Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Finnes det en Gud???

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Finnes det en Gud???

mai 13 2013 - 13:10
Dette er vel noe mennesker har grublet over alltid, og jeg antar det ikke gjelder så mye mindre for oss som sliter med nervene. En innfallsvinkel kan være å stille spørsmålet om det finnes en Gud gitt at det er så mye lidelse som det er i verden, inkludert i mitt eget liv.

Hva tror du, finnes det en Gud?
Og kan en gudstro være noe som hjelper på psyken?
Avatar

Nei

mai 13 2013 - 13:23
det er bare et eventyr i mine øyne, men jeg er helt sikker på at vi har et åndelig behov som vi trenger å dekke. Hvordan folk dekker det behovet er opp til hver enkelt.
Avatar

Lidelse..

mai 13 2013 - 13:25
Er jo en ting men jeg mener at ondskap er noe som ligger i mennesket og at ingen andre kan ha ansvaret for det. Enkelte av oss har et så alt for stort ego og kan la seg tilfredsstille av makt og penger.
Avatar

Tro og tvil.....

mai 13 2013 - 14:42
Fint at dette temaet blir tatt opp.
Jeg har to venninner som taler veldig for at bare jeg får Gud i hjertet mitt så vil jeg føle glede og få det godt med meg selv. Skulle så inderlig ønske det var slik. De ber for meg og jeg ber selv, prøver å tro på at det vil hjelpe. Det er ikke lett, men jeg har mistet troen på at det finnes hjelp i psykiatrien, så noe må man jo ha å tro på da.....
Vet jo om folk som står frem og sier de er blitt frelst fra f.eks. alkoholisme eller stoffmisbruk, noe som vel som regel starter med psykiske problemer av ulik art.
Det er jo som kjent mye mellom himmel og jord som er vanskelig å forstå, så jeg har stor tro på at det er noe, men hva det er, det er jo det store spørsmålet da.
Jeg personlig føler trøst i troen.
Avatar

om tro

mai 14 2013 - 11:11
Det jeg mener, er at en gudstro eller forsåvidt tro på envher kraft eller ånd som er istand til å hjelpe, kan være positivt i seg selv. Altså en slags placebo-effekt, "tro kan flytte fjell".

Spørsmålet deretter er om det faktisk finnes noe slikt som en Gud, eller om det bare er fantasi. Her er jeg agnostiker, jeg vet altså ikke. Jeg har uansett sluttet å tro på Gud som en person, da person er noe veldig menneskeskapt og kjønnsbestemt. Men mer som en slags kraft kanskje, som kan gi styrke. Og jeg kan ikke se at en bestemt religion har funnet kjernen i disse tingene noe mer enn de andre. Kanskje søker de alle mot det samme?
Avatar

Ditto :)

mai 14 2013 - 11:25
Jeg vet det kan høres rart ut men for meg så finnes det en universal kraft. En kraft som noen velger å feks kalle Gud. Det handler om å finne sin egen oppfattning av hva "dette er for å kunne få dekket sitt eget åndelige behov.

De aller fleste av oss har nok gode samtaler med folk som har gått bort og jeg tror mange tenker som meg at de femdeles er med oss på et vis :)

Jeg tror på et liv etter døden, kroppen dør mens sjelen er uendelig. Hvorfor jeg tror på dette vet jeg ikke helt, sånn er det bare og det gir meg god støtte og en trygghet igjennom livet :)
Avatar

Sol

mai 14 2013 - 11:36
Ja jeg tror også at vi på en elleer annen måte fortsetter å eksistere etter den fysiske døden. Tanken på at det plutselig bare er 100% slutt er veldig tung. Så har jeg også opplevd ting som gjør at jeg har begynt å tro på dette. Men det blir for personlig å komme innpå her.
Uansett så tror jeg mer på livet før døden enn etter døden, for å sitere humanetikerne. Hva som kommer etterpå har vi ikke kunnskap om, men det som skjer før, er noe annet. Vi lever her og nå og må gjøre det beste ut av det :)
Ikke alltid like lett dog, med nervene i høyspenn...
Avatar

Gud

mai 14 2013 - 15:10
Jeg skjønner at folk stiller spørsmål ved Guds eksistens når de ser mye lidelse. Samtidig må en huske på at det onde og det gode er gjensidig avhengig. Hvis det ikke fantes onde handlinger, ville det heller ikke finnes gode handlinger. Kun handlinger. Vi er avhengig av det ene for å kunne kjenne igjen det andre. Kontrasten skaper perspektivet.
Uten lys, intet mørke. Kun "det som er". Uten okkupasjon, ingen frigjøring. Uten kjærlighet, ingen sorg.

Gud, med stor G, må nødvendigvis romme alt sammen. Alt det gode, alt det onde. Alt det meningsfulle, alt det meningsløse. All historie, all fremtid. Gud med stor G må være evig og uforanderlig, og samtidig uendelig autonom.
Det faktum at allting faktisk ER, at det er skapt noe som heter eksistens, er det som tipper kjøttvekta i retning av at Gud grunnleggende sett er god, ikke ond.

Det er en litt teoretisk øvelse, dette. Og jeg skjønner at "nødvendigheten" er til liten trøst for dem som sliter med kroniske plager, eller lignende!

Selv er jeg agnostiker. Jeg vet ikke om Gud fins. Jeg har ikke helt gitt opp tanken om Ham/Henne. Men jeg tror heller ikke jeg kan forvente en aktiv og hjelpende hånd med det første. Jeg tror ikke på skjebnen. Jeg tror jeg først og fremst må ta i bruk de redskaper jeg allerede har fått utdelt. Kroppen og sjelen. Og så gjøre det beste ut av det: Forsøke å utgjøre en forskjell, om enn bare bitteliten, i riktig retning.

Og så får den evige dom bli som den blir.
Avatar

tro

mai 14 2013 - 16:09
Selv tenker jeg at tro er noe som ideelt sett bør være hva man kommer til når man først har gransket hva vi kan bevise (det immanente, dennesidige), det vi stort sett kan være enig om, deretter gjør man seg opp en mening om de beste forklaringene utover det vi kan måle og veie. Vi kan fange opp utrolig mye av virkeligheten gjennom vitenskapene, men det er fortsatt mye som vitenskapene ikke kan svare på (det transendente kan man si). Deretter kan man gjøre seg opp en mening om hva som er fornuftig/ gir mest mening (sier ikke man må være vitenskapsmann for å tro).

Jeg tror man som menneske har en form for "tro" eller religion uansett (for å være en ateist (i betydningen av at det ikke finnes en gud eller noe transendent/ religiøst) eller agnostiker, må man fortsatt gå utover det vitenskapene kan svare på (de kan svare på utrolig mye men ikke alt). Evolusjonsteorien (som jeg er overbevist om) gir oss mange svar på hvordan ting har utviklet seg, men ikke hva som ligger bak (man kan på en måte si at det er sett fra en dimensjon). Er det noe utenfor som har styrt/ styrer den? Det er mange sider ved det dypeste av det menneskelige sinn hvor biologi, nevrologi etc. kommer til kort etter min mening.

Selv om det i terapi er viktig, bra og godt å gå dypt inn i vårt eget sinn, er det etter min mening også godt å kunne forholde seg til en objektiv størrelse utenfor. Det er bra at man i psykiatrien (kanskje spesielt i akutt-psykiatrien) har fått øynene opp for at religion/ spiritualitet kan bety utrolig mye for et menneske og være en styrke midt i en livskrise.

Om jeg skal være veldig personlig kan jeg si at for meg et det et kristent gudsbilde som gir mest mening/ virker mest fornuftig når jeg går utover det som vitenskapene ikke kan svare på.
Avatar

litt personlig

mai 14 2013 - 16:35
Våger igjen å være litt personlig. Jeg har slitt mye psykisk over flere år. For meg er ikke min tro noe som innebærer å bli spart for problemer. Har vært veldig dypt nede. Aldri forventet at min tro skulle være noe som skulle fri meg fra lidelse. Eller at det skulle være betinget av å "tro nok". Likevel har troen "i mine dype daler" vært noe som har vært et "det går hit, men ikke lenger" (vanskelig å forklare). Troen var for meg noe som ga meg styrke da jeg var dypest nede. Noe som var ekstra nært. Noe som ga trøst. Forandret selvfølgelig ikke det faktum at jeg hadde det fryktelig vondt. Man skal snakke sant om det vonde. Ikke noe vits i å ignorere det eller skulle pynte på det. Ble litt for mange positive "tilfeldigheter" da jeg var innlagt til at det etter min mening kunne være "helt tilfeldig".

Når det gjelder "det ondes problem" er det noe som er vanskelig å fatte fullt ut. Det kan være en forklaring, men må aldri bli noen unskyldning for menneskers ondskap. Om det skulle være en unskyldning for våre handlinger ville man ende opp med et menneskesyn hvor våre handlinger er (forut)bestemt (et deterministisk menneskesyn om man vil).
Avatar

Lidelsens problem

mai 15 2013 - 12:57
For meg er det lidelsens problem som gjør at jeg ikke kan tro på en Gud. Men da må jeg legge til at jeg med "Gud" mener det klassiske gudsbildet vi finner i de monoteistiske religioner som jødedom, kristendom og islam: Nemlig en personlig Gud som er allmektig (kan gjøre hva han vil) og uendelig god. Det er umulig for meg å akseptere at det finnes noe slikt, når vi ser hva som skjer rundt i verden. Det er nok å slå på dagsrevyen.

De som finner en løsning på lidelsens problem, altså hvordan en slik Gud likevel kan finnes, spanderer jeg en kake på :)
Avatar

:)

mai 15 2013 - 13:51
Da er jeg så frekk at jeg tør påstå at du skylder meg ei kake ;)
Avatar

Sol

mai 15 2013 - 14:22
Ja da venter jeg på at du skal løse problemet da.... :)
Avatar

lidelsens problem

mai 15 2013 - 14:40
Jeg påberoper meg ikke å løse problemet eller ha svaret. Som mennesker har vi en fri vilje (noen vil si den er helt fri, andre at den i stor grad er fri, premissene kan diskuteres). Vi er ikke skapt som roboter. Vi kan velge det gode eller det onde. Det er prisen man må betale for vår frie vilje. Hvis vi bare var styrt av biologi (gener, arv osv.) ville det være vanskelig å tenke seg at vi må stå til ansvar for våre handlinger.
Avatar

:)

mai 15 2013 - 16:07
Evnen til å endre ting til det gode ligger i oss selv.
Avatar

...

mai 15 2013 - 21:59
Ser ut som referanser til "den frie vilje" er et forsøk på å løse lidelsens problem. Vel, om så er tilfelle, er jeg ikke enig. Denne løsning har vært forsøkt av teologer og filosofer, men jeg synes ikke den er tilfredsstillende. Om den så løser noe, løser den kun tilfeller av lidelse der det er snakk om menneskers ondskap. Den forklarer ikke de ufattelige lidelser som ligger bak naturkatastrofer og sykdom. Tenk på spanskesyken f.eks, 35 millioner mennesker revet vekk av et lite virus så lite at du ikke kan se det engang. Det er klart en allmektig gud kunne hindret viruset i å oppstå, og hva dette har med menneskets frie vilje å gjøre kan ikke jeg se.

Jeg anser fortsatt problemet som uløst, og dermed sannsynligheten for at en god og allmektig gud eksisterer for å være særdeles liten.
Avatar

Hmmm

mai 16 2013 - 05:40
Jeg kan ikke bruke ordet Gud, men jeg kan bruke ordet kraft isteden. Jeg tror at det finnes en universel kraft som er uendelig god bare vi mennesker lærer oss å bruke den.

Du lager verdensbildet ditt så enormt stort Kamelen. Hvordan skal du som en person ha en løsning for alt og alle? Set er en umulig posisjon...

For meg handler det om at vi må begynne med oss selv for andre kan vi ikke forandre, det må de ta ansvar for selv.

Den dagen vi tar ansvar selv og velger å leve i kjærlighet til oss selv og alt rundt oss, da gjør vi verden til et bedre sted å være. Vi har en enormt kraft i det å gi av det gode i oss og når vi gjør det så sprer det seg videre. All godhet og glede smitter.

Så på den måten mener jeg at jeg har løsningen på alt det vonde. Det blir jo fullstednig uhådterlig å tenker på all verdens lidelse, ved å fokusere på det så vil man jo spre negativitet og nag... Vi kan bare gjøre noe for oss selv og de som er i nærheten av oss. Ta ansvar å gi noen en klem eller et smil :)

Antagelig så forstår du ikke hva jeg mener, men jeg har forsøkt å forklare så godt jeg kan. Gjør deg selv åpen for det gode, sug det opp som en svamp å spre det videre :) :)

Avatar

Sol

mai 16 2013 - 09:27
Jeg har ingen problemer med å være med på det å spre godhet, og jeg mener jeg gjør min innsats i verden i så måte. Men det er ikke dette lidelsens problem handler om. Lidelsens problem er et filosofisk/teologisk problem slik jeg formulerte det tidligere. Jeg har lett etter en løsning i mange år, men har hittil ikke funnet det. Heller ikke her på forumet ser det ut til å være noen med en adekvat løsning.

Synd, for jeg spanderer gjerne en kake om så skulle hende... :)
Men mens vi venter på en løsning, kan vi jo såvel spise kake som gjøre det beste ut av livet. Og det gjør jeg :)
Avatar

Hva er godt nok?

mai 16 2013 - 10:08
Er det selve eksistensen av lidelse per se som er problemet, kamelen? Eller er det mengden av lidelse?

Hvis det er det første, klarer jeg ikke svare bedre enn mitt forsøk tidligere i tråden.

Hvis det er mengden av lidelse, så blir det naturlige oppfølgningsspørsmål til deg: Hva er egentlig godt nok? Hva er en akseptabel mengde lidelse? Hvor mye lidelse kan du akseptere for igjen å tro på en Gud?
Avatar

Jeg

mai 16 2013 - 10:13
mener at lidelse har en hensikt, sykdom kommer når vi trenger det. Lidelse skal få oss til å søke noe bedre, det dytter oss videre mot et mål. Vi er her for å lære alle sammen og om alt bare hadde vært fint og flott så hadde vi mistet perspektivet på livet.

De vonde følelsene våre har også en stor verdi, for vi er laget sånn og livet er sånn at vi skal igjennom vår smerte alle sammen.

Ingen motstand ingen fremgang. Det finnes ingen stor Gud som råder over det hele, det er vi menneskene som råder og som er herre over egne liv.
Avatar

JustDoIt

mai 16 2013 - 11:56
Det er vel begge deler, både mengden lidelse og styrken, og i tillegg at den er så ulikt fordelt. Noen får lite, noen får alt for mye. Noen lider så mye at de ikke orker å leve lenger. Jeg nevnte spanskesyken som et eksempel. 35 millioner mennesker revet bort, og med de etterlatte gråtende igjen. Kan en god gud virkelig tillate noe slikt, når årsaken var et lite virusmolekyl som guddommen enkelt kunne fjerne, gitt sin allmakt? Nei, jeg kan ikke tro det. Da virker det langt mer rimelig å anta at en slik gud ikke finnes. Altså at det kan være en gud, men at denne guden enten er dirkete vond eller likegyldig.

Eller: At noe sånt rett og slett ikke finnes. Jeg mener det.

Hva med deg - tror du en god og allmektig gud finnes? Isåfall - hvordan forklarer du da denne verdens lidelser?
Avatar

Sol

mai 16 2013 - 12:01
Du skriver at du "mener at lidelse har en hensikt, sykdom kommer når vi trenger det."

Vel, hvem er det som bestemmer hva vi trenger av sykdom og lidelse, og definerer hensikten? Er det noe utenfor oss selv eller er det bare oss selv?

At "sykdom kommer når vi trenger det" finner jeg ikke å stemme med virkeligheten jeg ser rundt meg. Til det rammer sykdom alt for tilfeldig og brutalt. Det virker i det hele tatt som det er en veldig tilfeldighet over disse tingene, hvem som rammes. Det er nok en indikasjon på at det ikke finnes noen styrende makt i det hele.
Avatar

Tror

mai 16 2013 - 13:55
nok ikke jeg klarer å forklare deg hva jeg mener siden vi er på så ulike steder. Greit å ha meninger men for meg så virker det som du bare er ute etter å konstantere at verden er fæl, dette er jeg ikke enig i.

Husk på det at de som går igjennom alvorlig sykdom eller krise ofte lærer utrolig mye og får et rikere liv i etterkant, kanskje de fikk denne belastningen fordi de skulle lære seg å sette pris på livet på en annen måte?

Jeg tror det er sånn at vi alle er her for å lære noe og å utvikle oss videre på forskjellige plan, noen må ha det røffere for å lære mens andre ikke behøver så hard skyts for å komme seg videre i uviklingen, der målet er å leve så mye som mulig i harmoni med seg selv.

Jeg tror ikke en opplever harmoni med seg selv ved å fokusere på alle verdens ellendighet.
Avatar

Sol

mai 16 2013 - 14:11
Du skriver:
"Greit å ha meninger men for meg så virker det som du bare er ute etter å konstantere at verden er fæl, dette er jeg ikke enig i."

Da har du misforstått, eller du konstruerer en stråmann. Jeg har iallefall aldri hevdet at verden bare er fæl, det er mye bra som skjer også. Hvis du leser det jeg skriver i sammenheng, istedet for bare å dra ting ut av sammenheng, så tror jeg du skjønner hva jeg mener. Hvis ikke så tror jeg vi står på så forskjellige steder angående disse tingene at vi ikke skjønner hverandre. Og det er kanskje like greit.
Avatar

Mye

mai 16 2013 - 17:08
mulig det.. Jeg synes uansett at det er et interresant tema, men ser jo at det på et vis er så komplisert at det kan være vanskelig å diskutere..

Jeg leser at du lurer på om det finnes en Gud, på det spørsmålet har jeg svart nei. Jeg forstår at du ser ting i en større sammenheng, men jeg mener at det er lite nyttig. Man kan ikke ta inn over seg eller føle ansvar for all verdens lidelse for det rår ingen med. Jeg får inntrykk av at du hele tiden stiller spørsmål, men når du får svar så konkluderer du selv med at det ikke finnes noe å tro på, det er for meg en negativ vinkling.

Mye mulig vi "prater forbi hverandre, jeg vet ikke... Jeg prøver å formiddle at det eneste vi kan gjøre er å forsøke å skape det gode selv. Vi må ha tro på en god verden og håp om at alle kan gjøre en forskjell ved å gi det beste av seg selv. Jeg tror ikke det finnes noe Gud som styrer ting, jeg tror som sagt det er vi menneskene alt står på. Det gjør jo ikke du heller som jeg forstår, men det kan se ut som at du har en slags skuffet holdning fordi du kanskje hadde et håp om at det var sånn, eller?
Avatar

Sol

mai 16 2013 - 17:36
Jeg tror vi snakker forbi hverandre, og jeg mener at du i tillegg ikke ser sammenhengen i det jeg skriver. Din oppfatning av at jeg har en "negativ vinkling" bryr jeg meg lite om. Jeg er opptatt av å finne ut av hva som er sant eller ikke sant og om noen finner det "negativt" er ikke det mitt problem.

Når det gjelder håp om det finnes en supersterk overnaturlig entitet som kan komme og fixe på alle problemene i verden, slik de religiøse drømmer om, så er det klart det hadde vært kult det. Men jeg kan ikke se at det finnes grunnlag for å anse en slik entitet å være eksisterende. Nei vi mennesker må nok gjøre jobben selv. Det er vår skjebne og vårt lodd. Ser ut som om vi er enige om akkurat den saken.
Avatar

Ja

mai 16 2013 - 18:20
men kanskje vi ser likt på saken da. Jeg har tro på en kraft men at den kraften er oss mennesker og ikke en eller annen Gud, Jehova el. Jeg har tro på healing og at vi kan bruke våre krefter til å hjelpe oss selv og andre. For meg er alt energier.

Tema lidelse er tung og sammensatt, men jeg har sett så mye av den å har lært meg med tiden at vi alle må igjennom vår del. Det er ikke sånn at vi bare har det godt igjennom livet, det er det vel ingen som opplever.

Nei kanskje du ikke er negativ, men at jeg tolket det sånn. Jeg oppfatter at du fokuserer på at det er så mye fælt i verden, og jo det er jo det, men hva kan vi gjøre annet enn å gjøre det beste for oss selv og de vi møter på vår vei...??? Lager man seg et verdensbilde som er for stort og omfattende så tror jeg det bare skaper frustrasjon.. Og kanskje jeg er litt farget akkurat nå siden jeg har hatt besøk av Jehovas vitne som ville advare meg mot at syndefloden snart kom og at jeg måtte vie meg til Jehova visst det skulle gå bra med meg... Jeg ser mye bra i religion men jammen meg så er det mye dritt også!
Avatar

...

mai 16 2013 - 18:26
Jeg har funnet ut at det er tre ting som virkelig kan gjøre mennesker tussete: Penger, makt og religion.

Dermed ikke sagt at hverken penger, makt eller religion i sin alminnelighet ikke kan være bra i passe mengder. Men det kan gå så aldeles i knollen på enkelte.

Når det gjelder Jehovas vitner, så handlet du hensiktsmessig - jeg hadde gjort det samme. Der er det liten vilje til dialog, det handler mest om monolog.
Ønsker deg en fin kveld fortsatt - nå logger jeg av :)
Avatar

Nothing fails like prayer

juni 9 2013 - 15:14
Et utgangspunkt vil alltid være å definere hva en gud er, siden det finnes 100-vis av definisjoner og guder. Hvilke egenskaper denne i så fall skulle ha og om det lar seg gjøre å demonstrere at denne faktisk finnes utenfor ditt eget hode og kan gjøre noe fra eller til. Siden dette aldri har blitt demonstrert og ingen "mirakler" er bekreftet eller har fått nobelpriser er det grunn til å være skeptisk.
Om det er bra for psyken, vel man kan med letthet hevde at å lyve til seg selv ikke er en fruktbar strategi selv ikke om man tror eller ønsker å tro på det selv. Thoughts inform Your actions.


Avatar

Ja det finness den Herre Gud

juli 26 2015 - 13:13
Gud er bare Gud , Han som gav oss den frie valg til tror og ikke tror til Han. Han som ikke dommer, Han som altid huske oss at god er god, Han som altid varsel før Han straffe oss, Han er altid god, vi bor I en verden hvor vi er altid straffe, domme på grunn av noe gange vi huske ikke til å gjøre det rett... Vel vel Gud er rett og god derfor Han er Herre Gud. Lit gaven (Deuteronomy 28:1-24
Avatar

Gud?

juli 30 2015 - 00:21
Naturen det er det som er Gud og den kan være naadeløs.
Avatar

Klart det! Uten tvil!:)

juli 30 2015 - 19:10
Ja, det finnes en Gud.

Jeg tror på Gud. Jeg er ikke skeptiker av natur og selv om det virker som jeg er religiøs, så er jeg egentlig ikke det, i den forstand. Jeg er åndelig/ spirituell :)

Det er medfødt: enten er du en person som tror, eller så er du det ikke!. Enkelt og greit.. Som Justin Bieber sier: Im a Believer!:-):)
Avatar

Justin Bieber?

juli 30 2015 - 19:36
Naa ble Gud fornærmet Caroline 33 haha.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

juli 31 2015 - 21:04
Wethepeople; hehe...neida! måtte jo skrive noe morsomt på slutten, ellers blir det jo litt kjedelig...
Men jeg sammenlignet ikke Justin Bieber med Gud...så det er stor forskjell;-) :)

P.S
Justin Bieber tror på Gud og er ikke sjenert for å si det; det synes jeg er ganske fint:)
Personlig tror jeg ikke Gud er bundet til noe religion; Gud er den hellige Ånd:) Er man åndelig så får man kontakt med Gud. Gud er ikke Katolsk, protestant, jehovas vitner eller annet, Han er åndelig og er der når du trenger ham. Men er du skeptisk av natur så går du glipp av det..tror jeg. Hvem vet..?
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 6 2015 - 00:55
Marius22:
Håp er livets kjerne.

Trist å høre at du ikke tror på noe ..virker som du ikke tror på noe eller noen?

Religion er noe menneskene har funnet på; masse leve-regler osv.. men å være åndelig og tro på Gud, er noe helt annet. Tror du har missforstått litt..håper du tror på deg selv, ihvertfall...ellers er du virkelig..LOST
og det er godt ment;) ville bare gi mitt synspunkt:)
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 6 2015 - 21:17
Jeg er enig med deg at det får være opp til hver enkelt å tro på noe eller ikke.

Det viktigste er å være fornøyd med seg selv og måten man ønsker å leve og takle livet på.
Det er mange alternativer der ute eller bedre sagt, hos oss selv; enten det er å drive med yoga eller sport, hjelpe andre eller bare finne ut hva som gjør deg lykkelig:)

Avatar

Enig med Marius.

aug 6 2015 - 21:32
For hvor i h..........er GOD naar we need han altsaa u see?
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 8 2015 - 00:06
Marius22:
Nettopp, det er veldig individuelt hva som føles riktig:) det er best å føle magefølelsen og ikke hva alle andre mener og tenker når det kommer til dette med å tro:)

God helg:-):)
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 8 2015 - 14:22
;-) :)
Avatar

Fins det en Gud?

aug 9 2015 - 14:29
De som ønsker kan lese visdomsord og kloke ord som følger, og sannheten forstår du når du leser hele dette innlegget, du vil dermed være nærmere den rette veien om du aksepterer det eller ikke, dog vil jeg si at det er ingen tvang i noe av det jeg kommer til å skrive under her, jeg snakker bare sannheten som er klargjort og bevist (send melding privat om du ønsker bevis på sannheten utover dette), så de som vil kan lese det og de som ikke vil, til dem har jeg en ting å si: "Vennligst ikke spre hatefulle ytringer om noe dere ikke har viten eller kunnskap om. Spre istedet kjærlighet og vennskap og vennlighet. Takk for det på forhånd. :) ";

Det at det fins ondt eller fattigdom i verden er en veldig dårlig unnskyldning til å ikke ville tro på Gud, dette er å være arrogant og ulydig, og utakknemlighet.

Fattigdommen kommer blant annet av at menensker (enkelte myndighetspersoner) i autoritet er korrupte og har onde hensikter for sin befolkning. Dermed når det ikke fram nok mat eller mat i det hele tatt til de trengende, de onde bryr seg nemlig ikke om andre, de som er onde mot seg selv er mot alle andre også onde.

Årsaken til elendighet er at mennesker utøver ondt. Menneske har fått "fri vilje" til å gjøre hva han eller hun ønsker, tro på hva enn han eller hun ønsker, gjøre hva enn han eller hun ønsker, dette kalles den "frie viljen" som Gud har gitt til mennesket. Så i en verden der folk driver med onde gjerninger, så vil det absolutt ikke være rart at deres bosteder der de utøver onde handlinger blir oversvømmet av naturkatastrofer.

Så for å få en god helse og få ro i kroppen og sinn, så er det ikke bare viktig, men nødvendig at en ihukommer Gud. At en tenker på Han gjennom alt Han har skapt, universet, planter vokser og får liv etter dens døde, baby får liv, du blir gitt mat, du blir gitt søvn (natt), og Han trekker vekk sløret av natten og gjør det lyst (dagen) , som man derved søker etter Hans gunst, mat og drikke, klær etc. Derfor er det viktig å være takknemlig over hvordan enn det går med ens psyke eller tilstand, fordi dette livet er kun en prøve for det neste liv. Man må bare holde ut og ikke gi opp troen på Gud. Da vil du se at Han kommer til å belønne deg med enda mer goder — siden du var så takknemlig selv i nedgangstider. Og hvis du elsker Han, så vil han elske deg tilbake, og dette vil du merke i din kropp og sjel, og du vil bli fri fra alle problemer. Vi kommer tross alt fra Gud, alt er i Hans Eierskap. Han har ingen medhjelpere. Han Alene er tilstrekkelig for alt.

Men mennesker blir så arrogante og nekter Hans eksistens og viser dermed utakknemlighet for alle godene Han har gitt dem, som natten til å hvile, dagen til å virke, mat, klær, husly, omsorg, øyner for å se og holde seg på den rette veien, nese for å lukte, munn for å smake, øre for å høre sannhetens ord — men de fleste er utakknemlige og kjenner ikke til hans mildhet, snillhet, hjelpsomhet, barmhjertighet, evig nådighet, og som aksepterer når noen angrer med sitt sanne hjerte og ikke begår den onde gjerningen igjen.

Jeg sverger at du vil få ro i sjelen din og fred, og veldig deilig følelse i kroppen, alle som søker Guds nærhet. Dette er den ultimate løsningen for alle problemer. Bli en sann troende og du vil få suksess i dette livet og det neste.

Ingen blir belastet for en annens handling.Enhver må på Dommedagen svare for sine egne handlinger som han eller hun vil finne i en klar bok gitt i hånden hans eller hennes på dommedagen. I den vil han eller hun se hvert minste detalj, mindre enn et atoms vekt også og enda mindre også, om livet han eller hun levde på jorden. Dommedagen er regnskapsdagen. Tror mennesket virkelig at han eller hun ikke kommer til å bli gjenoppvekket, eller at Gud ikke kommer til å samle ihop alle konklene hans i graven hans eller det støvet til en ny skapning igjen? Nei, sannelig ga Gud liv til mennesket da han eller hun intet var noen ting, og deretter kommer Gud til å la han eller hun dø, for deretter til å gjenoppvekke igjen på Dommedagen for regnskap, akkuratt som han gir det døde liv et nytt liv, etter at han sender regn fra himmelen; slik vil også oppstandelsen av mennesker være, og alle vil møte opp hos Gud for sitt regnskap.

Så troen på Gud er et absolutt viktig og nødvendig krav til å ha et godt liv både i denne verden og neste (Paradis).

Det fins bare EN gud, han omfatter alt i kunnskap og viten. Han vet hva mennesker tenker og planlegger for dagen.
Han vet om alle ting, og ingenting er vanskelig for Han. Alt er lett for Han. Hvis Han vil at noe skal skje; så sier han bare: ordet "Bli" og med en gang blir den tingen til.

Selv psyken vil får fred, fordi det er et sjel inni all liv og hvis man gjør onde gjerninger så vil denne sjelen få møkk på seg. Derimot hvis man gjør gode gjerninger så vil denne sjelen rense bort all møkket og man vil finne roen i både kroppen, hjernen, sjelen og sinn, spesielt hvis man tenker på Gud som en Enhet, at ingen er tilbedelsesverdig utenom Han ENE, den Mest Opphøyde, Den Klokeste, Skaperen av alt!

De som ønsker å vite hvordan man oppnår mer av Guds nærhet — enn det jeg har skrevet hittil — kan sende meg privatmelding; så skal jeg fortelle om sannheten som hjerte ditt vil finne ro ved. :) <3

Oppsummert vil man ha det godt hvis man følger følgende:
Vis Gud din takknemlighet både i gode og nedgangstids dager.
Hva enn som skjer deg, er enten utfallet av din egne handlinger (onde), eller at Gud vil teste din tålmodighet og takknemlighet. Han vil se om du viser arroganse eller lydighet. Dog vet han alt dette — derfor er det for å klargjøre for deg hvilken vei du har valgt — helvete (ulydig mot Han) eller Paradis (lydig mot Han, viser takknemlighet, er tålmodig, ikke baksnakker andre, tar hånd om foreldrene, er snill og vennlig med mennesker, respekterer andres religion og syn, ikke tvinger andre til å godta noe de ikke vil, medfølelse, elske alle mennesker fordi det er Guds skapninger, ta avstand fra all ondhet, og møte ondhet med godt, følger Hans påbud, bry seg om menneskerettigheter og kjempe for disse er blant noen av tingene som leder en til Paradis).

Tusen hjertelig takk for din tid å lese dette her.Og håper alle får et friskere liv fri fra bekymringer om den psykiske helsen sin for de det gjelder. :)

Takk for meg og ha en fantastisk dag videre! :)
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 9 2015 - 15:53
Introverten: Flott skrevet:)
Avatar

Takk!

aug 10 2015 - 07:50
Leste innlegget til Introverten i går.
I morges da jeg våknet ble jeg liggende å tenke. Og kjente på en følelse av takknemlighet. For at jeg har har vunnet livets "lotteri" så mange ganger. Som at jeg er født i Norge og ikke i et utbomba krigsland, sånn for for eksempel....
Jeg takket også for at jeg har møtt motgang i livet. Alt jeg har sett, opplevd og følt, på godt og vond, smerter, tap, sykdom og alt. Hvem hadde jeg vært om jeg hadde "sklidd" uproblematisk gjennom livet som noen tilsynelatende gjør? Mye mer overfladisk og materialistisk tror jeg...
Jeg er takknemlig for alt livet har gitt meg.
Og når jeg våkner opp til en sånn morgen, hvor takknemlighetsfølelsen er det som dominerer, da vet jeg at det finnes en Gud. Hvem han, hun, det "er" spiller ikke så stor rolle rolle. Jeg velger å kalle det Gud. Og det er bra for meg å vite at Gud er der. De dagene jeg husker det, blir bedre.
Takker for et godt og uredd innlegg, Introverten. Regner med at du får en del pepper for det :)
Avatar

Takknemlighet

aug 10 2015 - 21:14
@Norgesvenn-1979 re: "jeg kommer ikke til å stille opp for noen når ingen har gjort noe godt for meg i min tid stol på det"
Jeg har stor tro på den gylne regel. "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem." Ja, vi har erfart mye dritt, kanskje nesten utelukkende dritt. Men kan vi forvente at det skal endre seg, dersom vi bare gir dritt tilbake? Du sier du ikke har noe jobb, og nå vet jeg ikke årsaken til hvorfor du er ufør, og dette kommer jo også an på hva slags mennesketype en er... men har du vurdert tanken på å ta opp noe frivillig arbeid av noe slag? Det er også en måte å ha noe å gjøre på, og en måte å knytte kontakter med andre. Og vet det garantert trengs hjelp mange steder...

@Introverten: Synes det er kult at du har en slik tro, men er også enig med @Marius22 at du bør tenke litt over hvordan du formidler det. Don't get me wrong, jeg er faktisk Kristen og tror på en Gud selv, men måten du skriver på virker veldig arrogant og... off-putting... og det er dumt, for jeg er helt enig at det er veldig mye hjelp å få fra "den kanten" og vil veldig gjerne at flere oppdager den. Men da er det veldig viktig at vi presenterer det på en god måte :) Så mitt tips til deg er å tenke litt over det :)

@Magnus22: Forstår veldig godt at du og veldig mange andre lurer på "Hva i all verden er det som er så flott med denne karen?". Dessverre er det slik at Gud blir misrepresentert utrolig ofte. Personlig tror jeg det er et større bilde og en grunn til hvorfor dette skjer, og skjer i så stor og forvirrende skala som det gjør, (svarer gjerne om noen vil vite mer), men det som uansett er sluttkonklusjonen min er at det med et riktig bilde av Gud er UTROLIG viktig. Om vi går utifra bibelens beskrivelse av Gud, så påstås det jo mange steder at Gud ER kjærlighet. Og det er jo ikke akkurat det bildet vil veldig ofte blir presentert med... så, gitt at det finnes en Gud, så må noe være feil et sted. Enten så er ikke Gud den kjærlige Guden som det påstås at han er, eller så må det finnes en god forklaring på hva som egentlig er på ferde her i verden. Og personlig mener jeg det faktisk er en veldig god forklaring på hva som egentlig skjer og at dersom en leter, så finner man at Gud faktisk er kjærlighet. Men grunnet alt rotet så kan det dessverre kreve litt innsats og finne ut av dette fordi det er... vel... så mye rot, hehe. Men jeg synes absolutt det er verdt det. For kan gi mening. Og i motsetning til for eksempel ateisme, som hvis følges fullt ut ender med nihilisme om en er ærlig, så mener jeg denne meningen er sterkere og mer meningsfull enn den jeg måtte forsøke å lappe sammen selv i en materialistisk verden som jeg synes til syvende og sist er uten mening og egentlig kun en suppe av partikler i tilfeldig interaksjon... :p

Veldig kort oppsummert tror jeg også det finnes en Gud, og jeg tror at når vi får et så korrekt bilde av Gud som vi kan, Gud er tross alt Gud så ikke ALT vi vil klare å "wrap our head around", og et så korrekt bilde av verden som vi kan, så vil vi ende opp med en solid tro som gir mening, gir livet mening, henger sammen, er logisk, rasjonelt, ikke er selvmotsigende, vil drive både oss og de rundt oss til bedre liv, ... og... ja... sånn jeg ser det er et godt og riktig verdensbilde rett og slett helt essensielt. Det setter føringer for hvordan jeg ser på meg selv, hvordan jeg ser på de rundt meg, hvordan jeg ser på verden, hvordan jeg bør leve for å ha det godt, osv.

Og bare for å ta et par punkter som blir nevnt med en gang (uten å forklare det veldig inngående, men kan gjerne gjøre et forsøk om det er interesse): Jeg er helt enig i at tanken om et helvete er horribel, og at det ikke kan stemme med en Gud som skal være kjærlighet, og jeg forstår ikke hvorfor så mange Kristne holder sånn fast i det. Jeg tror ikke det finnes, eller vil finnes, et evig brennende helvete der mennesker skal lide i all evighet. Jeg tror mennesker er en enhet (ikke en separat kropp og en udødelig sjel) som av rent praktiske/vitenskapelige årsaker er avhengig av Gud fordi Gud er kilden til liv. Litt på samme måte som at en lyspære er fullstendig avhengig av kilden til strøm. Så på et tidspunkt så har vi valget mellom å fortsette å leve med Gud eller å leve uten Gud. Og ettersom vi ikke KAN leve uten Gud, så vil vi dø. (Hvorfor vi lever i en verden full av død og lidelse nå og hvorfor det i det hele tatt er snakk om et valg, er en litt lengre historie, men jeg mener det er en god forklaring på det også, og kan gjøre et forsøk om et er ønskelig).

Vet ikke om det fungerer å dele lenker her, men jeg prøver: http://norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev
Dette er en liten serie av person jeg kjenner godt selv, og som jeg synes er veldig flink til å forklare ting på en tydelig, ydmyk og respektfull måte. Så om noen har interesse for temaene som er der, så anbefaler jeg den veldig sterkt. Jeg lærte selv veldig mye av den (var tilstede på noen av dem selv).
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

aug 21 2015 - 00:39
Marius, den der var dårlig å unnskylde med arroganse for å skjule ditt hat om sannheten, dette advarte jeg til leserne allerede i mitt ovennevnte innlegg. Så de vise forstår nok at du er av de som fornekter Sannheten. hvis du ikke vil tro på Gud, er det ditt eget frie valg – som Gud har gitt deg. Ingen bærer for andres handlingers ansvar, alle vil få fullt ut målt på Dommedagen, eller når man dør og ligger i graven, da starter oppgjøret.

Hvis du tror at du ikke vil bli gjenoppvekket, så husk at du før Gud ga deg liv, var du uten liv. Han ga deg liv første gang, og han vil la deg dø, og deretter gjenoppvekke deg opp igjen på Dommedagen. Tror du virkelig at du vil bli overlatt til deg selv, uten å bli spurt om dine handlinger i dette Jordelivet? Tro om igjen. Ondt er skilt fra godt. Ondt er ikke det samme som godt. Og dette kalles ikke arroganse, dette kalles visdommens sterke ord. Og siden dette er et sensitiv tema, så er det slike folk som deg som ikke tror på Gud, at de kritiserer, mange vantro gjorde det før deg, og bare se hva enden ble for dem. Gud tok dem fatt med sin straff og om morgenen lå de døde i sine boliger.

Angående de personlighetsforstyrrelses påstanden din kan du holde for deg selv. Oppsøk gjerne en psykolog for hjelp. Jeg har ikke behov for en hvertfall. Jeg har Gud, og han er tilstrekkelig for meg. :)

Du vil uansett ikke få fatt i veiledning med mindre Gud lar deg. Og hvis du er utakknemlig og arrogant og snur vekk fra den rette veien som han har satt deg på da du var et lite foster i din mors liv – tror du da at du er verdt til å bli rettledet?

Du har din tro eller kultur eller hva enn du har, jeg har min. Jeg venter og du venter også.

Det er du som er arrogant som er så utakknemlig over at Gud først ga deg liv, da du ikke eksisterte. Så utviklet han deg i din mors livmor, og formet deg, og utviklet deg i forskjellige faser. Ga deg hørsel for å høre, øyner for å se, nese for å lukte, munn for å spise , men allikevel er du så arrogant at du nekter å tro på Skaperen din? Hvis dette ikke er arroganse, hva er arroganse da.

Det er ikke mitt jobb å passe på deg, eller holde vakt over deg om at du ikke bli ledet i villfarelse. Alt vil ta slutt en dag og ny evig liv i helvete eller Paradis vil eksistere.

Så hvis du ønsker å fortsette med å hive brannfaklene dine mot meg, så henter jeg brannbilen og bruker vannslangen til å slukke dine brannfakler. :) Jeg bryr meg ikke om du er på rett vei eller ikke når du bestemt med sterk vilje snur din rygg mot meg og går – som om du ikke hørte hva jeg sa.

Så du får ha en fin dag videre, og i tilfelle du fortsetter med spydige kommentarer, så setter jeg vannslangen på autopilot. :)

Ha en fin dag!

Sak avsluttet!
Avatar

Finnes det en gud?

aug 21 2015 - 15:11
Sannsynligvis ikke, så man kan fritt velge å slappe av, nyte livet, tenke de tanker man måtte ønske og legge seg om kvelden med god samvittighet.
Avatar

@Introverten

aug 26 2015 - 23:54
Om du skal ha noe som helst håp om å nå noen med det du mener er sannheten, så må du slutte å "argumentere" som du gjør. Eneste du oppnår er 1) å bekrefte det mange allerede mener, at Kristne er hjernevaska idioter uten bakkekontakt, og 2) å gjøre jobben til "oss andre" enda vanskeligere enn den hadde trengt å være i utgangspunktet. Fordi nå må vi ikke bare finne gode måter å overbringe budskapet på, vi må også forholde oss til folk som, veldig forståelig, mener vi alle er hjernevaska idioter uten bakkekontakt, hvilket veldig mange av oss absolutt ikke er.

"husk at du før Gud ga deg liv, var du uten liv", er en totalt ubrukelig ting å bruke som et argument ovenfor et menneske som ikke tror det finnes noen Gud. Du kan utbrodere det så mye du orker, men det vil fortsatt være ubrukelig.

Og det å true folk med dommedag, straff og helvete vil bare dytte mennesker enda lengre vekk. Eneste du oppnår med det er å bekrefte deres syn på at, om denne Guden skulle finnes, er han en grusom tyrann, en som er ute etter å ta oss, en som leter etter alle våre feil og mangler og vil straffe oss for dem i all evighet, en ond hersker vi skal være redde for. Ikke en person vi skulle ha lyst til å følge eller tilbe, uansett hvor ekte han var.

Såe... ja... pls? Tenk litt mer over hva du faktisk sitter å skriver til folk og hvordan det høres ut for en person med et annet ståsted enn deg selv?

(personal disclaimer: jeg er, som nevnt i mitt forrige innlegg, Kristen selv, og, som nevnt, mener jeg helveteslæren, som introverten tydeligvis er stor fan av, er helt på trynet, umulig å rasjonelt forsvare både med og uten bibel da den er totalt uforenelig med en Gud som påstås å være kjærlighet)
Avatar

Tilfeldig tro.

sep 2 2015 - 21:47
Jeg klarer ikke å tro. Hvordan kan man tro når man vet at det bare har vært en krig en gang, hvor folk ble tvunget til å tro på en religion. Heri landet ble man brent på bål og kalt hedensk hvis man ikke trodde på Jesus. Man ble også drept hvis ikke grenen var korrekt, protestantene vant her til lands. Religioner er tilfeldige og geografiske etter historiske kriger. BALKAN er et godt eksempel, Bosnia invadert av tyrkere (islam), Kroatia invadert av romerne (katolikker), Serbia invadert av Russland (ortodokse).
https://youtu.be/dyB1wTV3Tj0
Avatar

Makt

sep 3 2015 - 09:55
En må skille på hva en religion faktisk lærer, og hva mennesker igjennom historien har brukt og misbrukt den til. Det at jeg gjør noe "i ditt navn", betyr ikke at du automatisk går god for det jeg gjør. Om jeg ikke kjenner deg og dine verdier godt nok, eller jeg bare fokuserer på hva jeg "kan få ut av" religionen, så kan jeg fort komme ganske langt ut på bærtur. Og om en ser på Kristendommen, som er den jeg kjenner, så er jo en av de grunnleggende tingene nettopp at menneskeheten er i varierende grad veldig på bærtur og at Gud ønsker vi ikke skal være det. Litt flåsete og banalt forklart :p

Uansett, intelligente og rasjonelle mennesker velger fortsatt å tro, og det er ikke av tilfeldigheter. Og disse som har blitt "tvangskonvertert" gjennom krig og invasjoner, vil jeg påstå at ofte egentlig ikke tror. Tror det også er grunnen til at norge, selv om vi liksom skal være et kristent land, ikke føles spesielt "religiøst". Det blir mer en kulturell greie enn en faktisk personlig overbevisning. Og uansett, ikke en måte å spre hverken det kristne evangeliet, eller budskapet i andre religioner.
Avatar

Protestantisme i Norge.

sep 3 2015 - 13:42
Så du mener at det er en annen grunn til protestantismen i Norge enn reformasjonen og tredveårskrigen? Du mener at intelligente og rasjonelle mennesker i Norge tror av fri vilje og det har ingenting med kristendommens historie i Norge å gjøre?
Avatar

Kristendom i verden

sep 3 2015 - 23:45
Klart reformasjonen og det som skjedde i Norge er mye av grunnen til hvorfor ting er som de er i dag. Men jeg tror de som gjorde det gjorde det på en dårlig måte, og det på generell basis kanskje ikke alltid var evangeliet i seg selv som var motivasjonen for "kristningen".

Og ja, jeg mener det er intelligente og rasjonelle mennesker som tror av fri vilje og uavhengig av kristendommens historie i Norge. Det finnes Kristne som blir Ateister, og det finnes Ateister som blir Kristne (evt bytt ut de med andre religioner), så jeg mener det må være noe mer enn tilfeldigheter som gjør at mennesker konverterer og bytter verdensbilde. Spesielt ettersom det å skifte verdensbilde og verdigrunnlag ikke er en operasjon en gjør lett. Du har jo selvfølgelig en hel del mennesker som også bare følger i sine foreldres eller samfunnets fotspor uten å tenke noe særlig over det... men de ser jeg bort i fra nettopp fordi de ikke tenker noe særlig over det. Jeg tenker på mennesker som faktisk bruker tid og energi på å veie og bestemme seg for hva de mener gir mest mening. Hva som henger mest på greip, alt (som vi så langt vet og har tilgang til) tatt i betraktning. Og ikke minst, hva som faktisk går an å leve som om det er faktisk er sant. For det er mye en kan si at man tror på, men det er ikke like mye som det går an å leve som om man tror på.

Uansett, akkurat dette er det egentlig noe det er noe poeng i å diskutere føler jeg, fordi jeg vet det er mange veldig oppegående mennesker i alle "leire". Og det at jeg personlig er uenig med visse av dem, betyr ikke at deres ståsted må være basert på tilfeldigheter, uvitenhet, etc. Eller at mitt må være det, for den saks skyld. Som oftest er det heller uenighet om visse premisser, etc.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 21 2015 - 22:31
Ja det finnes mange guder, men de er jo avguder. Bortsett fra en da.
Avatar

Nei

sep 21 2015 - 23:31
Som jeg ser det finnes det absolutt ingen beviser for at gud eller allah eller hva du enn velger å kalle din "gud" eksisterer.

Hvis det fantes noen form for bevissthet der ute som har skapt forholdene som gjorde det mulig for liv å utvikle seg i universet, og spesifikt på jorden, så er det garantert ikke den guden eller framgangsmåten som er beskrevet i bibelen. Ei heller er vi mennesker noe slags midtpunkt. Tanken om at universet er skapt for at vi skal ha en plass å være er for meg fri fantasi. Bare se hvor stort universet er. Det er enormt! Muligens uendelig, vi vet ikke enda. Det vi vet er at vi er bittesmå i denne sammenhengen, og livene våre varer et øyeblikk av et øyeblikks øyeblikk sett i forhold til universets alder. Ingenting av dette harmonerer for meg med at vi har en spesiell plass i en skapers hjerte.

Som jeg ser det har religion en åpenbar og logisk opprinnelse; Vi mennesker frykter det ukjente, og døden er den ultimate ukjente opplevelsen. Dette overvelder oss og kan fort føre til depresive tanker som f.eks. "hva er vitsen, vi skal jo dø alikevel". Som en motvekt til dette har vi funnet opp religion, hvor en kjærlig skaper er i sentrum. Dette forteller vi oss selv at venter oss etter døden... uten ett fnugg av bevis... evig liv ilag med denne kjærlige skaperen, og selvfølgelig alle venner og slektninger og sånt.

Når alt det er sagt, så kan jeg tilføre at jeg er ikke en ateist, jeg er en agnostiker. Alt jeg skrev ovenfor her er det jeg tror, men jeg har ikke bevis for at gud ikke finnes heller, følgelig er jeg åpen for at jeg tar feil. Svaret får jeg (eller ikke) når jeg dør.

Min far var prest forresten. Hele farssiden er religiøse folk. Mor er også kristen, dog ikke helt "bibelkristen", men hun tror på gud, tidligere liv, reinkarnasjon og slikt. Kanskje mer religiøs enn kristen? Vi har hatt mange diskusjoner oppigjennom tiden, men hver gang koker det ned til at hun forteller meg at "sånn er det", så ber jeg om bevis, og det kan hun ikke gi. Hun sier hun har "personlige bevis", hun "bare vet". Fint og flott for henne, men det hjelper ikke meg det grann.

Nei, all logikk tilsier at religion er eventyr. Det er ikke mer logisk at universet er skapt av en bevisst skapning enn at det har oppstått av prosesser vi ikke forstår. Enten fordi vi ikke har kunnskap nok til å forstå det, eller at vi ikke har kapasitet til å forstå det. Og i mangel på viten så har vi skapt en forklaring; gud. Vel, den forklaringen holder ikke vann for meg.
Avatar

Hvilken ?

sep 23 2015 - 19:33
Hvilken framgangsmåte tenker du på, når du nevner bibelen ?
syns du har mange fornuftige tanker
Avatar

Framgangsmåte

sep 24 2015 - 05:02
Det at universet ble skapt på ei uke. Eller 6 dager var det vel kanskje, for det er jo usannsynlig viktig at vi ikke skal ha søndagsåpne butikker siden gud hvilte på den syvende dagen...
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 24 2015 - 13:52
He he, nei det er ikke bokstavelige 6 dager skapelsesdagene er på, heller ikke den 7ende. skjønner godt at dette forvirre folk, hvis dette skal forståes bokstavelig.
Universet ble først skapt, det kan være milliarder av år. og så kom de 6 ikke bokstavelig skapelsesdagene senere.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 24 2015 - 20:18
Dette er problemet med å diskutere med kristne. Siden de baserer sine påstander på eventyr og oppspinn er det umulig å motbevise påstandene deres.
Om man peker på logiske feil eller selvmotsigelser, så kan det bortforklares med at "nei men det er jo ikke ment bokstavelig kan du skjønne, det er symbolsk for....."

På den andre siden har du flust med fanatikere rundt omkring i verden som tar ting ut av sammenhengen det er skrevet i, og følger det bokstavelig, for det står jo i bibelen, som er guds ord!
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 24 2015 - 21:46
Jeg synes dette spørsmålet i stor grad koker ned til hva vi mener om menneskelig bevissthet. Hvis den fullt ut er skapt av biologiske og menneskeskapte prosesser så blir det vanskelig å tro at det finnes en overnaturlig skapning som henvender seg til denne bevisstheten.

Som det ble påpekt i et tidligere innlegg her så er det mindre og mindre som tyder på at mennesket er i sentrum for universet. Vi har ikke vært her særlig lenge, andre skapninger har vært her mye lenger. Og mange "primitive" organismer er langt mer overlevelsesdyktige enn oss. Det meste tyder på at bevisstheten forsvinner når vi dør. Og hvis den ikke gjør det, gjelder det bare mennesker? Og på hvilket stadium av evolusjonen fikk vi bevissthet/sjel som kunne leve videre etter døden? Dette spørsmålet er vanskelig å finne noe tilfredsstillende svar på.

Men vi mennesker er sosiale skapninger. Veldig skal vi tro biologiene! Og vi har gjennom utvikling av skriftspråk, redskaper og teknologi dramatisk forandret våre egne livsvilkår. På godt og vondt. Samtidig er vi biologiske vesener. I dette spenningsfeltet må vi gjøre det beste ut av livene våre og det er ikke enkelt! Og iblant er det opplevelser vi synes er svært sterke. Kanskje vi ikke er så flinke til å sette ord på dem hvis vi ikke mener det skyldes noe religiøst? Det kan hende. Men jeg finner det vanskelig å se at tilværelsen skal ha en forutbestemt mening satt i system av en gud eller annen form for åndsmakt. Og den guden kunne med fordel ha innrettet verden litt bedre i så fall.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 26 2015 - 19:04
Det store problemet burde ikke være å skjønne eller å forstå at det det finnes en mektig intelligent skaper bak alt .All sunn fornuft tilsier at dette burde være helt opplagt for oss tenkende mennesker, slik vi er skapt. Men å få svar på alle de spørsmålene som opptar oss, det grunnleggende åndelige behov for å vite, hvorfor vi er her,? hva meningen med livet ? hvor går vi hen ? Hva skjer når vi dør ? hvorfor er det så mye urettferdighet i verden ? osv osv. Disse spørsmålene er mer aktuelle, en om det finnes en gud. Men noen må jo gi oss svarene, og da er det vel mest naturlig å "spørre" gud
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 12:32
"Det store problemet burde ikke være å skjønne eller å forstå at det det finnes en mektig intelligent skaper bak alt"

Jeg finner det absolutt problematisk å skjønne at det finnes en mektig intelligent skaper bak alt. Jeg ser absolutt ingenting som indikerer at det er tilfelle! De absolutt eneste "bevisene" eller "indikasjonene" vi har på at gud finnes er menneskeskapte, og ingen av disse er konkrete. Det er tanker, meninger og påstander. Det har ingeting med logikk eller forståelse å gjøre som jeg ser det.
Sagt på en annen måte; Det at du sier at det er åpenbart at det finnes en gud er ikke i seg selv hverken en god grunn til å tro på gud eller noe slags form for bevis for guds eksistens.

"All sunn fornuft tilsier at dette burde være helt opplagt for oss tenkende mennesker, slik vi er skapt."

Denne setningen er så uten fornuft at jeg ikke klarer å se på den som annet enn hersketeknikk i mangel på noen gode argumenter for sin sak.

"hvorfor vi er her,? hva meningen med livet ? hvor går vi hen ? Hva skjer når vi dør ? hvorfor er det så mye urettferdighet i verden ?"

Alle gode spørsmål, bortsett fra det siste. Svaret på det siste spørsmålet er åpenbart. For å si det i termer du er kjente med, så er det fordi menneskene har fri vilje og at det ikke finnes en rettferdig gud noen plass som føler for å detaljstyre hva vi finner på her på den knøttlille flekken vår i universet.

"... Disse spørsmålene er mer aktuelle, en om det finnes en gud. Men noen må jo gi oss svarene, og da er det vel mest naturlig å "spørre" gud "

Som jeg ser det er det HØYST aktuelt å avklare hvorvidt det finnes en gud før man skal stille denne guden noen spørsmål. Ihvertfall om man forventer å få noen svar, som vi forøvrig ikke får... Mon tro hva det indikerer...

Jeg er også nysgjerrig på hva du mere med "det grunnleggende åndelige behov for å vite"? Hva er så åndelig med å være nysgjerrig og vitebegjærlig? Fint lite spør du meg... Den absolutte majoriteten av mennesker er, fra de blir født, nysgjerrig og vitebegjærlig. Den absolutte majoritet er IKKE åndelig fra fødsel av. Denne åndeligheten er som regel noe man blir indoktrinert i løpet av oppveksten.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 14:46
For å ta en ting av gangen her. Det kan bli litt mye å svare , eller å kommentere alt på en gang. For å ta det det siste spørsmålet mange stiller seg ,altså hvorfor det er så mye urettferdighet, og en kunne jo også tilføye lidelser og ondskap. Dette spørsmålet stiller nok mange på grunn at de tror på engud, og finner det meningsløst at det skal være slik. men du var inne på svaret, med at vi har fri vilje, og at det er ikke gud som styrer denne " Verden" for det er mennesker.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 15:51
Kamelen 123 : Du spurte "kan en gudstro være noe som hjelper på psyken"? Ja det tror jeg faktisk. Vi møter alle vanskeligheter og blir syke, men gudstro, eller kunnskap og innsikt kan hjelpe en til å forstå hvorfor vi blir syke, og dermed kunne takle det bedre. Troen kan hjelpe oss til å unngå visse sykdommer og plager også, hvis en da prøve å leve etter bibelens prinsipper som er til en viss grad er til beskyttelse for oss, for eksempel livsstilssykdommer. .Mye er genetisk, eller arvelig, så noe må en bare lære å leve med en stund og takle.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 19:49
Mulig det er forsket på sammenhengen mellom tro og psykisk helse. Det tror jeg det har. Jeg tror jeg så mer generelt at det å ha et formål eller retning i tilværelsen var bra for helsen. Men da behøvde det ikke å være religion. Men om religion gjør godt for de troende eller ikke er egentlig ikke noe bevis for at gud eksisterer. Og vi har sett svært mye elendighet pga religion også.

Hvor fri vilje vi egentlig har har lenge vært et omstridt spørsmål. Og mye lidelse skyldes strukturelle forhold, ikke bare onde handlinger av enkeltmennesker.

Det ondes problem kan jeg egentlig ikke se noen løsning på. Argumentet med fri vilje er ikke tilstrekkelig. Selv om vi sier ondskapen skyldes fri vilje: Hvordan kan en allmektig god gud skape en fri vilje som gjør at person A gjør grusomme ting mot person B? Hvorfor har vi ikke blitt utstyrt med sterkere samvittighet så vi unngår det?

Og hvis det finnes en allmektig gud med en "fasit" på meningen med livet, hva er da vitsen med fri vilje? Det vil jo bare være frihet til å velge feil i så fall. Muligens med slemme konsekvenser ved historiens slutt. Har en gud skapt oss med fri vilje vel vitende om at noen av oss kommer til å velge feil? Skal vi tro Bibelen har han det.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 20:01
Solivente : Syns det er interessant det du mener at vi har et åndelig behov, men at hver enkelt finner ut hvordan de skal få dekket dette.. Det er derfor mange søker opp eller til så mye for å finne mening med livet. Det andre som er nedlagt i oss er vår tilbedelse trang. Den ser vi også tydelig , noe som bare vi mennesker har. Men dessverre, så tilber, (eller for å bruke noen mer vanlig ord) ser opp til, dyrker, eller forguder noe som en ikke kjenner, men som det tror de kjenner det, fordi følelsene overtar, og dermed blir en villedet og kan tro på nytteløse ting , altså avguder. Men tilbake til det åndelige behov som ligger , om så svært dypt i alle mennesker,
altså søke noe som er over oss for å forstå hvem, hva hvor og hvorfor? som har med livets grunnleggende ting å gjøre. Det er dette som de fleste leter etter, men pga. forskjellige påvirkninger, holdninger , fordommer, også videre, leter en ofte på feil sted.
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

sep 27 2015 - 20:38
Kanakkas 78 : Syns det er mange interessant tanker du trekker frem i ditt siste innlegg.

Du nevner tro. Tro for meg er en leve måte, som har med blant annet å leve etter bibelens prinsipper. Det kan komme til utrykk på hvordan vi behandler andre mennesker, ja hvordan vi oppfører oss, bare for å nevne noe som er lett å forstå. og at det er den beste levemåte. Da betyr det også at bibelen kommer fra gud, altså inspirert av gud. Der får vi svar på alle grunnleggende spørsmål i livet. Også hvorfor det er så mye ondskap, og urettferdighet, og hvorfor gud tillater dette osv.

så nevner du fri vilje. Ja det er absolutt nødvendig å være skapt med fri vilje, hvis ikke ville vi ikke være i stand til å ta meningsfulle valg eller avgjørelser, ellers ville vi være mer som robåter. Eller som dyr som ledes mye av innbygde , eller nedlagte instinkter, som gjør at det de gjør er rett i forhold til balansen i naturen, blant annet. Men vi mennesker ville ikke kunne bli lykkelige uten fri vilje. vi har noe som kalles bevissthet, vi kunne ikke være selvbevisste å ikke ha fri vilje. vi kunne heller ikke vise ekte kjærlighet hvis vi ikke hadde fri vilje. . Den frie vilje er en stor gave, men vi må ta vare på denne gaven selvfølgelig, akkurat som andre verdifulle gaver vi får.

Så nevnte du samvittigheten, ja den er som et barometer, som viser vei må en måte, men den er ikke alltid pålitelig, for den må oppøves. . altså fra fødselen av har vi en medfødt en samvittighet, spesielt barn har en sterk rettferdighetssans, den kan bli nokså svekket med årene. En oppøvd samvittighet vil se farene eller reagere før A dreper eller skader B. Mens en dårlig oppøvd samvittighet ville kanskje først reagere etterpå sine gale handlinger, hvis en ikke er helt avstumpet da.. eller er det man kaller for å ha brennemerket sin samvittighet. Men feil vil en komme til å gjøre uansett, men det trenger ikke å bli det katastrofale, men viljen eller å være ydmyk til å innse sine feilgrep er viktig
Avatar

Guds eksistens

okt 2 2015 - 22:45
Jeg tror Gud finnes. Vi lider mye, men det er gener, arv og miljø. Jeg har selv arvet gener fra begge mine foreldre, og er veldig syk psykisk. Jeg tror dette har ingenting med Gud å gjøre, bare med oss mennesker å gjøre. Når jeg lider, og det gjør jeg hver dag, så vet jeg at vårt sjels liv etter dette blir totalt annerledes, vi kan ikke begripe det. Og jeg tenker akkurat det :)
Avatar

re

des 25 2015 - 14:41
Mennesker spekulerer om eksistensen, inkludert meg selv. Men som min lege sier så vil man aldri finne svaret på hvorfor vi lever og hvorfor vi en gang går bort. Det eneste som er sikkert er at vi blir født og at vi en gang dør. Jeg har vært igjennom alvorlig psykisk sykdom. Har vært psykotisk, paranoid, og er i dag bipolar. At jeg ble frisk er og vil alltid være utenfor min evne til å forstå. Har reflektert over det den siste tiden. Jeg tror at jeg har en engel som våker over meg. Det er min tro i dag. Synes dette er en interessant diskusjon. Dette var mitt bidrag så langt! Og de som eventuelt skulle kommentere mitt innlegg: ikke kall meg en hjernevasket tulling eller en idiot eller hva det måtte være. La oss være voksen og diskutere normalt. Takk for meg i denne diskusjonen. Enn så lenge.:-)
Avatar

Lammet av eksistens

feb 24 2016 - 20:44
Hei. Jeg har satt meg fast i tanken:

Gudeteorier.

1. Det finnes en skaper, og han skapte dette universet, og kanskje flere, av kjedsomhet. For å ha underholdning for seg selv. Gud er hverken ond eller god. Gud er alt. Også en sadist. Og gud syns det er god underholdning både å se oss lykkelige og fortvilet.

2. Det finnes flere skapere, og de har konkurranse om å skape den beste, morsomste, mest komplekse verden.

3. Det finnes en gud, og det finnes et liv etter døden. Men for at vi skal kunne være i stand til å sette pris på det forløsende med en himmelske herlighet så må vi først leve i uutholdelig smerte, som jo livet er. Vi får av og til små glimt av lykke og skjønnhet for å unngå at vi ikke alle bare begår kollektivt selvmord. Mennesker lider seg igjennom sult, krig, sykdom, tortur. I I-land der sult og krig er borte, og sykdom er kurert eller i det minste lindret, så får vi sinnslidelser som angst og depresjon for at mennesker skal oppleve nok smerte til å sette pris på himmelen. Jo mer smerte i et menneskeliv, jo bedre. Meningen med livet er altså smerte. Og konklusjonen bør da være å fremprovosere så mye smerte i eget og andres liv som overhode mulig. Denne konklusjonen er kjip og veldig destruktiv. Jeg klarer ikke å lage smerte i andres liv, fordi jeg har empati, men jeg klarer ikke å aktivt gjøre så veldig mye godt for andre heller.

4. For lenge lenge lenge siden delte gud seg opp i uendelig mange biter. Og disse bitene ble universet. Derfor er gud i alt og alle. Alt er gud. Men fordi gud er i så uendelig mange biter så husker ikke gud seg selv. Gud har ingen bevissthet lenger. Når den siste solen har sluknet, og hele universet går til grunne, da vil igjen alt bli samlet, og gud vil igjen bli til gud. Deretter vil gud igjen gjenta den samme prosessen. I det uendelige.

5. Jeg prøver å finne en teori som konkluderer med at det er viktig å være snill og god, og at jeg bør prøve å gjøre meg selv og andre så lykkelig som overhode mulig, men jeg finner ingen logisk grunn for det. Bortsett for at jeg kan potensielt bli straffet av gud hvis jeg ikke prøver. Straffet med for eks. Helvete.

6. Det finnes ingen skaper, og da forstår jeg ingenting.

Som dere skjønner har jeg satt meg fast i en ganske deprimerende eksistensiellt vakum, Og jeg klarer ikke å forholde meg "normalt" til verden og menneskene i den. Noen som har andre teorier, evt. en måte å glemme slike tanker på.
Avatar

Re; Finnes det en gud??

mars 1 2016 - 19:59
Ein teori seier at gudstru og religion er ein måte å få spreidd eigne gener på. Der er i alle høve nok av folk som kombinerer gudstru med tru på at dei sjølve har overlegne gener som for all del må spreiast og vidareførast, Religion er også nyttig til å setje saman eit samfunn der folk kan sette til side den kortsiktige eigennytten. Det ser vi av at kynismen tek over der religionen før rådde.
Trass i desse spekulasjonane er det godt å tenke at der kan vere noko meir enn det vi ser og sansar. Men det går ikkje an å leve altruistisk, og det gir ikkje god meining å skremme med evig fortaping fordi vi vil leve godt i det einaste livet vi kjenner.
Avatar

@hvitebyen:

mars 2 2016 - 12:04
@hvitebyen: har du forsøkt den vitenskapelige metoden? Vitenskapen og teknologien har kommet så langt i dag at vi finner ut av det meste, hvordan ting har oppstått og henger sammen. Årsak og virkning. Søken etter fakta og ikke bare akseptere at "sånn er det".

Livet og eksistensen er fullt av mysterier og vi vil nok aldri finne svar på alt, men når alt kommer til alt, er det individet selv som bestemmer hva det vil tro og føle på. Virker som du også sitter fast mellom de to "verdenene", dvs. en agnostiker.

Det er jo et veldig bredt og spennende tema dette her. Kan ta kontakt hvis du vil prate mer i dybden. :)
Avatar

Re: Finnes det en Gud???

mars 10 2016 - 23:49
Nei,det gir ikke mening å skremme med helvete, og det er heller ikke noe jeg tror så mye på.

Jeg tror det jeg sitter fast i er en eksistensiell depresjon. Når en ikke finner veien i eget liv er det ofte naturlig å begynne å gruble for mye. Og det agnostiske "livssynet" kommer jeg nok alltid til å ha. Det føles ikke naturlig å konkludere med noe som det overhode ikke er mulig å finne svar på. Jo mer jeg tenker på det, jo flere "mulige teorier" kommer jeg opp med. Og det er jo egentlig ganske tullete å lage teorier om noe som jeg ikke har begrep om eller innsikt i.

Men likevel, så er det vi kaller virkelighet så sært at jeg har vanskelig med å bare være i den uten å tenke at virkeligheten er rar. Eksistens er veldig rart, og bevissthet om egen eksistens er enda rarere. Så det å tenke at "sånn er det", det gjør jeg aldri, for alt er flytende og usikkert, og hva som egentlig er virkelig og sant er ganske subjektivt. Selv om mennesker desperat prøver å finne en objektiv sannet og en felles virkelighetsforståelse.
Avatar

finnes Gud? finnes ikke Gud? hvem vet.....

mars 12 2016 - 14:10
og det som egentlig blir litt fortvila når man ikke finner noe skikkelig svar, det er kanskje at man føler seg så alene? At man føler ingen forstår, særlig ikke de som kommer tråkkende med bastante svar, at slik er det. Så vil man gjerne føle tilhørighet et sted, men hvor? Jeg opplever ofte at tilhørighet er basert på felles meninger og felles virkelighetsoppfatning, jeg skulle ønske at vi oftere kunne basere fellesskap og tilhørighet på det å undre seg sammen....fordi når det kommer til stykket, så er det jo ingen som egentlig vet om det finnes en Gud eller ikke, det er jo derfor det heter tro. Det er mye vi ikke vet, og vår forstand/intelligens rekker ofte ikke til. Ja, livet er et mysterium, er det "survival of the fittest", eller finnes det en Gud som har en plan bak det hele......? Jeg tror noen ganger det ene, og andre ganger det andre, de siste årene har jeg vel tenkt at det ikke finnes noe, alt er bare kaos og tilfeldigheter, men likevel så er det jo noen systemer og strukturer i alt dette kaoset. Så synes jeg også at det er altfor trist å ikke tro på noe utenom meg selv, veldig trist dersom det ikke er noen mening og plan bak alt sammen. Derfor har jeg i det siste prøvd å si til meg sjøl: Vel, kanskje det finnes en Gud, tross alt? Kanskje jeg skal prøve å tro at han finnes? Kanskje jeg blir litt gladere og tryggere da.....
Avatar

Gud.

mai 12 2016 - 19:36
Du spør deg selv om gud finnes fordi du lider....ja?
Og du søker mening?

I lidelse ser vi ingen mening ikke over lang tid i hvert fall og mitt syn er at Gud er ett menneskapt fenomen og at det kun finnes en følelsesløs universell bevissthet.

Livet maa leves og overleves saa man maa forsøke ha det fint paa veien med minst mulig smerte.Motgang kan gi erfaring og det trenger vi alle, men ikke for mye over lengre tid.

Nei, Gud finnes nok ikke!


Mvh

En som har kjempet med alvorlige helseplager hele livet og som har reflektert nok.....Iamwethepeople.
Avatar

bli kjent med seg selv først , elsker seg selv først og la andre og Gud være i fred , kan vi ikke danne en møte plass hvor det handler bare o...

nov 6 2016 - 12:23
Hei alle sammen ,
vi som lurer om Gud finnes , kan vi ikke lage et møteplass hvor vi kan møtes for å blir kjent en hver med seg sev , snakke , ler , spise , danse , gråte , ha det hyggelig noen timer . gå på tur synge , gjør andre ting , De som er interessert kan gjerne ta kontakte med meg . At vi lar Gud og andre være i fred , at fokus blir bare "meg selv" ha fellesskap med seg selv uten at andre bry seg . jeg invitere noen her hvis dere har lyst jeg kan skaffe en sånn måte plass med navn " bli kjent med seg selv"
Til forsiden