Samboeren min er som regel fornøyd og glad, men sliten etter jobben. I dag har jeg hatt en utrolig fint dag. Når jeg hentet han på jobben fikk jeg en skyllebøtte over meg. Jeg har hatt et bra møte med nav og ser for en gang skyld litt framgang. Jeg begynner å forklare hva som har skjedd og hva som ville skje framover. Før jeg rakk å si den første setningen begynne han snakke om at jeg var så negativ ? Alt på møte var bare positivt.

Så sier han at han tror at han begynner å bli syk når jeg spurte han hva som var problemet, å at han var sliten og trøtt.
Vi dro ut for å spise litt mat å spiste ute fordi det er valentis dag i dag. Å når vi kommer hjem for å spise litt mat og kose oss så begynner han å hysje på meg.

Men så fort han ser på ting på tlf kan han smile for seg selv ... men så fort jeg prøver å si noe blir jeg hysjet på eller så gidder han ikke å svare omtrent ... altså, hva er greia

Jeg ville vel kanskje spurt om å få se sammen med ham hva han smiler over på telefonen... vil smile sammen med ham.

Er som regel bare en morsom film eller lignede på Facebook. Jeg har ikke noe problemer med at han smiler/ler ved å se på tlf. Men synes det er litt kjipt at han er så glad over noe på tlf. Så fort jeg snakker til han så hysjer han eller bare svarer kort.
Han snakker ikke til meg. Han er ikke sånn ofte, men blir litt frustrert når han holder på sånn for jeg vet ikke helt hvor jeg har han.
Vist han har en dårlig dag blir jeg gjerne boksesekken føler jeg. Fryktelig slitsom

Det kan virke som han er ung og ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg i et forhold ennå.. Jeg regner med at du er hans første samboer?

Jeg ville prøvd å snakke med han om hvordan du opplever dette. Begynn med å si du har noe viktig å snakke med han om. Da bør han forstå at det er på tide å lytte litt..

Det kan hende han føler seg litt fanget i forholdet deres og at han ikke helt vet hvordan han skal takle det/snakke skikkelig med deg om det. Det betyr ikke at han ikke er glad i deg lenger, men at samboerskapet er en relativt ny livssituasjon for han. Og at det har gått såpass lang tid at han har fått litt klaus av å ikke skulle kunne velge og bestemme livet sitt helt alene lenger..
Kan godt hende at han også syntes at dette er vanskelig, men at han bare ikke klarer å sette ord og tanker på det med deg.. kanskje han er redd for å ikke virke interessert lenger, og redd for at han skal virke ulykkelig.. når han egentlig ikke ser noen grunn til å være det.

Han har hatt en samboer før meg, etter tre år sammen ble det slutt pga hun var utro når han var i militæret.

Vi har vært samboere i 4 år snart. Så tror ikke det er der problemet er.
Har prøvd å snakke med han om flere ting men for meg så kan det virke som han sier bare del A og ikke del B. Så må tvinge det ut av han og da blir han sur.
Han vet at jeg aldri har hindret han i noen ting og jeg har kjørt han over alt for at han skal få holde på med hobbyer osv.
Men etter jobb vil han helst rett hjem å hvile seg, jeg prøver å få han med på å finne på noe men han vil ikke så lenge han har vært på jobb.

Har har noen problemer han har delt med deg?