Jeg føler meg maktesløs.Man trenger dem samtidig som andre også har makta over en fordi de kan jo gjøre som de vil.Det er de som bestemmer.Hva syns dere om dette temaet?

Kjenner til følelsen, men det forandrer ikke realitetene. Som pasient har du både rettigheter og plikter. Du har en plikt til å prøve å bli frisk, men det betyr ikke at behandlerne kan "gjøre som de vil". Er du i tvil om hva de har lov til, kontakt Pasientombudet. (Og gi gjerne en tilbakemelding her om hvordan det gikk, for det skrives det altfor lite om.)

Interresant å diskutere frikar.Her tenker jeg den følelsen av å være liten for behandlere har på en måte makt over oss.De bestemmer veien videre og deres vurderinger har mye å si.Skummelt den makten de har over oss.Så kan man jo si at det er ens valg men er det det egentlig.Når man sliter psykisk har man ikke alltid valg om man vil ha hjelp el ikke fordi man ikke klarer seg uten hjelpen samtidig så blir man så liten.Livet er på en måte i andres hender.det gjelder fysiske sykdommer også.

Jada, man føler seg både liten og maktesløs innimellom.

Men, jeg tror at vi som sliter med psyken ikke bestandig klarer å se vårt eget beste. Jeg vet med meg selv at den angsten jeg har ikke bestandig er reell, den stemmer ikke bestandig med virkeligheten. Men det betyr ikke at den ikke ødelegger for meg. For det gjør den. Fornuft og følelser er ofte på kollisjonskurs. Når jeg sier/føler at "ingen bryr seg om meg" - så er jo ikke det riktig. Noen bryr seg om meg - men når jeg er "nede" så evner jeg ikke å se det.

En behandler, enten det er terapeuten, fastlegen eller kirurgen, må tenke rasjonelt - og ikke la seg styre av følelser. Men vi mennesker må få lov til å ha følelsene våre. Følelsene er reelle når de styrer oss, og de er våre. Og de skal respekteres. Men jeg har erfart at den fagpersonen som tar seg fem minutter ekstra for å berolige og forklare, ofte lykkes bedre med en undersøkelser/behandling enn den som bare "kjører på for å bli ferdig". Vi mennesker er forskjellige, og har forskjellige behov - den fagperson som skjønner det vil lykkes bedre. Tror jeg.

Men, nok en gang, man føler seg liten og maktesløs i mange situasjoner.