Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Finnes det en Gud???

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 19:49
Mulig det er forsket på sammenhengen mellom tro og psykisk helse. Det tror jeg det har. Jeg tror jeg så mer generelt at det å ha et formål eller retning i tilværelsen var bra for helsen. Men da behøvde det ikke å være religion. Men om religion gjør godt for de troende eller ikke er egentlig ikke noe bevis for at gud eksisterer. Og vi har sett svært mye elendighet pga religion også.

Hvor fri vilje vi egentlig har har lenge vært et omstridt spørsmål. Og mye lidelse skyldes strukturelle forhold, ikke bare onde handlinger av enkeltmennesker.

Det ondes problem kan jeg egentlig ikke se noen løsning på. Argumentet med fri vilje er ikke tilstrekkelig. Selv om vi sier ondskapen skyldes fri vilje: Hvordan kan en allmektig god gud skape en fri vilje som gjør at person A gjør grusomme ting mot person B? Hvorfor har vi ikke blitt utstyrt med sterkere samvittighet så vi unngår det?

Og hvis det finnes en allmektig gud med en "fasit" på meningen med livet, hva er da vitsen med fri vilje? Det vil jo bare være frihet til å velge feil i så fall. Muligens med slemme konsekvenser ved historiens slutt. Har en gud skapt oss med fri vilje vel vitende om at noen av oss kommer til å velge feil? Skal vi tro Bibelen har han det.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 20:01
Solivente : Syns det er interessant det du mener at vi har et åndelig behov, men at hver enkelt finner ut hvordan de skal få dekket dette.. Det er derfor mange søker opp eller til så mye for å finne mening med livet. Det andre som er nedlagt i oss er vår tilbedelse trang. Den ser vi også tydelig , noe som bare vi mennesker har. Men dessverre, så tilber, (eller for å bruke noen mer vanlig ord) ser opp til, dyrker, eller forguder noe som en ikke kjenner, men som det tror de kjenner det, fordi følelsene overtar, og dermed blir en villedet og kan tro på nytteløse ting , altså avguder. Men tilbake til det åndelige behov som ligger , om så svært dypt i alle mennesker,
altså søke noe som er over oss for å forstå hvem, hva hvor og hvorfor? som har med livets grunnleggende ting å gjøre. Det er dette som de fleste leter etter, men pga. forskjellige påvirkninger, holdninger , fordommer, også videre, leter en ofte på feil sted.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 20:38
Kanakkas 78 : Syns det er mange interessant tanker du trekker frem i ditt siste innlegg.

Du nevner tro. Tro for meg er en leve måte, som har med blant annet å leve etter bibelens prinsipper. Det kan komme til utrykk på hvordan vi behandler andre mennesker, ja hvordan vi oppfører oss, bare for å nevne noe som er lett å forstå. og at det er den beste levemåte. Da betyr det også at bibelen kommer fra gud, altså inspirert av gud. Der får vi svar på alle grunnleggende spørsmål i livet. Også hvorfor det er så mye ondskap, og urettferdighet, og hvorfor gud tillater dette osv.

så nevner du fri vilje. Ja det er absolutt nødvendig å være skapt med fri vilje, hvis ikke ville vi ikke være i stand til å ta meningsfulle valg eller avgjørelser, ellers ville vi være mer som robåter. Eller som dyr som ledes mye av innbygde , eller nedlagte instinkter, som gjør at det de gjør er rett i forhold til balansen i naturen, blant annet. Men vi mennesker ville ikke kunne bli lykkelige uten fri vilje. vi har noe som kalles bevissthet, vi kunne ikke være selvbevisste å ikke ha fri vilje. vi kunne heller ikke vise ekte kjærlighet hvis vi ikke hadde fri vilje. . Den frie vilje er en stor gave, men vi må ta vare på denne gaven selvfølgelig, akkurat som andre verdifulle gaver vi får.

Så nevnte du samvittigheten, ja den er som et barometer, som viser vei må en måte, men den er ikke alltid pålitelig, for den må oppøves. . altså fra fødselen av har vi en medfødt en samvittighet, spesielt barn har en sterk rettferdighetssans, den kan bli nokså svekket med årene. En oppøvd samvittighet vil se farene eller reagere før A dreper eller skader B. Mens en dårlig oppøvd samvittighet ville kanskje først reagere etterpå sine gale handlinger, hvis en ikke er helt avstumpet da.. eller er det man kaller for å ha brennemerket sin samvittighet. Men feil vil en komme til å gjøre uansett, men det trenger ikke å bli det katastrofale, men viljen eller å være ydmyk til å innse sine feilgrep er viktig
Avatar

Guds eksistens

okt 2 2015 - 22:45
Jeg tror Gud finnes. Vi lider mye, men det er gener, arv og miljø. Jeg har selv arvet gener fra begge mine foreldre, og er veldig syk psykisk. Jeg tror dette har ingenting med Gud å gjøre, bare med oss mennesker å gjøre. Når jeg lider, og det gjør jeg hver dag, så vet jeg at vårt sjels liv etter dette blir totalt annerledes, vi kan ikke begripe det. Og jeg tenker akkurat det :)
Avatar

re

des 25 2015 - 14:41
Mennesker spekulerer om eksistensen, inkludert meg selv. Men som min lege sier så vil man aldri finne svaret på hvorfor vi lever og hvorfor vi en gang går bort. Det eneste som er sikkert er at vi blir født og at vi en gang dør. Jeg har vært igjennom alvorlig psykisk sykdom. Har vært psykotisk, paranoid, og er i dag bipolar. At jeg ble frisk er og vil alltid være utenfor min evne til å forstå. Har reflektert over det den siste tiden. Jeg tror at jeg har en engel som våker over meg. Det er min tro i dag. Synes dette er en interessant diskusjon. Dette var mitt bidrag så langt! Og de som eventuelt skulle kommentere mitt innlegg: ikke kall meg en hjernevasket tulling eller en idiot eller hva det måtte være. La oss være voksen og diskutere normalt. Takk for meg i denne diskusjonen. Enn så lenge.:-)
Avatar

Lammet av eksistens

feb 24 2016 - 20:44
Hei. Jeg har satt meg fast i tanken:

Gudeteorier.

1. Det finnes en skaper, og han skapte dette universet, og kanskje flere, av kjedsomhet. For å ha underholdning for seg selv. Gud er hverken ond eller god. Gud er alt. Også en sadist. Og gud syns det er god underholdning både å se oss lykkelige og fortvilet.

2. Det finnes flere skapere, og de har konkurranse om å skape den beste, morsomste, mest komplekse verden.

3. Det finnes en gud, og det finnes et liv etter døden. Men for at vi skal kunne være i stand til å sette pris på det forløsende med en himmelske herlighet så må vi først leve i uutholdelig smerte, som jo livet er. Vi får av og til små glimt av lykke og skjønnhet for å unngå at vi ikke alle bare begår kollektivt selvmord. Mennesker lider seg igjennom sult, krig, sykdom, tortur. I I-land der sult og krig er borte, og sykdom er kurert eller i det minste lindret, så får vi sinnslidelser som angst og depresjon for at mennesker skal oppleve nok smerte til å sette pris på himmelen. Jo mer smerte i et menneskeliv, jo bedre. Meningen med livet er altså smerte. Og konklusjonen bør da være å fremprovosere så mye smerte i eget og andres liv som overhode mulig. Denne konklusjonen er kjip og veldig destruktiv. Jeg klarer ikke å lage smerte i andres liv, fordi jeg har empati, men jeg klarer ikke å aktivt gjøre så veldig mye godt for andre heller.

4. For lenge lenge lenge siden delte gud seg opp i uendelig mange biter. Og disse bitene ble universet. Derfor er gud i alt og alle. Alt er gud. Men fordi gud er i så uendelig mange biter så husker ikke gud seg selv. Gud har ingen bevissthet lenger. Når den siste solen har sluknet, og hele universet går til grunne, da vil igjen alt bli samlet, og gud vil igjen bli til gud. Deretter vil gud igjen gjenta den samme prosessen. I det uendelige.

5. Jeg prøver å finne en teori som konkluderer med at det er viktig å være snill og god, og at jeg bør prøve å gjøre meg selv og andre så lykkelig som overhode mulig, men jeg finner ingen logisk grunn for det. Bortsett for at jeg kan potensielt bli straffet av gud hvis jeg ikke prøver. Straffet med for eks. Helvete.

6. Det finnes ingen skaper, og da forstår jeg ingenting.

Som dere skjønner har jeg satt meg fast i en ganske deprimerende eksistensiellt vakum, Og jeg klarer ikke å forholde meg "normalt" til verden og menneskene i den. Noen som har andre teorier, evt. en måte å glemme slike tanker på.
Avatar

Re; Finnes det en gud??

mars 1 2016 - 19:59
Ein teori seier at gudstru og religion er ein måte å få spreidd eigne gener på. Der er i alle høve nok av folk som kombinerer gudstru med tru på at dei sjølve har overlegne gener som for all del må spreiast og vidareførast, Religion er også nyttig til å setje saman eit samfunn der folk kan sette til side den kortsiktige eigennytten. Det ser vi av at kynismen tek over der religionen før rådde.
Trass i desse spekulasjonane er det godt å tenke at der kan vere noko meir enn det vi ser og sansar. Men det går ikkje an å leve altruistisk, og det gir ikkje god meining å skremme med evig fortaping fordi vi vil leve godt i det einaste livet vi kjenner.
Avatar

@hvitebyen:

mars 2 2016 - 12:04
@hvitebyen: har du forsøkt den vitenskapelige metoden? Vitenskapen og teknologien har kommet så langt i dag at vi finner ut av det meste, hvordan ting har oppstått og henger sammen. Årsak og virkning. Søken etter fakta og ikke bare akseptere at "sånn er det".

Livet og eksistensen er fullt av mysterier og vi vil nok aldri finne svar på alt, men når alt kommer til alt, er det individet selv som bestemmer hva det vil tro og føle på. Virker som du også sitter fast mellom de to "verdenene", dvs. en agnostiker.

Det er jo et veldig bredt og spennende tema dette her. Kan ta kontakt hvis du vil prate mer i dybden. :)
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

mars 10 2016 - 23:49
Nei,det gir ikke mening å skremme med helvete, og det er heller ikke noe jeg tror så mye på.

Jeg tror det jeg sitter fast i er en eksistensiell depresjon. Når en ikke finner veien i eget liv er det ofte naturlig å begynne å gruble for mye. Og det agnostiske "livssynet" kommer jeg nok alltid til å ha. Det føles ikke naturlig å konkludere med noe som det overhode ikke er mulig å finne svar på. Jo mer jeg tenker på det, jo flere "mulige teorier" kommer jeg opp med. Og det er jo egentlig ganske tullete å lage teorier om noe som jeg ikke har begrep om eller innsikt i.

Men likevel, så er det vi kaller virkelighet så sært at jeg har vanskelig med å bare være i den uten å tenke at virkeligheten er rar. Eksistens er veldig rart, og bevissthet om egen eksistens er enda rarere. Så det å tenke at "sånn er det", det gjør jeg aldri, for alt er flytende og usikkert, og hva som egentlig er virkelig og sant er ganske subjektivt. Selv om mennesker desperat prøver å finne en objektiv sannet og en felles virkelighetsforståelse.
Avatar

finnes Gud? finnes ikke Gud? hvem vet.....

mars 12 2016 - 14:10
og det som egentlig blir litt fortvila når man ikke finner noe skikkelig svar, det er kanskje at man føler seg så alene? At man føler ingen forstår, særlig ikke de som kommer tråkkende med bastante svar, at slik er det. Så vil man gjerne føle tilhørighet et sted, men hvor? Jeg opplever ofte at tilhørighet er basert på felles meninger og felles virkelighetsoppfatning, jeg skulle ønske at vi oftere kunne basere fellesskap og tilhørighet på det å undre seg sammen....fordi når det kommer til stykket, så er det jo ingen som egentlig vet om det finnes en Gud eller ikke, det er jo derfor det heter tro. Det er mye vi ikke vet, og vår forstand/intelligens rekker ofte ikke til. Ja, livet er et mysterium, er det "survival of the fittest", eller finnes det en Gud som har en plan bak det hele......? Jeg tror noen ganger det ene, og andre ganger det andre, de siste årene har jeg vel tenkt at det ikke finnes noe, alt er bare kaos og tilfeldigheter, men likevel så er det jo noen systemer og strukturer i alt dette kaoset. Så synes jeg også at det er altfor trist å ikke tro på noe utenom meg selv, veldig trist dersom det ikke er noen mening og plan bak alt sammen. Derfor har jeg i det siste prøvd å si til meg sjøl: Vel, kanskje det finnes en Gud, tross alt? Kanskje jeg skal prøve å tro at han finnes? Kanskje jeg blir litt gladere og tryggere da.....
Avatar

Gud.

mai 12 2016 - 19:36
Du spør deg selv om gud finnes fordi du lider....ja?
Og du søker mening?

I lidelse ser vi ingen mening ikke over lang tid i hvert fall og mitt syn er at Gud er ett menneskapt fenomen og at det kun finnes en følelsesløs universell bevissthet.

Livet maa leves og overleves saa man maa forsøke ha det fint paa veien med minst mulig smerte.Motgang kan gi erfaring og det trenger vi alle, men ikke for mye over lengre tid.

Nei, Gud finnes nok ikke!


Mvh

En som har kjempet med alvorlige helseplager hele livet og som har reflektert nok.....Iamwethepeople.
Avatar

bli kjent med seg selv først , elsker seg selv først og la andre og Gud være i fred , kan vi ikke danne en møte plass hvor det handler bare o...

nov 6 2016 - 12:23
Hei alle sammen ,
vi som lurer om Gud finnes , kan vi ikke lage et møteplass hvor vi kan møtes for å blir kjent en hver med seg sev , snakke , ler , spise , danse , gråte , ha det hyggelig noen timer . gå på tur synge , gjør andre ting , De som er interessert kan gjerne ta kontakte med meg . At vi lar Gud og andre være i fred , at fokus blir bare "meg selv" ha fellesskap med seg selv uten at andre bry seg . jeg invitere noen her hvis dere har lyst jeg kan skaffe en sånn måte plass med navn " bli kjent med seg selv"
Til forsiden