Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Evig surr i mitt lille hode.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 22:23
Hei alle sammen.

Overskriften sier vel en god del, men akkurat nå føler jeg at jeg må utdype litt mer. Må innrømme at det er først og fremst for min egen del, jeg må få ut noen tanker. Om ingen leser det, er det helt greit. Men jeg føler jeg må skrive litt nå uansett..:)

Ja, jeg sitter nå her. Foran varmeovnen på jobb og drikker en øl. Jeg snakker med gamle venner og bekjente på facebook og jeg føler meg så rar og tom innvendig. Det livet jeg lever nå, er så fjernt fra det jeg ønsket det skulle bli..
Jeg er 27 nå, ensom, deprimert, drikker for mye, eier ingeting av verdi, mister jobben i slutten av februar, skylder litt penger, har folk som skylder meg penger, savner mine døde venner og slektinger, skulle ønske jeg var død, men samtidig ikke, sliter med relasjoner, sliter med selvtilliten, har ikke utdannelse, røyker for mye, sover for mye, tenker for mye og gjør for lite. Blandt annet...

Da jeg var yngre var jeg flink til mye, jobbet hardt på skolen, sparket fotball, drev med løping og snowboard, var kreativ, sa ifra når noe plaget meg, hadde mange venner, hadde mål, drømmer og ambisjoner, var meg selv uten å være redd og var stolt av å være meg selv..

Hva som er poeng med denne skrivingen vet jeg ikke...
Jeg føler meg ikke så veldig bra akkurat nå.
Jeg vil mye mer enn det livet jeg har for øyeblikket!
Men jeg synes det er såå vanskelig å komme seg dit..
På en annen side går det jo bra; jeg har ikke kuttet meg selv på ett år, jeg har ikke hatt selvmordstanker på ovet ett år, det går bedre nå enn på ett år og jeg har jo alt jeg trenger igrunn..

Det er kanskje derfor jeg føler meg så tom og rar?..
Fordi jeg har igrunn alt jeg trenger, men jeg er ikke fornøyd.
Jeg vil mer, men det er så vanskelig å komme igang..

Dette innlegget var temmelig surrete ser jeg, men jeg måtte bare skrible ut litt frustrasjon...
Livet er jammen ikke lett, men det kunne vel vært verre.....
Stå på folkens



Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 22:57
Hei

Hva var det som gjorde at ting forandra seg for deg?
Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 23:09
Det er et godt spørsmål...
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og hadde allerede da vært deprimert og selvskader i to år. Det har vel noe å gjøre med at jeg ble mobbet da jeg var yngre og selvtilliten fikk en knekk da.. Ble mobbet i em lengre periode, men klikket en dag og sparka og slo alle som hadde mobba meg. Jeg er ikke stolt over det, men det ble nå slutt på mobbinga!

Men etter det var jeg liksom ikke meg selv, og trodde alltid at jeg ikke var bra nok. Så ballet det bare på seg, jeg begynte med selvskading og greier og taklet ikke hverdagen i det hele tatt..Vanskelig å si hvor det gikk galt og hva som utløste det, men...
Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 23:25
men du skreiv at du var veldig populær i yngre dager? Da blei du vel ikke mobba? Når skjedde det og hva utløste det? Uannsett om du tok igjen med mobberne dine fysisk og fikk slutt på det, var vel det bra? De hadde vel sparka og slått deg? Da fortjener de ikke noe bedre tilbake. Uannsett skal låne meg en bok; det er ikke mer synd på deg enn på andre nå jeg. Helsevesenet driver mye med den her sympatien og stakkarsliggjøringa si. Det kan virke hemmende på utviklinga. Og merker den holdninga stopper meg i stor grad. Vil ikke at folk skal syns synd på meg, jeg vil ha aksept for at det jeg har opplevd er tøft, men ikke denne her klappinga på hode og skjønner at du har det vondt, og rart du ikke har blitt narkoman osv. Noen holder deg nede føler jeg. Huff blir irritert når jeg begynte å prate om det
Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 23:35
Jeg var vel aldri det folk kaller populær, men jeg hadde mange venner en periode. Men så fikk jeg briller, og det var da mobbinga begynte..Dumme unger....:)

Jeg ser ikke på meg selv som noe offer, men jeg er jo fortsatt bitter over at noen dumme unger fikk meg til å føle meg så ille...samtidig vet jeg jo at de bare var unger og da...

Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

jan 31 2012 - 23:53
det er ikke bare det. Du var unge selv. Hva med å få psykolog og prate om ting du har opplevd der? Det er jo en start og greit å prate å reflektere rundt det for å få løst opp i ting og se det fra et annet ståsted.
Avatar

Re: Evig surr i mitt lille hode.

feb 1 2012 - 00:05
Takk for forslaget:)
Men jeg har gått til psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier, familierådgiving, gruppeterapi, cbt, kinesiologi og flere andre ting. Jeg går på medisin nå og føler meg tross alt bedre enn det jeg gjorde for ett år siden:)
Saken er nok det at jeg drikker for mye alkohol for medisinen til å fungere ordentlig..Og jeg drikker for å føle meg bedre, selv om jeg vet at det hjelper dårlig på sikt da!

Til forsiden