Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensomhetsfølelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensomhetsfølelse

mai 29 2011 - 13:20
Nok en gang kjenner man på denne ensomhetsfølelsen. Rart hvordan ting og tilfeldigheter tar man tilbake til fortid og ikke nåtid.
Bare en liten ting som at en gammel barndomsvenninne legger meg til på facebook som gjør at det utløser denne følelsen.

Tenker jo hele tiden nye veier å gå og at et sted ute i denne verdenen finnes det en venn for meg også.
Men hva hindrer meg?
Jo enkelt å greit jeg må ikke leke eller late som at jeg er en annen bli styrt av noe.
Det holder med å være meg selv har jo fått oppleve dette også det siste året.
At folk liker meg for den jeg er og ikke den man har prøvd tidligere å være.

Men så skjer det som i dag at man blir nok en gang slukt opp av denne ensomheten. Jeg skjønner at jeg er alt for opptatt av hva alle andre har gjort denne helgen. Man følger jo med på facebook og ser hva andre har gjort. Jo da sant skal sies jeg var opptatt med mitt i går, men ikke på den måten jeg vil og ønsker innimellom.
Jeg trenger noe annet en bare familien min.

Jeg vil ha en nær venn som både jeg kan gi og få noe tilbake. En man kan ringe bare for en prat.
Jeg trenger forandringer og det må skje fort nå om ikke er jeg redd jeg går i gamle spor. Og dit vil jeg ikke på nytt.

Kanskje man bare burde åpne opp for det som har vært selv om man ikke lengre er 15 år. Da tenker jeg på denne gamle venninnen. Alt har jo forandret seg både for meg og henne.
Så hva hindrer meg?
Jo man er redd for å skremme, redd for at det skal bli for mye for henne. Og jeg er jo ikke lengre den som alltid smilte det er ikke slik det en gang var. Da smilte man alltid med et falsk smil et smil som var klistret på. Den gangen fikk ingen slippe innpå meg helt for jeg hadde stengt av da man hadde problemer på hjemmefronten.

Tingene er jo anderledes nå jo da smiler jo mye nå også men nå kommer det fra hjertet, men jeg har også åpnet opp for den andre siden av meg den som også har følelser.

Så jeg tenker med meg selv skal jeg våge eller la det ligge?
Uansett så vet jeg at jeg trenger disse forandringene men vet liksom ikke helt hvordan det skal skje.
Jaja man får ta dagen som den er i dag og se det heller slik en ny dag i morgen med nye muligheter.

Mange klemmer fra meg
Til forsiden