesnor når viktige avgjørelser skal tas, både på individ- og fellesnivå. Dersom maktutøvelsen er overlatt til tilfeldighetene, vil dette forsøket på å skape et alternativt samfunn trolig strande etter noen få år, og deltakerne blir en del av den samfunnsformen de i utgangspunktet kritiserte.

Takk mrsfreak1983 som skjønnar kva eg meinar.

Så trist.. Eg trudde svaret frå alle ville bli ja, og eg trudde at det berre var snakk om respekt, høflighet og forståelse..

Ja det såg ut til å gå bra på den øya.. Ein kjem langt ved å prøve å samarbeide. Prøve å vise positivitet til kvarandre. Ho virka då alright ho jenta som flytta til den øya.

Uskyldig? Oppfører ein seg med respekt for andre, ja så er ein jo uskyldig. Kva skulle ein så vere skyldig i?

Respekt, respekt. Meir kan ein ikkje forvente.

Jeg vil si at "samarbeid" er noe ganske annet enn "respekt".

Du tenker at vi alltid kan respektere noen for at de er mennesker, for at de ikke har valgt sine utfordringer, og at de bare gjør sitt beste for å finne sin mening? Da er jeg med.

Respekt er som det meste ikke 100 eller 0 %. Vi respekter aldri alle på engang, og kanskje ingen på alle måter. Derfor vil vi alltid være skyldig i småting mot andre uansett

Respekt (som du nevner Giver..) må vel vere det viktigste for samarbeid..?

Sindre00: Jeg vet ikke hva du egentlig spør om, og hva du vil frem til med denne tråden. Er det en diskusjon for diskusjonens del eller er målet å løse problemer?

Dei seier det er mange veiar til Rom..

Respekt, foreksempel i den formen jeg har beskrevet, er viktig for et godt mellommenneskelig klima, generelt. Det er kanskje det du tenker på, at det blir lite fristende å samarbeide med noen som ikke viser respekt?

Respekt kan også bety å gå hver sin vei, fordi en forstår at to veier ikke er forenlige.

Veldig enig

Snakkar ikkje om skyld. For ein har jo ikkje skyld i det ein tenker og føler.

Som du sikkert skjønner må jeg legge en litt annen mening i "skyld" enn deg, fordi jeg mener dypest sett at vi ikke er skyldige i noe.

Jeg tror vi alle legger dypere meninger i begreper enn det som typisk beskrives av ordboka.

Uansett så er vi heller ikke skyldige i våre mer eller mindre typiske mannlige eller kvinnelige trekk, selv om disse ofte kolliderer med små og store kræsj.

Vel.. no er ikkje eg opptatt av skyld som sagt.

Ein er ikkje skyld i det ein tenker og føler nei. Det tenkte eg var opplagt..

Skreiv dette i eit forsøk på å vri ting til noko positivt eg då egentlig..

Jeg er enig i at skyld ikke er det viktigste fokuset, og det er et positivt utgangspunkt.

ja, kjønnsdiskriminering er ulovlig i norge