som ikke er personlig? Positivt som negativt

Det er mye som er lett å ta personlig.noen tar det mer andre mindre.

En subjektivist vil hevde at alt er personlig, og en objektivist vil hevde at ingenting er personlig. Men dette er ytterpunkter. Som vanlig hander det om å bruke sunn fornuft og kritisk tenkning i sine fortolkninger av andre utsagn.

Objektivismen er vel no sånt som at " verden eksisterer uavhengig følelsene". Tar jeg feil?

For meg har sånne syn foreløpig ingen mening. Det er ikke mulig etter mitt syn, men det er klart at en person med mindre følelser vil føle mindre om alt

Når du formulerer det på den måten tar du feil. "Verden" og "virkeligheten" er ikke samme konsept. Vi lever i hver vår verden, altså hver vår subjektive opplevelse av den samme virkeligheten.

Et objektivt grunnsyn tar inn over seg at det er store deler av virkeligheten vi ikke har tilgang til gjennom vårt sanseapparat, men vi kan få tilgang til større deler av virkeligheten indirekte, bl.a. gjennom vitenskap og teknologi.

Men vi kan velge om vi skal la _den subjektive opplevelsen av virkeligheten_ eller _den kunnskapen vi har om virkeligheten_ styre våre tanker og følelser. Det er imidlertid ikke så mange som bare står opp en dag og bestemmer seg for at "idag vil jeg endre mitt virkelighetssyn totalt", og så er det gjort. De fleste må arbeide med endringsprosessen, og derfor har vi behandlere som skal veilede oss.

Ok, " virkeligheten eksisterer uavhengig følelsene".

Jeg tror ikke vi kan velge om den subjektive opplevelsen, eller kunnskapen vi har, skal styre våre tanker og følelser. Det er bare snakk om på hvilken måte og i hvilken grad vi er følsomme. Jeg tror heller vi narrer oss selv ved å tro det

De som kan velge om de skal la seg påvirke personlig er folk med mindre følelser/ altså mindre følsomme personer. De har ofte mer kontroll.
Altså til mer følsom du er, til vanskeligere er det å tenke rasjonelt. Det er som om følelsene legger seg over tankene.
Det er også derfor man bør være høflig på forum.

Så.. alle kan ikke bare velge om man skal la være å la seg påvirke. Å la seg påvirke følelsesmessig er en veldig menneskelig og normal reaksjon.

Tror du ikke også at uavhengig av å være såkalt " følsom", så er vi uansett følelsesstyrt?

Jeg tror eneste alternativet er å bare drives med av regler og normer, fordi det er ingen følelse hvor hva en vil selv

Ja du har nok rett i at vi alle først og fremst er følelsesstyrt, og det trenger ikke handle om å være spesielt følsom heller. Det er jo det som skiller oss fra datamaskiner.

Synest man i Norge har blitt ført i retning av at vi skal være sterkere og sterkere. Det er en slags uttalt sannhet, noe som media burde ha jobbet mer med for å unngå. Vi har med andre ord blitt til et slags konkurransesamfunn. Media, internett og økonomiske interesser har ødelagt all fornuft og plassen til å være menneske!

Man liker å tro at det er en følelse av hva en selv vil, men av en eller annen grunn sliter mange med dette.

Regler og normer.. Kanskje du har rett..?

Litt for djupt tenke på på en søndagsmorgen.. eller kanskje ikke så gøy å tenke på..

Hva om en ser så mange sider av en sak at en ikke klarer å se veien, at en går i sikksakk, fram og tilbake eller ikke kommer noen vei.. :/ (huff. Kanskje jeg snakker om meg selv nå.. :/)

Å.. så jeg gler meg til jula er ferdig..

Ja du har nok rett i at vi alle først og fremst er følelsesstyrt, og det trenger ikke handle om å være spesielt følsom heller. Det er jo det som skiller oss fra datamaskiner.

Synest man i Norge har blitt ført i retning av at vi skal være sterkere og sterkere. Det er en slags uttalt sannhet, noe som media burde ha jobbet mer med for å unngå. Vi har med andre ord blitt til et slags konkurransesamfunn. Media, internett og økonomiske interesser har ødelagt all fornuft og plassen til å være menneske!

Man liker å tro at det er en følelse av hva en selv vil, men av en eller annen grunn sliter mange med dette.

Regler og normer.. Kanskje du har rett..?

Litt for djupt tenke på på en søndagsmorgen.. eller kanskje ikke så gøy å tenke på..

Hva om en ser så mange sider av en sak at en ikke glemmer veien.. :/ (huff. Kanskje jeg snakker om meg selv nå.. :/)

Å.. så jeg gler meg til jula er ferdig..

Sitat:

"Synest man i Norge har blitt ført i retning av at vi skal være sterkere og sterkere. Det er en slags uttalt sannhet, noe som media burde ha jobbet mer med for å unngå. Vi har med andre ord blitt til et slags konkurransesamfunn. Media, internett og økonomiske interesser har ødelagt all fornuft og plassen til å være menneske! "

Kan du komme med noen konkrete eksempler?

Interessant å trekke frem media, Internett og økonomiske interesser. Interessant på samme måte som normer og regler, ting som gjør det så lett å bare kjøre på autogir. Så gjør en det også med godkjent- stempel fra robot- fabrikken. Noe som igjen føles godt

Ikke for dypt for denne filosofen, kjør på!

Jeg vet ikke hvilken "robot-fabrikk" du snakker om så det må du utdype. Men det jeg vet er at en hele reklamebransjen spiller på folks følelser, og at måten de gjør det på ikke er noen hemmelighet for de som gidder å sette seg inn i det. (Les f.eks. "Propaganda" av Edward Bernays.) Lærer man seg å ta kontroll over sine egne følelser vil ikke disse metodene fungere lengre. Som jeg har nevnt tidligere må prosessen begynne med et valg, deretter må man gjøre arbeidet med å tilegne seg kunnskapen om hvordan. Sistnevnte er mye mindre krevende for enkeltindividet idag enn da "Propaganda" ble skrevet i 1928, for den gangen var det mulig å begrense informasjonsflyten på en helt annen måte.

Sitatet du siker til Frikar blir for omfattende å forklare.

Ja reklame spiller på folks følelser selvsagt.

Media, internett og økonomiske interesser har bare mye med hvordan samfunnet er, og jeg tenker at man blir påvirket av samfunnet på en eller annen måte.

Dersom man bare må ha kunnskapen om hvordan ta kontroll over sine følelser så kan du kanskje lage en egen tråd der du forklarer hvordan, for du Frikar har sikkert klart å kontrollere egne følelser?

Og jeg regner med du vil dele den med oss andre?

Regler eller la oss si normer, det er jo på en måte det samfunnet er, og spørsmålet er hvordan fungere i et samfunn der man avviker og sliter med å tilpasse seg.

De fleste virker til å skylde på seg selv om de får problemer, men samfunnet kan også gjøre folk syke.

Skolesystemet, seksårsreformen, arbeidslinja, Oslo kommune og makt som blir styrt fra toppen kan og påvirke i negativ retning.

For å være helt ærlig er jeg ikke så altfor glad i å fordype meg for mye i temaer her på forum. Det er for meg utmattende, så derfor håper jeg bare noen forstår hva jeg mener, så får det være ok.

Dessverre få som skriver på forum, og håper det ikke er et for tøft forum på sidetmedord. Det bør det ikke være..

Beklager Sindre, men å lage en egen tråd for å forklare dette blir nok for omfattende. *Pun intended*

I en annen tråd har jeg foreslått at vi alle her krever at behandlerne våre skal forklare oss dette, så kan vi heller sammenligne og diskutere svarene vi får derfra her på forumet.

Jeg har i alle fall nok kontroll på følelsene mine til at jeg ikke lar dem overstyre fakta, vitenskap og kritisk tenkning i min samhandling med andre samfunnsborgere. Forøvrig har jeg prøvd alternativet, det førte bare til kaos for både meg selv og menneskene rundt meg.

Du vil ikke fordype deg i tematikken skriver du. Hvordan skal du da kunne argumentere og ivareta dine egne interesser i det systemet du beskriver?

Kan også føye til at jeg mange ganger har tatt de gruppene du refererer til her i forsvar - uten å få tilsvarende støtte fra dem da jeg selv trengte hjelp.

Man må gi tillit for å få tillit.

Jeg har faktisk ikke tid nå, og min erfaring på forum er at det første innlegget og temaet sporer av og kommer ut av proporsjoner, og så kommer kverulering og masse fakta og drittslenging. Spesielt til noen som har åpnet seg og vist sårbarhet.

Jeg mente faktisk at viss du har noe å lære "oss andre", for det virker som du mener du vet hva du snakker om for å få mer kontroll på følelser og tilværelse, så hadde det vært fint å komme med en link så vi andre kanskje kan lære av.

Ellers så kan vi jo prøve å holde oss til spørsmålet i linken?

Man må gi tillit for å få tillit.

Jeg har faktisk ikke tid nå, og min erfaring på forum er at det første innlegget og temaet sporer av og kommer ut av proporsjoner, og så kommer kverulering og masse fakta og drittslenging. Spesielt til noen som har åpnet seg og vist sårbarhet.

Jeg mente faktisk at viss du har noe å lære "oss andre", for det virker som du mener du vet hva du snakker om for å få mer kontroll på følelser og tilværelse, så hadde det vært fint å komme med en link så vi andre kanskje kan lære av.

Ellers så kan vi jo prøve å holde oss til spørsmålet i linken?

Det er ikke lov å poste lenker her. Derfor poster jeg andre referanser isteden, så får folk søke dem opp selv.

Robot-fabrikken er paradoksalt nok alt som robotiserer oss gjennom manipulasjon av følelser. At vi er flinkere til å gå vår egen vei og ikke " programmeres" betyr ikke at vi ikke er følelses- styrt. Den erkjennelsen må til for at noe er troverdig for meg, i alle fall

Alt dette tas selvsagt personlig av den personen som må forholde seg til det, tenker jeg. Alt handler om hvordan en selv skal passe inn og få sin del oppi dette

Skjønner at det er slitsomt å fordype seg for mange, her inne. Mange skylder på seg selv eller har dårlig selvfølelse og mange hevder at en kan om ting selv. Det kan bli en vanskelig kombo

Hvor vil du plassere intellektet i denne hypotesen din?

Intellektet er redskapet som behandler erfaring og kunnskap, og følelsene er det som gir intellektet en grunn til å eksistere.

Takk for komplimentet, akkurat det har jeg ikke hørt før.

Din antakelse gir ingen mening, for hvis alle hadde avveket fra normalen (i betydningen landsgjennomsnittet) så hadde jo det blitt etablert en ny normal.

Jeg er forøvrig interessert i at _alle_ skal få den helsehjelpen de har behov for. Men i vår samfunnsform finnes det mer eller mindre hensiktsmessige måter å oppnå det på, uavhengig av hva den enkelte måtte føle, mene, synes eller tro. Som nevnt et annet sted har jeg flere ganger vært villig til å stille opp for folk som opplevd å stange mot veggen i helsevesenet og/eller andre offentlige institusjoner. Men når disse menneskene ikke vil godta grunnpremissene vår samfunnsform er bygget på - og prioritere deretter - fordi det "føles feil", er det ikke mer jeg kan bidra med. Da snakker jeg f.eks. om å skille mellom _samfunnsystemet_ vårt (det liberale demokratiet) og _samfunnet_ (alt som befinner seg både innenfor og utenfor samfunnssystemet). De to overlapper hverandre, men det er ikke alltid overensstemmelse mellom dem, og da må man bruke intellektet for å vite hva som er hva. Spiller man på lag med samfunnssystemet og dets premisser, vil det være mye lettere å håndtere problemstillinger man må forholde seg til i samfunnet.

Sagt på en enklere måte: i samfunnssystemet vårt er det plass til alle, men deler av samfunnet er av en annen oppfatning. Det er opp til hver enkelt å velge om man da vil stole på samfunnssystemet eller de deler av samfunnet som utgir seg for å representere samfunnssystemet.

Kan du begrunne denne påstanden?

Jeg kan jo også føye til at til og med offentlig ansatte kan ha problemer mellom å skille mellom samfunnssystemet og samfunnet.

Jeg ser ingen annen fornuftig påstand. For meg er den selvsagt. That's it

Noe som ikke er normalen nå, kan bli normalen i fremtiden. Det er klart. Da får vi i så fall en annen unormal også

livetførdøden: jeg _velger_ å ta det som et kompliment, hva vil du gjøre med det ;)

Gameover: Vi snakker ut fra forskjellige posisjoner da. Det jeg har skrevet er ikke "for meg". Hva ting er eller ikke er "for meg" er interessant for meg, og irrelevant for alle andre - dersom målet er å løse et reéllt problem. Hans Skjervheim har skrevet mye om dette, bl.a. i "Deltakar og tilskodar", men han blir ofte fortolket inn i en annen kontekst enn den han opererte i. Søk f.eks. opp "Kunnskapskrisa i skolen – kva gjekk gale, kven har skylda?" av Atle Måseide.

Jeg venter ikke på noe ny normal, lfd, om du mener meg. Derav nicket mitt

"Normal" er er uansett ikke det samme som "rett" i vår samfunnsform, ihverfall ikke når det gjelder psykisk helse.

"For meg" er kort og godt en erkjennelse av at jeg ikke nødvendigvis har rett. Jeg ser det du sier like mye som " for deg", Frikar.

Det er ingen annen fornuftig forklaring, sånn jeg ser det. Enklere nå?

Ja, da er vi jo på en måte enige.