Kan ikke si alt for mye når man er inne på et forum som man kjenner folk personlig. Men litt kan man vel dele når man har dte tøft og vanskelig. Jeg skal ikke gå så mye inn på det her som har skjedd.
Jeg har borderline, i det siste så har jeg dytta alle unna meg, nesten alle. I dag så fikk kjærsten gjennomgå hardt. Jeg veit ikke hva jeg skal si eller føle i forhold til det. Derfor skal jeg ikke si så mye om det. Veit ikke hva jeg skal si en gang, egentlig. Jeg bare føler meg veldig lei meg, veldig deppa. Jeg har vært skikkelig deprimert i nå snart 3mnd. Humøret og følelsene mine går konstant opp og ned. Jeg er en person som trenger å være mye aleine når jeg er dårlig. Bare føler meg at jeg gjør alt omvendt av alle andre. Føler som at jeg må gjøre alt på min måte. Og alt dette føler jeg irriterer alle rundt meg. Jeg er så sliten i hue og kroppen. Lyst å bare sove hele tiden, men jeg er litt flink. jeg klarer å komme meg på dagsentret her jeg bor. Det er mitt fristed. Føler at når jeg er hjemme eller andre steder så går hue mitt rundt som et tankehjul. Huff.. nei detta blei mye krøll. Måtte bare få detta ut et sted.

Jeg føler meg også slem og blir veldig lei meg når jeg ser at jeg er/har vært det. Der og da klarer jeg ikke å styre meg. Når jeg blir konfrontert med det, at andre blir lei seg, kan jeg enten reagere med å ikke bry meg, eller jeg blir veldig lei meg. Jeg mener jo ikke å være slem. Jeg vil jo helst bare være snill og grei. Men det er ikke alltid jeg klarer det. Det kommer veldig an på menneskene jeg har rundt meg. Er jeg sammen med positive mennesker, så er jeg positiv. Er jeg sammen med negative mennesker, så er jeg negativ. Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (impulsiv type).
Jeg fikk diagnosen for litt over en måned siden. Har slitt i mange år med å ikke "passe inn" på flere arenaer. Har "brukt opp" både venner, familie og arbeidsplasser. Det er vel bare flaks at jeg fortsatt er gift. Mannen min har fått gjenomgå mye opp gjennom årene. Har hatt perioder med alvorlig depresjon, og har hatt perioder med ekstem arbeidslyst (arbeidnarkoman). Har hatt mye sinne og frustrasjon, og har irritert meg på alt og alle i perioder. Har også følt mye sjalusi. Har hatt behov for å ha kontroll på alt. Har innbilt meg mye rart, og tilslutt har det blir virkelighet for meg og mere til............
Psykologen som utredet meg sa at jeg scoret på flere av kriteriene for voksne med ADHD, men ikke nok til å få diagnosen. Hun sa også at jeg scoret på flere av kriteriene for bipolar lidelse, men at jeg aldri har vært manisk eller hypoman. En emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse må vel kunne ses på som en mildere psykisk lidelse enn de andre to.
Jeg har startet med Lamictal for å stabilisere stemningsleiet mitt. Jeg føler, selv om jeg er under opptrapping på fjerde uka, at depresjonen er i ferd med å letne. Jeg har hatt en alvorlig depresjon i ca to måneder (med mye anger, skyldfølelse, selvmordtanker og en innleggelse på psykiatrisk akuttmottak). Jeg er sikker på at det er Lamictalen som gjør at jeg føler meg bedre. Jeg bruker/brukte Truxal ved mye uro og tankekjør. Trenger ikke ta Truxal så ofte lenger. Bruker det i hovedsak som sovemedisin.