Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er jeg sykelig selvopptatt??

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er jeg sykelig selvopptatt??

des 17 2013 - 21:26
Hei!

Jeg har nettopp kommet ut av et langt forhold preget av mye psykisk og fysisk vold. Og nå sitter jeg her og tenker og tenker. Føler jeg holder på å bli gal.

For det første lurer jeg på om jeg er sykelig narsissistisk. Jeg vet ikke helt om jeg kan kjenne empati. Jeg har veldig dårlig samvittighet for å snakke om problemene mine til faren min, for jeg vet han blir veldig bekymret. Jeg fikk dårlig samvittighet en gang han var så bekymret for meg fordi han ikke fikk tak i meg at han var på vei bort til meg for å sjekke at alt var bra. Han hadde gråten i halsen og jeg tenkte på det i mange timer etterpå. Jeg gråter når jeg skriver om det nå også. Betyr det at jeg har empati? Hvordan vet jg at jeg ikke bare lurer meg selv til å tro det?

Jeg blir ofte bekymret for ham eller bestemoren min når jeg ikke får tak i ham, men hvordan vet jeg om det er fordi jeg er oppriktig glad i dem og ikke bare fordi jeg er redd for å miste noen som er glade i meg?

Da faren min var på sykehuset og ble operert for noen år tilbake (han var der i tre dager, i en by en time unna) kom jeg ikke engang og besøkte ham. Og da en kompis som bodde hos meg kom hjem fra byen og blødde og var skadet gjorde jeg ingeting, jeg spurte om det gikk bra og sånn, men hjalp ham ikke. En dame kom på arbeidsplassen min (vi kjenner hverandre litt) og var tydeligvis opprørt og lei seg men jeg visste ikke engang hva jeg skulle gjøre selv om jeg skjønner nå at jeg skulle gitt henne en klem. Og eksen min, han var riktignok slem til tider og jeg følte han løy og manipulerte meg, men når han hadde vondt eller virket lei seg greide jeg ikke å synes ordentlig synd på ham eller gi ham en ordentlig klem. Er jeg slem?

Jeg har også en tendens til å dreie samtaler over på meg selv når jeg snakker med folk, de sier noe og jeg kommer på en lignende situasjon i mitt liv og bringer opp den. Noen ganger nesten før personen er ferdig med å prate. Jeg vet jeg ikke burde gjøre dette. Jeg har vært mye plaget med sosial angst før og vet ofte ikke hva jeg skal prate om når jeg er sammen med andre. Jeg sliter med å kommunisere med andre.

Jeg poster også ting på facebook, linker og bilder bare for å få likes og styrket egoet mitt. Og er redd for å slippe folk innpå meg i frykt or at de skal finne ut hvor kjedelig, dum og ødelagt jeg er. Jeg er veldig hårsår for kritikk.

Jeg har mye angst for å ikke være bra nok, tror hele tiden jeg har sykdommer, tenker mye på meg selv, jeg har en kronisk sykdom og snakker veldig mye om den spesielt til familie.

Er jeg sykelig selvopptatt??

Jeg har aldri hatt ordentlige langvarige vennskap, sliter med å slippe folk innpå meg. Er jeg gal??
Avatar

neida

des 23 2013 - 04:04
Du er langt i fra gal, og du har empati. Det er ikke alle mennesker som liker å klemme. Kommer an på hva man er er vant til i oppveksten, gjør det ikke?

Sykelig selvopptatt? Nei, hvis du nettopp har kommet ut av et voldelig forhold, da er du vel traumatisert og ikke helt deg selv?

Vi lever vel i en tid da de fleste mennesker er ganske selvopptatte. Når man har alt man trenger materielt sett, får man ekstra god tid til å gruble, eller?


Til forsiden