Det er bare at de negative følelsene blir så intense. En følelse av å ikke være verdt noe som helst, at man ikke fortjener hjelp eller noe godt. Får nesten inntrykk av at de vil bli kvitt meg, eller at de aller helst ønsker at jeg skal ta livet av meg. Hvorfor er de slik?

Det er både hva de sier (prøver å dytte meg over på andre veildere/etater der jeg skal oppsøke hjelp), men mest tonefallet. Det er utrolig tydelig hvor likegyldige de er.

Jeg skulle ønska at jeg hadde vilje og styrke til å gjennomføre det, det har jeg dessverre ikke. Det gjør at jeg føler meg patetisk og feig. Døden er jo så fredfylt. Det er ingen smerte der. Det er ingen bekymringer der. Det er ingen som kan få deg til å føle deg mindreverdt.

Jeg unner ingen den følelsen. Vil heller oppleve at jeg sulter i hjel eller dø alene av kulda i skogen, enn å føle meg så verdiløs.

Du har rett til å ha med deg en person i møte med NAV og/eller andre etater, det hjelper kanskje på opplevelsen av møtene. Og så bør du snakke med fastlegen om selvmordstankene.

Jeg har ikke så mange venner jeg kan spørre om å være med, og jeg har ingen familie. Hvem kan være med på slike møter?

Jeg kan, hvis du dekker reise og opphold.

Det beste var om Nav hadde fått beskjed om det så DEI skjerpar seg og tek hensyn.
Det du skriv er IKKJE greit!

Om du får fortalt det i forkant av eit evt. møte hadde det vore det beste. Du bør og kunne få med deg nokon kvar gong du skal dit! Det bør i alle fall gå an! Ein person som er på di side, for dette går ikkje!
Du bør og fortelle det til legen din så fort som muleg.
Veldig leit at du har det slik, og dette må takast tak i.

Hvilken lovhjemmel var dette begrunnet i?

Hvordan gikk det? Klaget dere til Statsforvalteren?

Når skjedde dette? Kan du sende meg info på saken?

Hvorfor sletter du innleggene dine?

Det er lov å slette meldingane sine!
Det kan vere mange grunnar til det. Er ikkje sikkert ein ønsker å fortelle alt om det offentleg heller.

Eg tenker og at det beste er om hen hadde ein venn å ta med, og når det ikkje går er det vel best med ein offentleg person kanskje..
Ein sosionom burde det vel gå an å få tak i?

Meglersvamp skrev at saksbehandler på NAV "følte seg truet" av at han hadde med ledsager (advokat), og at alle saksbehandlere på det NAV kontoret nekter brukerene å ha med seg ledsager enten fordi de "føler seg truet" eller av "personvernhensyn". Det skal ifølge Meglersvamp finnes et rundskriv som gir NAV hjemmel for dette. Han skal ha vært i kontakt med Statsforvalter som opplyste at en klage vil være nytteløst.

Hvorfor skal ikke dette se offentlighetens lys? Det angår oss alle sammen.

Hei, trist å høre fortellingen og følelsene du sitter med.
Jeg ville anbefalt deg å snakke med fastlegen din, fortelle saken din og høre om legen kan bli med deg i et møte med nav. Det er alltid godt å ha noen fagfolk i ryggen. Og være åpen for å ta i mot hjelp fra andre. Jobbe med affirmasjoner som styrker din selvfølelse. Jeg vet ikke om du har jobbet med det før. Det har hjulpet meg kraftig.

Et sitat fra Louise Hay på din vei
"Only right and good actions is taking place in my life"

Masse Lykke til

Ok Frikar. Då skjønnar eg kva du meinar.
Ja alle burde få vite det ja. Det har du rett i.

Tenker berre at når ein slettar er det ofte av personlege grunnar, og ikkje alt ein ønsker å dele personleg av dei grunnane viss du skjønnar?

Det er veldig dårleg om ein ikkje kan ha med nokon, for dette handlar jo om brukarar av Nav!!!!

"Only right and good actions is taking place in my life"

Bra sitat. Fordi det på sett og vis er den objektive sannheten.

det var da litt av en tittel
nav ønsker jo bare å hjelpe
vil du ikke ha hjelp så ikke kontakt de da