Jeg får det aldri til å få meg venninner, venner og kjæreste uansett hvor mye jeg prøver! Blir helt oppgitt osv

Det handler mye om kommunikasjon, både hva som blir sagt og hvordan / i hvilken kontekst det sies. Hva kommuniserer DU utad? Er du den beste versjonen av deg selv? Teksten din her sier ikke så mye. Du må gi oss litt mer å gå på dersom du vil ha konkrete tilbakemeldinger.

Åååå jeg føler sånn med deg. Har vørt ganske ensom gjennom barneskolen, ungdomskolen, videregående og til og med høyskole (som jeg droppet ut av). Det er så leit og en får så utrolig dårlig selvtillit. Men langsomt, langsomt har jeg blitt litt mere glad i meg selv. Er ikke helt i mål men jobber med det. Etterhvert som jeg ble mer glad i meg selv så fikk jeg fler og flere folk rundt meg. Jeg har ikke mange, men de jeg har begynner jeg p stole mer og mer på. Jeg får bra folk rundt meg. Men har opplevd mye avvisning og mange dårlige matcher.
Prøver nå å øve meg på å bli enda gladere i meg selv. Det fortjener jeg! Hvis du vil kan du gjerne bli med på den prosessen. "Sånn er det akkurat nå".
Ppenget er at det er ikke umulig å få mennesker rundt seg. Kommunikasjon er også viktig. Det må jeg også øve meg på!
Klem

Fram til sånn 6. klasse var jeg helt ute å kjøre. Hadde ingen venner, ikke et snev av sosiale antenner, og ikke et eneste hint av sosialt liv. Men du må huske på at alt begynner i det små, og at livet er en karusell som du aldri kan gå av, men nye folk går av og på hele tia. Etterhvert så finner du en venn, og så en venn til. Det lover jeg deg. Du finner alltid noen andre i din egen kamp.
Husk å vær åpen, ydmyk, barmhjertig og raus, fordi det finnes alltid folk som vil ta vare på de talentene hos deg, og da vil de jo ta vare på deg og. Og husk at det er bare morsomt å drite seg selv ut en gang i blant :]

Det er når man har det som jæveligst at man må vise seg fra sin beste side, som en verdensmann. Man er dømt til å bygge opp en tom fasade, stritter man i mot blir man glemt bort. "By på deg selv, ha overskudd, vitalitet og livsglede" er mantraet.

Ikke rart man blir ensom.

Du er så absloutt ikke alene om dette. De eneste "vennene" jeg hadde på videregående endte opp med å være fake og droppet meg med en gang vi var ferdig på vgs. Nå går jeg på høgskole, og har aldri vært den som er mye med på fester sammen med andre på studiet, og derfor har jeg ikke så mange venner der siden alle som kjenner hverandre her har man blitt kjent med på fest, og da skal man liksom feste hver lørdag. og nå som korona er her, ser man virkelig på hvem som er de ekte vennene man har. Og når det kommer til kjærlighetslivet, så har jeg alltid vært ute etter et forhold, men vært så uheldig at alle jeg får følelser for vil ikke ha det samme som jeg vil, og da for å se det sånn har kjærlighetslivet mitt gått utrolig dårlig..