Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et A4 liv

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et A4 liv

jan 23 2010 - 15:06
Livet mitt begynner å bli kjedelig. Det er det samme hver eneste dag. Ingenting forandrer seg. Alltid det samme rutineopplegget. Det er som om det jeg gjør i hverdagen, blir bare gjort fordi det er forventet av meg.
Jeg føler meg som en fange i denne verdenen. Som om det alltid er noe som holder meg tilbake fra å oppleve nye ting. Det er en slags grense jeg ikke kommer meg over. Som om jeg ikke har det som skal til. Kanskje følelser?
Fordi når jeg kjeder meg så føler jeg meg helt tom. Ingenting...
Noen ganger så sitter jeg bare og ser ut i intet. Ikke engang tankene berører meg da.
Men når jeg begynner å se på livet mitt, så er det noe som ikke passer helt sammen. Det er ett eller anna jeg mangler. Jeg vet ikke helt hva, men uansett så må jeg bare fortsette og lete etter den manglende delen.
Alle har noe å leve for, men ikke alle finner det tidsnok. Ser ikke ut til at jeg kommer til å gjøre det heller. Ikke i nærmeste fremtid i alle fall...
Avatar

Re: Et A4 liv

jan 24 2010 - 05:16
"Jeg føler meg som en fange i denne verdenen. Som om det alltid er noe som holder meg tilbake fra å oppleve nye ting. Det er en slags grense jeg ikke kommer meg over. Som om jeg ikke har det som skal til."

Kjenner meg igjen i det ja. Du kan begynne med bare småting som du synes er gøy f.e, bare prøv å få deg selv i bedre humør(Noe som du sikker gjør ifra før, men da kankje mer). For meg i allefall så har komedie hjulpet meg i allefall. Bare småting f.e som da kankje se på noe morsomt på tv, film, eller til å med youtube. :). ,

Men fra personlig erfaring, selv om dette kan høres ganske teit ut så for meg i allefall, den ekistensen av å føles som om livet ditt står stille og at du holdes igjen er da til for at man skal forstå noe. Høres sprøtt ut, men når jeg inså visse ting i livet mitt så plutslig åpnet verden seg til meg på en annen måte. Mente jeg skulle si at du burde ta teg tid til å tenke, men å tenke er ikke alltid lurt heller. Du kan fort bryte ned deg selv i negative tanker å det er ikke alltid bra. Beste er om du kan tenke uten å bli negativ eller deppe.

"Fordi når jeg kjeder meg så føler jeg meg helt tom. Ingenting...
Noen ganger så sitter jeg bare og ser ut i intet. Ikke engang tankene berører meg da.
Men når jeg begynner å se på livet mitt, så er det noe som ikke passer helt sammen. Det er ett eller anna jeg mangler. Jeg vet ikke helt hva, men uansett så må jeg bare fortsette og lete etter den manglende delen."

Hører litt sammen dette også. Du føler deg fortapt som du har mistet deg selv, du blir usikker på deg selv. Som visse folk kan beskrive som om du mister en bit av sjelen.

"Alle har noe å leve for, men ikke alle finner det tidsnok. Ser ikke ut til at jeg kommer til å gjøre det heller. Ikke i nærmeste fremtid i alle fall..."

Jeg har heller ikke følt at jeg har hatt noen mening med livet eller en grunn til å leve i lang lang tid. Har liksom prøvd å sett etter en grunn for meg selv ,men aldri funnet en. Så da begynte jeg å se etter en annen grunn, som ikke var for megselv. Da fant jeg i allefall 1 grunn. Selv om det ikke er for min egen del så er det da i allefall 1 grunn. Siden jeg er litt astronomi interessert tenker jeg ofte på tid, rom og Universet. Å da forsvinner bare begrepet nærmest fremtid for meg. Hva er 100år i kosmos?, ingen verdens ting. Så selv om ting kan ta ufattelig lang tid(i våre øyner i allefall) så er ikke 5-10år noen lang tid. Så selv om ting i dag ikke virker som har noen nærliggende svar/løsning, Så kan alikevel paradis vente i fremtiden, enten om det er 5,10,15,20 år - eller i morgen :). Poenget er at du må uansett se morgen dagen for å se hva som venter deg:).

Peace.

PS: Kom ved et uhell borti varsle knappen:(, sry gammel mus som ikke funker helt).
Avatar

Re: Et A4 liv

jan 24 2010 - 18:59
Jeg setter stor pris på at du svarer :)
Føler ikke at det er så mange som forstår meg, derfor vil jeg ikke snakke med noen direkte.
Det er sant at jeg føler at jeg har mistet meg selv. Som om jeg ikke lenger vet hvem jeg er. Jeg har forandret meg noe drastisk de siste årene, men om det er til det bedre lurer jeg veldig på.
Personen jeg var før har snart visnet helt bort.
Hele livet mitt virker bare så planlagt: gå på skolen, få en utdanning, skaffe en jobb, stifte familie osv osv...
Livet mitt ligger innenfor en slags ramme, som alle forventer at jeg skal leve opp til.
Jeg tror ikke jeg lever det rette livet når jeg bare har lyst til å rømme vekk.
Skulle ønske jeg bare kunne spole fremmover i tiden, bare for å se om det finnes noe for meg der.
Avatar

Re: Et A4 liv

jan 24 2010 - 23:14
"Føler ikke at det er så mange som forstår meg, derfor vil jeg ikke snakke med noen direkte."

Det skjønner jeg godt, i blandt søker man forståelse i blandt søker man en skulder å gråte på og andre ganger kankje bare få ut visse følelser.

Når det gjelder meg selv der så har jeg bare gitt opp når det gjelder forstålelse av min fulle natur. Sånn som med deg tipper jeg at det egentlig er bare alt for komplisert for folk flest å begripe. Så klart det betyr ikke at andre folk ikke lider, men at det er så mange faktorer. Så vis du har mange forskjellige problemer blir det bare mer komplisert for folk å forstå, å dermed klarer de ikke. Dermed igjen nytter det ikke å bare prate til hvem som helst om problemene sine, i allefall ikke hvis man søker forståelse.

"Det er sant at jeg føler at jeg har mistet meg selv. Som om jeg ikke lenger vet hvem jeg er. Jeg har forandret meg noe drastisk de siste årene, men om det er til det bedre lurer jeg veldig på.
Personen jeg var før har snart visnet helt bort."

Selv om vi kan bli mørkere å kankje mer deprimert så betyr ikke det at vi er dårlige personer eller en person som ikke kan bli bedre. Til å med blir vi bedre mennesker pga dette. Ikke bekymre deg, selv om du føler at du visner bort. Cause lets face it. Du må oppleve ulykke for å vite hva lykke er. Hvis du opplever lykke først vet du ikke hva du hadde før det var borte.

"Hele livet mitt virker bare så planlagt: gå på skolen, få en utdanning, skaffe en jobb, stifte familie osv osv...
Livet mitt ligger innenfor en slags ramme, som alle forventer at jeg skal leve opp til.
Jeg tror ikke jeg lever det rette livet når jeg bare har lyst til å rømme vekk.
Skulle ønske jeg bare kunne spole fremmover i tiden, bare for å se om det finnes noe for meg der."

Du trenger ikke å leve opp til alle andre, bare hver sann mot deg selv. Bare drit i hva alle andre mener, du trenger ikke å leve opp til deres standarder eller forventninger. Du savner nok litt spenning, så bare spreng den rammen din i fillebiter :). Prøv heller å se på livet som et tre, du har en stamme, en kjerne. Foran deg(over) ligger da masse kvister som vokser i alle retninger, selv om folk forventer at du skal ta den kvisten til høyre så er det ikke noe galt i å velge den til venstre. Det er uansett ditt valg å det er ingen som skal ditkere deg hvordan du skal leve livet ditt. Du kan få råd,(fra meg eller noen andre), du kan lytte. ,Men det er uansett dit valg å velge hva du vil gjøre. Så hvis du virkelig føler deg tvunget av andre til hvordan du lever livet ditt, å du føler selv at det er galt så er det galt. Jeg kan heller ikke sitte å peke å si hva som er rett eller galt med livet ditt, poenget mitt er at hvis du føler at noe er galt eller rett så er det bare det. Du vet best selv.

PS: Det er så klart at det venter noe bra for deg i fremtiden, det er derfor du er her. Det er derfor du enda lever i dag. Du har et lite håp djupt inni deg som sier at en dag skal det bli bedre. En liten stemme om du vil.

:)
Avatar

Re: Et A4 liv

jan 25 2010 - 23:52
Å leve opp til andres forventninger er vanskelig. Jeg føler ikke at det lenger er noe jeg selv vil, men en slags forpliktelse. Det er derfor jeg ikke deler de innerste tankene med noen. Fordi jeg vet at jeg kommer til å skuffe dem. Å bry andre med problemene mine er ikke noe jeg egentlig vil, men denne gangen har jeg da valgt å skrive om det.
Det er så vanskelig å skulle takle alle problemene sine selv, og late som man har det bra, selv om det egentlig ikke er det. Sidetmedord.no er det første stedet jeg har skrevet om tankene og følelsene mine. Så jeg var litt skeptisk til å legge ut om så personlige ting på en nettside. Ettersom det faktisk har vært en person her, som både har svart og kommet med gode råd så har jeg ikke angret i det hele tatt. Tusen takk :)
Bare det å vite at noen kan forstå meg er nok.
Avatar

Re: Et A4 liv

feb 6 2010 - 14:04
Det var da hygglig å høre :), sorry for slow response. (dataen daue/døde desverre, måtte skaffe meg en ny en.). Håper uansett at ting løser seg litt for deg etter hvert, og hvis du trenger å bare slippe ut litt damp eller bare få ting ut av sytemet så kan du bare sende en PM til meg. Er ikke bra å stenge for mye ting inne over lengre tid, du nærmest exploderer til slutt, vet jeg gjør det alt for mye selv, men har ikke mye valg. Høres ut som det er litt sånn for deg også. Uansett, så bare send meg en pm når du føler for det, igjennom forumet her f.e,(hvis du føler for det) tror jeg får melding på e-posten min, den sjekker jeg hele tiden så da ser jeg meld din.

Peace
Til forsiden