Er det noen som vet hvordan man kan gå videre, fra å gå å tenke på alt man skulle sagt for noen år tilbake? Sikkert dumt forklart.. :-) men jeg henger virkelig igjen i en periode av livet som er....7 år siden :-/

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. For meg handler det mest om egne valg og mye bitterhet. Jeg har klart å gi litt slipp på bitterheten, men kjenner den er der enda.
Er det sånn å forstå at det handler om andre personer du skulle ha sagt noe annerledes til? For selvom det har gått 7 år, kan du jo ta kontakt med dem? Eller er det kanskje uaktuelt? Når det gjelder sånne konfrontasjoner synes jeg det er fint å ta dem skriftlig, er for pinglete til å ta det ansikt til ansikt. Kanskje det hadde vært en idé?
Hvis ikke, så har jeg egentlig ikke noe konkret råd. Bare at jeg vet hvordan det er. Å prøve å se framover, og ikke bakover er ikke alltid like lett...

Takk for svar. Dette handler om en eks, og jeg hadde store planer med å prate med han om alt som hadde skjedd da, både gode og vonde minner, (også fordi jeg visste at det var noe han også tenkte på), men så døde han før jeg rakk det, og siden da har det bare blitt verre. Har tenkt på å skrive det ned iallfall, men jeg er så elendig med å formulere ting på papir:-P men det er vel kansje det eneste man kan gjøre...?

Såpass ja, da blir det jo litt verre. Men jeg synes det er en veldig god idé å skrive det ned som et brev til ham. Selvom du synes du er dårlig til å formulere ting på papir, så prøv. Du kan jo skrive flere utkast liksom ;) Det kan jo uansett ikke skade å prøve. Skriv det, legg det i en konvolutt og så kan du brenne det/kaste det på sjøen eller noe lignende. Du fortjener å gå videre, ikke bare leve i fortida. <3

Dette er vondt en av de værste tingene som kan hende....jeg har opplevd mye elendighet (stort sett bare det) og bla har jeg ett inderlig ønske om at jeg kunne bringe min far tilbake saa jeg kunne tatt meg av han paa en bedre maatte.....jeg var saaa syk selv og det gikk utover han.Noen ganger ble jeg saa sint av fortvilelse at jeg bare lot han ligge hjelpeløs paa gulvet.Ikke lenge i det hele tatt men at jeg gjorde saanne ting.....gjorde alt jeg kunne for ham og ga ham egentlig miine beste aar, men likevel jeg trengte hjelp selv.

Vet hva det vil si og ha vonde tanker som dette.

Tror bare tiden leger saant ....det føler jeg, men det gjelder meg og ikke kanskje ikke deg.For mitt liv har til naa vært ganske saa spesielt og mine tanker stikker veldig dypt og egentlig helt tilbake fra jeg kom til verden...

For ditt vedkommende tror jeg disse tankene vil slippe taket.Uannsett eksen din er borte naa aa han føler ikke lenger paa savn og smerte mer.....det er det du bla annet som gjør, men du er fremdeles i livet.Saa hvis du ikke gjorde noe veeeeldig stygt mot ham saa tror jeg du kan tilgi deg selv for det ee jeg sikker paa at han hadde ønsket.
Tror ikke du det?

Det er vel uansett verdt å prøve å skrive, kan liksom ikke bli verre så :-P

Saken er den at det er han som gjorde det verste, han fant seg ny dame mens vi var sammen, og overfølsom som jeg er, så har jeg aldri kommet over det. Og det visste han siden vi fortsatt var gode venner. Han sa det flere ganger til min samboer at han angra på det osv, men vi fikk likevel aldri prata ordentlig ut om det. Å det irriterer!!! :-P