Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

En vond drøm, en vond virkelighet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

En vond drøm, en vond virkelighet

juli 12 2022 - 09:19
Jeg våknet i dag av en vond drøm; i drømmen satt jeg ute i sola og tok en kaffe på en kafé sammen med noen folk jeg kjente før og gikk på skole sammen med og i drømmen hadde jeg det vondt. Sola skinte, folka lo, men jeg hadde det vondt. Livet ga lite mening. Jeg våknet heldigvis fra denne drømmen, men følelsen sitter igjen i kroppen enda.

Jeg får sikkert en melding fra den personen som følger meg opp i helsevesenet i dag om vi skal møtes denne uka, en kul person jeg liker veldig godt men vi er veldig forskjellige føler jeg i vårt syn på ting, spesielt når det kommer til synet på dette samfunnet.

De gode folka som jobber med å hjelpe slike folk som meg, er dessverre, om de vil det eller ikke, en del av dette menneskefiendtlige systemet som setter alt ansvar over på enkeltmennesket, som om dette livs-ødeleggende systemet ikke har noen verdens ting å si for hvordan mennesker i dette samfunnet har det.

Psykiatrien, føler jeg, får mange til å tro at det kun er de selv det er noe galt med og ikke det samfunnet som har gjort at mange er slik de er, som har gjort at mange har det som de har det og har de psykiske plagene som de har. Alt fokus er på å endre individet! Her er det enkeltmennesket som er problemet, som må tilpasse seg, som skal endre seg, jobbe med seg selv, forbedre seg, strekke seg, jobbe hardere, mens systemet og samfunnet går fri. Er det noe som er galt i livene til folk, så er det på grunn av enkeltmennesket selv og måten det tenker på og ikke systemet vi lever under og samfunnet vi lever i tydeligvis.

Det er dette de på toppen vil sikkert, at mennesker skal gå rundt å piske seg selv, se på seg selv som problemet og tro at det er utelukkende de det er noe galt med og at systemet/samfunnet er tipp topp og gjør alt det kan for å hjelpe mennesker. Vell, dette samfunnet/systemet ga ikke meg noen som helst form for hjelp føler jeg, før jeg var blitt alvorlig psykisk syk, før jeg satt på kanten av stupet og dinglet med føttene! Når det er sagt, så fikk jeg veldig god hjelp når jeg først fikk hjelp, men det virker som mange har stål-trua på denne sosialdarwinistiske individualismen og dette beinharde kjøret mot menneskene som gjør mennesker syke, menneskene som aldri er bra nok. Jeg måtte som sagt bli veldig syk, før jeg fikk hjelp!

Jeg føler at de som skal prøve å hjelpe meg ikke vil høre på det jeg har å si om dette, eller de lytter, men jeg føler ikke at de forstår, jeg føler ikke at det går særlig inn på dem, at de tar det særlig inn over seg, mulig jeg tar feil. Jeg føler at de stritter imot og forsvarer samfunnet/systemet heller, som ofret livet mitt og helsa mi, som gjør at de har jobb med å hjelpe meg, mens jeg i mange år har vært utenfor i samfunnet. Hvem er de egentlig prøver å hjelpe? Meg eller kapitalistene? Jeg føler de forsvarer det systemet som gjorde meg alvorlig psykisk syk på den ene siden og på den andre så skal de prøve å hjelpe meg med å få det bedre. Er det bare jeg som ser dette paradokset?

Jeg føler de er hjernevasket av sitt eget yrke, og troen på den, paradoksalt nok, individs-ødeleggende individualismen de forkynner. De ønsker tydeligvis ett samfunn bestående av klasser, der mennesker og grupper kjemper mot hverandre (splitt og hersk av de på toppen), der alt er en beinhard konkurranse, der mennesker rangeres utifra hva de er verdt for samfunnet, fordi konkurranse skaper vekst sikkert, jeg vet da søren, men denne konkurransen skaper også «tapere», lik den skaper «vinnere», og den skaper utenforskap blant de som ikke er bra nok for dette hardkjøret, som blir alvorlig syke på grunn av det!

Verdier og velstand blir akkumulert mot toppen og på få hender, de på toppen stjeler grovt av verdiene som arbeiderklassen skaper, og i dette sosialdarwinistiske konkurransesamfunnet så tror jeg at mange unge mennesker lider og kanskje også legges inn på psykiatrisk, fordi deres psyke blir tråkket på og de blir fortalt hver eneste dag at de ikke er bra nok, at de må være bedre, må se bedre ut osv. Jeg kan umulig være den eneste som måtte legges inn på mentalsykehus fordi jeg var blitt så syk av alt presset og stresset og sleit sånn med livet, sleit sånn med å passe inn i dette samfunnet, skolen og yrkeslivet. Jeg vil gå så langt som å påstå at denne sinnsyke konkurransen i samfunnet gjør unge mennesker alvorlig psykisk syke, jeg er garantert ikke den eneste! Kun fordi vi, folket, skal tjene en gjeng psykopatiske rikinger som karrer til seg og sitter på toppen og gir fullstendig blanke i deg og meg og fremtiden til våre etterkommere!

Lider mennesker under dette systemet ja så har de seg selv å takke liksom, da er det individet som ikke tenker riktig, som må endres på, det er egentlig dét de sier! Lider mennesker under dette systemet, så er det fordi enkeltmennesket som lider ikke gjør de rette tingene, ikke tenker de riktige tankene.

Jeg kunne tenkt alle de «riktige» tankene så mye som over hodet mulig, jeg kunne forbedret meg så mye som jeg over hodet kunne, det har fortsatt ikke vært bra nok for dette spinnville konkurransesamfunnet! Fordi naturen setter grenser for oss, og jeg klarer ikke å jobbe fortere en når jeg yter maks! Jeg har alltid, oppgjennom hele mitt liv, prøvd så godt jeg kunne, prøvd å henge med i svingene, men det var aldri bra nok, jeg var aldri effektiv nok. Jeg var aldri bra nok for skolen og yrkeslivet, det ville ikke ha meg. Ikke rart unge mennesker blir alvorlig psykisk syke i ett slikt sykt samfunn som gjør menneskene til problemet. Det sier seg selv at ett slikt syn er menneskefiendtlig, men folk er blinde og godtar så mye lidelse, så lenge det ikke er de selv som lider.

Dette ble vist en veldig hard kritikk, men jeg mener den er berettiget, det er jeg som har måttet ofret helsa mi for dette systemet her. Takk for at du leste, ha en riktig god dag.
Avatar

Re: Stående applaus :-)

juli 12 2022 - 10:24
Tusen hjertelig takk for svar! :-) Det går helt fint! B-) Det var veldig leit å høre at du er sliten/utmattet, det gjør meg vondt å lese at du er dårlig/ikke har det bra! :-( Ja, vi er mange flere som begynner å forstå disse tingene, jeg håper bare at folk kan komme sammen å jobbe for endring, men det er en vanskelig/problematisk verden/virkelighet vi lever i! Tusen takk for at du sier det! :-) Takk det samme! :-) Ønsker deg en riktig fin dag, håper det blir bedre utover dagen for deg!
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 12 2022 - 13:23
Du får flytte til Cuba eller Nord-Korea da, hvis du er så misfornøyd med samfunnet her.
Avatar

Hunstyggesomikkejobber

juli 12 2022 - 14:08
Hvordan du velger å fortolke mine utsagn er helt opp til deg. Jeg ser ikke noen grunn til å prøve å hjelpe Musicman lengre, med den samfunnsforståelsen han viser med innleggene sine. Han kan flytte til et ikke-kapitalistisk land og se hvor mye bedre det er der.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 12 2022 - 16:01
Takk for svar Frikar. Vi er vist veldig uenige angående dette temaet her, men det er det som gjør verden og debatten interresant! B-)

Jeg ville selvfølgelig ikke bodd i Nord-Korea, men bare fordi det er mye verre andre plasser i verden, så betyr ikke dét at det ikke er ille her også, for de det er ille for/for de som sliter. Spørs jo alt ettersom hva man skal sammenligne med selvfølgelig.

Kanskje er jeg en sutrete/klagende og utakknemlig fyr som ikke ser hvor godt jeg har det, jeg er åpen for den muligheten også selvfølgelig, det er meget godt mulig, jeg føler faktisk selv på det noen ganger, og jeg er selvfølgelig også takknemlig for dét jeg har i mitt liv i «våkne stunder.» Norge er det beste landet jeg kunne ha bodd i, så der vant jeg lotteriet, jeg ser den.

Når jeg snakker om systemet, så tenker jeg også utover landegrensene! Hvor mange som sliter under dette systemet for eksempel i USA! Det jeg kikker på, er hvordan vi kan forsvare at noen få lever i ekstrem rikdom mens veldig mange andre sliter med å få endene til å møtes, mennesker som er nødt til å ha to, tre jobber for å ha råd til å betale legeregningene sine, medisiner, huslånet sitt, det mest livsnødvendig i livet, slik det er for mange i USA, slik jeg har skjønt. Slik grådighet gjort mulig under dette systemet mener jeg er uetisk og er det som gjør at dette systemet er ødeleggende og destruktivt for menneskene og planeten!

Vi snakker jo ofte om hvor mange menneskeliv totalitære samfunn (eller hva det heter) har tatt, men hvor mange menneskeliv er tatt under kapitalismen?

Jeg for min del syns det er ille, å leve i «mulighetenes land» og ikke ha blitt til noen verdens ting her i livet. Det er jo bare helt fantastisk utrolig at slikt går an! Enten er jeg maks uheldig, eller så er jeg fullstendig talentløs, eller så har samfunnet aldri brydd seg om mine ressurser som menneske. Jeg føler på det siste. Fordi alt har dreid som om å konkurrere/hevde seg i en beinhard konkurranse, som i hvert fall ble alt for mye for meg og som jeg hevder til slutt gjorde meg syk.

I mitt liv, i mitt perspektiv, så er min sykdom ille nok. Jeg mener samfunnet kan forbedre seg MYE, fra der vi er nå, mot mer likhet og rettferdighet, og jeg ser ingen grunn til å ha ett klassesamfunn, med mindre man mener at noen mennesker er verdt mer enn andre, med mindre man mener at en hel klasse med mennesker er verdt mer enn en annen, med mindre man mener at grådighet er bra for menneskeheten og for jorda vi lever på.

Jeg har mine vonde opplevelser under dette systemet, i dette samfunnet og mitt syn på dette er slik jeg skrev her; jeg tror helt ærlig at dette konkurransesamfunnet gjør mange unge mennesker syke og som sagt; bare fordi det er verre andre steder i verden så gjør det ikke dette samfunnet mindre ille for de som sliter i det. Jeg er idealist, og tror vi kan få det MYE bedre i verden, og til og med her til lands, men da må dette samfunnet forandres.

Jeg blir litt nysgjerrig på hva du mener er så flott med dette systemet, med kapitalismen? Du må gjerne komme med eksempler på hvorfor du mener dette systemet er bra for menneskene og den planeten vi lever på.

Jeg redigerte bort siste setningen; at du må bare ta kontakt om du ville snakke om noe av dette, eller andre ting. B-) Men det må du bare gjøre altså, litt usikker på hvorfor jeg redigerte bort siste setningen. Ønsker dere begge en fin fin dag videre! B-)
Avatar

Musicman

juli 12 2022 - 16:13
Som jeg har skrevet til deg i et annet innlegg: premissene du legger til grunn for hele din samfunnsforståelse gir verken meg (eller andre som vil hjelpe deg) noen mulighet til å komme med konstruktive innspill. Legg fra deg de premissene, så kan vi kanskje ha en dialog.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 12 2022 - 18:03
Huff, jeg leser mitt eget innlegg, og jeg er så bitter, det skinner igjennom de ordene jeg skriver klart og tydelig. Jeg sliter veldig med min virkelighets-oppfatning føler jeg. Jeg dras hele tiden mellom to poler føles det ut som. Jeg skriver ofte i affekt, det er kanskje ikke så lurt, men det er da det føles viktig å få sagt noe. Hmm, ikke enkelt dette livet.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 13 2022 - 23:24
Det er jo helsevesenets oppgave å hjelpe deg å bli mindre følelsesstyrt - men da må du være tydelig på at det er det du vil.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 00:34
Mitt kompass er riktig innstilt
Det er alle de som forsvarer menneskehetens utryddelse under dette systemet som har ett forklaringsproblem
Mine følelser rundt dette er høyst berettiget
En psykolog vil prøve å gjøre meg til problemet, fordi det er dét de tror på, at menneskene er problemet, ikke samfunnet/systemet
Jeg har sett igjennom alt dette
De vil heller snu ryggen til hele menneskeheten kun for å tjene en bestemt klasse med mennesker, men de ser det ikke selv
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 00:46
Dette vet du åpenbart ingenting om...
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 00:56
Hehehe
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 15:39
Som sagt tidligere: flytt til et ikke-kapitalistisk samfunn hvis du mener det er så mye bedre der.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 15:55
Verden og samfunnet kan bli enda/mye bedre enn hva den/det er i dag! :-) Trist hvis kapitalismen skal være siste stasjon for menneskeheten, men du skal nok se at vi klarer å utrydde oss selv under dette systemet
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 16:49
Spørsmålet er om du er i en posisjon til å kritisere noe som helst, med dine overforenklinger av komplekse saksforhold. Virkeligheten bryr seg verken om kapitalisme, idealisme eller noen som helst andre menneskeskapte ideologier. Virkeligheten bryr seg heller ikke om hvordan du (eller jeg eller noen andre) opplever den - den bare ER. At du heller vil klamre deg til konspirasjonteorier som gir deg en unnskyldning for å la være å ta ansvar for eget liv (ta kontroll og eierskap over dine egne følelser), er 100% ditt eget valg.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 17:57
Mener du at kapitalismen er en konspirasjonsteori? Jeg er mest sannsynlig for dum til å forstå det du skriver her. Jeg anser ikke meg selv for å være en særlig intellektuell person med det selvbildet jeg har, men noe mener jeg da at jeg forstår om denne verden og det samfunnet vi lever i, om det systemet vi lever under. Noe har jeg da fått med meg i løpet av livet. For å si det sånn, jeg er ikke særlig intellektuell føler jeg, men jeg er heller ikke dum.

Du vet at jeg ikke prøver å ta ansvar for eget liv? Hele tiden da eller? Jeg prøver, er ikke alltid jeg lykkes så godt med dét men…

Ja, noen ganger/relativt ofte skyver jeg alt ansvar over på samfunnet/systemet, men det er fordi jeg ofte er så svak, syk og nedbrutt, fordi jeg aldri var bra nok for skolen og yrkeslivet, fordi presset og stresset ble for mye for meg, det gjorde meg alvorlig psykisk syk og jeg havnet utenfor i det samfunnet du tydeligvis mener er så bra, slik jeg tolker deg utifra det du skriver.

Dette systemet/samfunnet er ikke like bra for alle. Hvordan kan jeg gå med på at skolen og yrkeslivet er bra når jeg aldri var bra nok hverken for skolen eller yrkeslivet? Å ikke bli akseptert og godtatt som det mennesket man er, i det samfunnet man lever i og har vokst opp i, gjør vondt. Det er systemet/samfunnet som har valgt/bestemt at jeg er så lite verdt for det, ikke jeg. Jeg har prøvd mitt beste for å bidra til dette samfunnet (før jeg ble så syk som jeg ble), til denne sosialdarwinistiske konkurransen. Men alt fokuset lå på mine skavanker og svakheter, det jeg tross alt mestret var kun en selvfølge. Men så lenge man godtar at det er menneskene som er problemet, og at systemet er bra, ja så blir det slik.

Vi har nok bare to alt for forskjellige liv da sikkert til å være enig om dette temaet, hva vet jeg.

Jeg har det lyset og mørket i meg som jeg har. Jeg føler faktisk at jeg er i en posisjon til å kritisere dette systemet, dette samfunnet, fordi jeg havnet på sykehus på grunn av det! Jeg ofret helsa mi for det, er ikke dét grunnlag nok?

La meg spørre; er vi ikke ett flokkdyr? Er vi ikke avhengig av hverandre? Ingen mennesker lever i ett vakuum, og systemet vi lever under påvirker oss i aller høyeste grad.

Jeg er muligens for dum til å forstå det du skriver Frikar, og jeg mener ikke å være ufin i denne meldingen.
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 14 2022 - 18:08
Hvis du er så dum som du vil ha det til, hvordan har du da funnet frem til de konkrete referansene du legger til grunn for resonnementene dine?
Avatar

Re: En vond drøm, en vond virkelighet

juli 17 2022 - 15:01
Lenge leve kapitalismen! :-)
Lenge leve ødeleggelsen av min helse og mitt liv! :-)
Synd dette systemet ikke klarte å ta livet av meg! :-)
Avatar

Musicman

juli 17 2022 - 15:11
Det begynner å vise seg et mønster i hvordan du responderer på mine kritiske spørsmål. Du svarer med tåkeprat og unnvikelser. Gjør du det samme ovenfor de profesjonelle som skal hjelpe deg?
Avatar

Musicman

juli 18 2022 - 23:55
Jeg enig med noe du skriver og med noe ikke. Jeg vil ikke at du føler at jeg dømmer deg.. For jeg er ikke noen bedre enn deg.

Men for å være ærlig når jeg leste dette så jeg tenkte.. Hvor mye du kan, få/ vinne,, I live ditt hvis du slutte å tro at du er offer for system, live.. Osv.

Du tror at utsiden påvirke på hvordan du er innsiden.. Men hva hvis jeg sier at det som du har inne påvirke på hordan du ser på utsiden?. Vet ikke om det er sant kansje på noe ting ja, på noe ikke..
Men det jeg vil si er at det er lettere å bygge nye veier, bedre realiteten for deg selv hvis du velger å tro at det er du som skaper den. For hvis du velge å være en offer da kan du ikke noe..
Til forsiden