Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Føler meg så alene

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Føler meg så alene

mai 14 2014 - 14:41
Har akkurat sagt fra meg en plass på frisklivsgruppe. Føler jeg ikke passer inn. Kanskje ikke så rart. Tror jeg var den eneste suicidale der. Men jeg kan ta feil. Er det noe jeg vet sikkert, så er det at det man uttrykker utad kan være helt motsatt av det en føler inni. Jeg har absolutt ingen jeg kan snakke med. Er egentlig tilknyttet psyk pol, men de har ikke kontaktet meg på snart tre uker. Enten synes de jeg bør klare meg sjøl, eller så har de gitt meg opp. Ba om å få en annen terapeut. Hun jeg gikk hos likte best å snakke om seg selv. Jeg kunne like gjerne snakket med en ukjent på gata. Hun er psykiatrisk sykepleier. Jeg føler at jeg trenger en psykiater eller psykolog. Akkurat nå føles det som a. Jeg får hjelp. Eller b. Jeg dør. Dramatisk ja, men jeg har ikke andre valg. Prøvde å ta livet mitt for 23 år siden. Tenkt mye på det i det siste. Hvor mye lettere og bedre liv alle rundt meg ville hatt om ikke jeg hadde klart meg den gangen.
Jeg sliter med penger også. Jobber ikke, så kun aap. Null oversikt over utgifter, null kontroll. Og nå må jeg sikkert avlive hunden min. Jeg har ikke råd til å betale forsikringen. Hun har garantert ørebetennelse. I tillegg halter hun endel. Tror hoften er skadet på noe vis. Kan ikke fortsette sånn, det er dyreplageri. Men hva skal jeg si til veterinæren? Har faktisk tenkt på om jeg skal ta henne med meg når jeg skal ta livet mitt. Hvis jeg velger sjøen i stedet for piller, så kan jeg binde henne fast til meg. På den måten blir jeg ikke alene heller. Og hun slipper å plages mer. Jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg lar dagene gå. Men jeg har en voksen sønn å tenke på. Jeg må ordne alt på forhånd, så han ikke sitter igjen med min gjeld. Hadde jeg ikke blitt funnet av hans far for 23 år siden, så hadde han ikke kjent meg. Nå er jeg livredd for å ha ødelagt ham. En til tider morsom, men også aggressiv og deprimert mamma.
Nå skrev jeg visst veldig mye igjen. Typisk. Men spm er altså, hva skal jeg si til veterinæren hvis jeg drar dit. Man avliver jo ikke en hund på 4 år uten god grunn. Jeg hater dette! Jeg er så glad i den hunden. Hun merker med en gang når jeg er lei meg. Da kommer hun og setter seg i fanget helt uoppfordret. Nå ligger jeg i senga. Da ligger hun klin inntil meg og passer på meg. Verdens beste, klokeste og fineste hund. Hvis noen mener jeg ikke burde kjøpt hund når jeg ikke har råd til å ha henne; jeg fikk henne. I likhet med meg har hun noen skavanker og kennelen kunne ikke bruke henne i avl el utstilling. Så det var enten avliving el gi bort. Jeg kunne ikke si nei. Jeg hadde også færre utgifter på den tiden. Hun har nok reddet meg noen ganger, bare ved å være seg selv. Sønnen min klarer jeg ikke snakke om. Ser allerede dårlig gjennom tårene. Beklager langt innlegg. Tar imot alle gode råd med takk!
Avatar

Hei;-)))

mai 14 2014 - 15:00
Hei vi har nok veldig forskjellige historier og utgangspunkt.
Men har lyst til aa snakke med deg.Du har vært og er sterk det skal du vite ok?
Ser at situasjonen din er vanskelig haaper du vil prate litt med meg.
Det med hunden skal nok bli en ordning paa og du skal IKKE avslutte livet, ok???
Hvis du føler du ikke har noe aa leve for saa tenk som saa at du har en flott frisk sønn.
Lev for ham da vel saa kommer det seg for det finnes alltid løsninger;-)

Skal tenke paa deg og sende gode tanker i din retning.

Haaper vi snakkes jeg har det ogaaa vanskelig og kanskje vi kan støtte hverandre.
Er en mann paa 35 fra Bergen.....
Til forsiden