Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er jeg egentlig verdt noe?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er jeg egentlig verdt noe?

juli 23 2015 - 11:30
Det føles nemlig ikke sånn.
I følge store deler av Norges befolkning er jeg lat.
Jeg er lat, udugelig, krevende, ansvarsløs, en snylter.
I følge store deler av Norges befolking lever jeg livet mitt i sus og dus på deres hardt opptjente skattepenger.

Jeg er ung, en naver, jeg får arbeidsavklaringspenger.

Jeg burde gjort som andre på min alder.
Jeg burde ha studert, blitt noe, gjort noe med livet mitt.
Jeg burde ha dratt på byen med venner.
Jeg burde ha drukket meg sanseløs hver helg.
Jeg burde ha spart opp penger og reist jorda rundt.

I stedet "velger" jeg å leve på nav. For det blir jeg kjemperik av.

Jeg har bipolar lidelse
Jeg har generell og sosial angst
Jeg har PTSD
Jeg har skader fra bilulykke

Jeg har ikke mye penger fordi jeg "lever på nav". Faktisk har jeg så lite utebetalt i mnd. at jeg ikke får det til å gå rundt. For å ha råd til mat må jeg bruke sparepengene mine. Skal jeg kose meg må jeg bruke sparepengene mine.
Jeg har nemlig, som de fleste andre mennesker i Norge - regninger som må betales.
Jeg har en husleie som tar over halvparten av utbetalingen min fra NAV.

Hadde jeg kunnet velge livet mitt så hadde jeg valgt å kunne jobbe. Fulltid, alltid, med det jeg elsker å drive med.
Desverre fungerer det ikke sånn.
Jeg må klare meg med det jeg har.

Jeg skulle bare ønske at jeg ikke ble sett ned på, sett ned på bare fordi jeg er psyk. Sett ned på fordi jeg desverre ikke har samme kapasiteten som andre på min alder. At jeg må prioritere og velge bort. At det å bli psyk faktisk ikke var et selvbestemt valg jeg tok. At jeg ikke gjorde det med vilje.

Jeg skulle ønske at noen så hvor hardt jeg kjemper, hver eneste dag. At hver eneste dag for meg er en kamp om å klare meg til den neste. At det ikke handler om å være lat, eller udugelig. Jeg har masse å gi. Jeg har masse å bidra med, men det må skje på mine premisser, min kapasitet.

Mine muligheter og min fremtid er kanskje begrenset, men det burde ikke gjøre meg mindre verdt enn andre mennesker.

Jeg er også et menneske!
Jeg burde være verdt like mye som alle andre!

Avatar

Selvfølgelig er du det..

juli 23 2015 - 12:05
Selvfølgelig er du verdt like mye, du er ikke noe mindre verdt fordi du ikke jobber, har mindre penger eller har utfordringer som du sliter med.
Og du fortjener å ha det bra, ha ekstra penger til å kunne leve. Og med det mener jeg ikke bare til mat og bolig, men til å faktisk kunne unne det noe godt også, uten å føle du ikke fortjener det.
Du er viktig.

Når det er poengtert, så vil jeg også si jeg forstår tankene dine. Jeg er selv ufør og har vanskelig med å si tingene jeg nettopp skrev ovenfor til meg selv.
Avatar

Lykke li

juli 23 2015 - 13:23
Kjenner meg så godt igjen av hva du skriver. I tillegg måtte bruke energi på hva folk rundt mener å sier som ikke forstår situasjonen. Jeg jobber å betaler skatt sjøl om jeg er ufør men har måttet bruke masse tid å krefter på nav ang barna og hva man har krav på når det har vært nok få dagen til å gå å vanskeligheter nok rundt fedre. Så det er ikke noe glede gå på nav. Som mange tror. Vi kjemper nok som det er å noen har ikke innsikt. Er mange forskjellige situasjoner rundt dette. Men nav har gjort det verre for meg. Er et lite sted med små forhold noe som ikke Gjør det lettere. Synd vi må føle den krenkelsen I tillegg. Vi har nok med oss selv å jobbe med. Ikke bry deg om hva andre sier /mener den forståelsen andre ikke har er ikke din /våres feil. Stå på :) Lykke til.
Til forsiden