Alle psykologer ol. eg har hatt sier at man trenger venner og folk i livet sitt, men eg har ikkje hatt venner på flere år, kan gå uker der eneste eg sier e: rød 3 og x antall poser, ha en fin dag. Blir forvirret på koff alle mener eg ikkje kan leve som eg gjør, føler ingen ensomhet eller noe, kan være eg bare har blitt vant til denne livstilen eller e det noe mer alvorlig problem å sitte alene 24/7? tror hvertfall eg har det bra

Nei det er ikke problem å sitte alene døgnet rundt. Jeg gjør det selv. Mange gjør det. Ikke alle har venner fordi dem som meg ikke er en godt likt person og det må en ta konsekvens av for en kan jo ikke tvinge seg på andre når de andre ikke vil... Jeg har vært hos psykolog selv, men aldri blitt fortalt det. Jeg har kun hatt venner som barn. fra rundt ungdomsskole mistet jeg gradvis til at det ikke ble noen og sånn har det vært sidan til jeg nå, som ung ufør er.

Det psykologen mener, er vel at i det lange blir det vanskelig uten noen folk rundt seg. Hva hvis du blir syk en dag eller trenger hjelp? Vi mennesker er sosiale skapninger som er skapt for å være sosiale.

Det går helt fint å leve alene. Jeg gjør det selv. Det er ingen problem, og en kan ikke tvinge seg på andre når de ikke vil. Alle har fri vilje og det er man nødt til å respektere. Det man kan gjøre selv er å jobbe med seg selv til å bli en bedre person. Det er det jeg har gjort og fortsatt gjør for å redde opp det gale i meg. :)

du har noen gode poeng, men om eg blir syk eller trenger hjelp har eg ett når det trengs forhold med familien, vi e der når noen trenger noe men ellers e det bare julefeiring vi e samlet så har løsning om det sku bli noe problem :) sålangt e eneste vennen eg trenger netflix for lange dager som ufør, men du får ha lykke til med ditt prosjekt, håper du får til det du sikter etter :)

Skjønner ikke helt problemstillingen. Det er jo psykologen som er fagpersonen som skal kunne svare på dette, ut fra DIN livsfilosofi, ikke sin egen.

Psykologen og standard råd e jo hele greien med at mennesker e sosiale dyr som trenger andre rundt seg osv.. men eg føler eg har det bedre aleine, problemstillingen e jo om det stemmer eller om det e en forsvars mekanisme som lurer meg til å tro at eg har det fint aleine eller om eg burde prøve å skaffe ett sosialt liv igjen

Det er ingen "standard råd" i psykologien. Hvert tilfelle og situasjon skal vurderes for seg selv. Dersom du selv trives med din livsstil, og ikke anser mennesker som "sosiale dyr" så er ikke det noe psykologen skal mene noe om. Du har rett til å leve i tråd med dine egne verdier og livsprosjekter, og hvis du trives alene så er det ingenting galt med det i et liberalt samfunn.

Nå skal det sies at det er mye forvirring rundt begrepene sosial og sosialisering. Noen bruker begrepene om all kontakt med andre mennesker uavhengig av intensjonen (i den forstand har du et sosialt liv siden du går ut av huset og handler på butikken), andre bruker begrepet om kontakt med andre mennesker der det er _den sosiale kontakten i seg selv_ som er målet.