Ble nylig ung ufør (psykiske årsaker). Er singel og bor alene. Har blitt så komfortabel med å ikke ha ett liv liksom, at jeg bare venter på å dø føles det ut som.
Det er som om jeg er ferdig med livet mitt. Selvom sånn egentlig så har det bare så vidt begynt. Det er mange ting jeg har hatt lyst til å oppleve, helt siden jeg var barn, men det er alltid noe som stopper det. Enten er det penger som stopper det, eller så er det for krevende for meg å stå i det siden jeg har mye sosial angst m.m.

Jeg har ingen i livet mitt jeg anser som nærme... livet føles dermed enda mer meningsløst..
Vil ikke synes synd i meg selv, men det er nå bare slik det er. Har alltid følt meg alene og distansert fra andre, selv når jeg har vært sammen med noen. Derfor føler jeg meg liksom mer tilfreds av å være alene, for da ER jeg alene og det er ikke bare en følelse mer. Men jeg skulle ønske jeg kunne oppleve hvordan nærhet føles, for det vet jeg ikke om jeg har kjent på før. Tror livet hadde vært bedre da. Men så tror jeg ikke at det er mulig for meg å få kjent på noe sånt! Så da er det heller ingen vits i å være sosial. Prøver å holde ting på stell hjemme, men må innrømme at motivasjonen forsvinner veldig fort når man er så mye alene.. Jeg ser jo egentlig hvordan ting henger sammen, så jeg trenger ingen til å gi meg råd.. ingen trenger å fortelle meg at det vil hjelpe å være sosial, når det er noe inni meg som stenger av den delen som knytter meg til andre mennesker.

Jeg trenger hjelp, men det er ingen hjelp som hjelper. Ingen ser meg. Ingen ser ut til å vite hva de skal si for å hjelpe meg.

Det er mange som er single og bor alene, uavhengig av hvor de får inntekten sin fra. Du har jo ikke færre rettigheter fordi du er ufør, så hva slags hjelp får du?

Det føles for deg at du venter på å dø fordi livet dit er tom og meningsløst..Det er trist tanke og ikke uforståelig du føler det..Hva med å snu tanken (tanker skaper følelser ..en så negativ tanke skaper negative følelser som bremser totalt ditt livs mot og glede)..Hva med å tenke omvendt:Jeg venter på å leve og fylle livet mit med opplevelser og glede?Det høres uoppnåelig ut men det kan bli bedre..hvis du snu tankegangen.Med det første..tenk er det noen i livet ditt fra før som du kan gjennopta en kontakt..legge bort negativitet konflikter bebreidelser stolthet ønsket å holde på sitt og å ha rett( (hvis du har hatt sånne opplevelser før..det er bare destruktivt å ikke prøve endre seg for da endrer seg ingenting i livet ditt heller).Dette bare hvis det er noe i dine relasjoner som ha ført deg ditt.Ikke minst å finne en mening i i hverdagen..hva liker du å gjøre,hvis ikke du vet Finn ut,lær deg noe nytt,kom deg ut på frivilige organisasjoner og delta i noe gruppe der folk møtes for turer i naturen eller en kaffekopp…etterhvert blir du tryggere på deg selv..og kan delta mer..Du kan få besøksvenn gjennom Røde Kors eller Frivilighets sentralen..Gjør noe positiv forandring og det blir lysere..Du lever isolert og da er det lettere å bli negativ og deprimert..og a ikke føle seg bra nok og forsterker den negative spiralen..Snu tankemåten,gå tur,lytt på glad musikk etterhvert og finn smule håp i deg selv til endring..Man håper så lenge man lever..er et utrykk..som viser at mennesker har håp..finn den igjen.Det er bare du som kan gjøre det..Uansett hvor mange hadde heiet på deg..ingen kan forandre ditt ståd sted med mindre du selv gjør noe å forandre det.Det er mange ensomme ,mange uføre..og var sikker at det er og mange som har andre rundt,har familie og likevel føler seg ensomme..Det kommer fra din indre dialog?Bytt dialogen med støttende ord og Finn en mening i hverdagen..Klem og husk du er verdifull .Alle mennesker erdet.Det må vare noen som tenker på deg..var modig og tenk å gjøre selv en innsats å forandre..din situasjon til bedre .:)En brutal sannhet er at det er bare våres egen responsabilitet å føle seg elsket og akseptert..ingen andre kan gi deg den følelse..selvom du skulle ha hatt mange rundt..ikke sikkert man hadde følt det likevel?Fordi det kommer fra at man føler seg ikke bra nok av en eller annen årsak og at mye føles meningsløst..Det er forståelig det er vanskelig med nærhet og hvis du har følt deg avist,ikke forstått osv..men den brutale sannheten er også at det er bare du som kan endre på den følelse og sårbarheten..med å akkurat det styrke tankene dine omvendt..å ikke føle seg avist,tom ,ingen er der.. Det er ikke en status som er der for alltid..og var bevist på at du må selv gjøre forandringer ..for at dt skal bevege deg videre til noe mennigsfullt.Tenk..å besøke en eldre menneske som ikke har noen rund?Vare selv den som gir noe ..og komme seg ut fra den isolasjonen.Skap de..skap en mening skap vennskap ikke føl deg avist..Alle mennesker opplever det..Tenk isteden..at de som ikke er der ..definerer ikke deg ..Stor klem og husk snille deg..DU ER VERDIFULL..gjør noe for deg selv som viser det..Kom ut av isolasjon med å skape en positiv endring ..Frivilighets..hjelpe noe der..det gir deg noe tilbake.:)Hjelp deg selv..det er det viktigste og mest hjelpsomme tingen du kan gjøre for deg selv.Ingen kan hjelpe noen hvis ikke de selv har den motivasjonen å endre ting til det bedre.Følelser er alltid i forandring..du er ikke dine følelser..Du er en menneske som føler noe følelser som alltid forandrer seg..men du er ikke dine følelser..Se til å skape positive tanker som igjen skaper positive følelser..Tenk omvendt..jeg venter på å leve en bedre hverdag..Det skjer med forandre din atferd..det er ikke lett men det er mulig..Se bare på flyktninger som kommer fra krigsområder ,kan ikke språket og må starte på nytt..eller fanger som har innsett hvor feil de levde og jobber hardt med seg selv å forandre livet..Ufør er mange..men du kan delta frivillig i organisasjoner..osv.:)A negative mind does not give you a positive life. Change your mindset in a more positive thinking.:):)☀️Ingen terapi ,terapeut kan fikse oss selv med mindre vi selv har ønske til forandring ..det beste terapi er selvhjelp og bevisstgjøring at du er deg som menneske og ikke følelser som definerer deg bastant som den triste menneske. du er nå ,.fordi tristhet kan bli glede med i forandring..men du som fysisk person er det samme..bare blir eldre..Derfor alle må spørre seg :er det jeg bruker som strategi,tanker,atferd hjelper meg til utvikling eller ikke?Hvis svaret er nei..ikke utvikling da må vi endre strategi atferd måtet vi tenker måtet vi bygger relasjoner ,vi må dempe konflikter,synke murer som vi selv bygger rundt oss? Og relasjoner nært er alltid med friksjoner..Se til å observere deg selv,dine triggere..og bygg styrke å endre sårbarheten i styrke..Dvs..blås i bagateller og tenk lansiktig..isteden..Livet er smerte og lykke ikke bare lykke.I smerte kjenner vi oss selv og fra smerte utvikler vi til lykke..Absolutt ikke lett men absolutt mulig..Kom ut av isolasjon?Bidra frivillig et sted,da blir du kjent med deg selv ..Og stol på deg selv ,du er verdifull og mer en bra nok.Beste hjelpen du kan yte er selvhjelp til å forandre atferd,tanker ..Senk skuldrene litt..du er ikke ingen..du er en menneske..en modig en ..som luftet tankene her som et «rop» på hjelp fra isolasjon.Stor klem ❤️

Utrolig god beskrivelse.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Livet er ensomt. Det er trist og ensomt å gå igjennom livet uten en annen person.

Du er en fantastisk starseed og du er her for å hjelpe andre for å få det bedre. Du er lys for andre men vet det ikke selv. Nå kan du begynne å være lys for andre , husk at alt du tenker og gjør komme tilbake til deg, selvmedlidenhet gjør alt verre.

Gjør en forskjell i verden, gjør verden bedre ved å hjelpe andre.

Vær snill med eg selv.gjør ting som er bra for deg. Hva er den ene tingen du liker best å gjøre som får deg til å føle deg bra?

Universet er som et speil , det du sender ut får du tilbake. Send út kjærlighet og du får kjærlighet tilbake . Men vær tålmodig og aldri gi opp, ting tar tid å komme seg ut av.

Du er her av en grunn , ikke gi opp. Jeg vet det er tøft men du klarer det , det kommer bedre dager.