Jeg trenger at noen gir meg grunner for å holde ut. Jeg behøver mot til fortsatt å holde ut ventelistekøen. Har ventet på hjelp lenge. Har tatt det første jævla skrittet.Jeg trenger noen å prate med. Jeg trenger å få hodet over vannet.

En veldig god grunn, er at hvis du gir opp vil du ikke være der for å kunne motta hjelpen!

Selv har jeg slitt mye i begynnelsen av 20-årene. Men mot slutten av 20-årene og innover i 30-årene mine har livet vært mye lettere. Kanskje blir det noe slik for deg og? At du vil kunne få det lettere etter hvert... Det gjelder bare å komme seg igjennom de periodene som er vanskelige for de kommer og går.. Selv om livet i alle fall for meg er blitt mye lettere i dag.

Hei, om du er helt på randen oppsøk akuttpsykiatrisk avdeling på legevakten.
Prøv å ikke vær redd for å snakke med nære venner heller... (Sliter selv på dette punktet, men vet at det er helt vanlig blandt folk flest å dele smerte og frustrasjon med venner!)

ring gjerne der som du har fått henvisning. Da kommer du muligens til litt raskere.

en god grunn til og fortsette er og bevise for deg selv at du klarer og vente og ikke lar deg knekkke fordi noen yævla idioter bruker lang tid på masse tull :) mvh 13 årige meg