Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

En "god" dag hjemme i Bergen.... Ja.. Nei!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

En "god" dag hjemme i Bergen.... Ja.. Nei!

april 25 2012 - 20:28
Da var min første skoledag og på en og en halv uke unnagjort og selv om det var kjekt å være med alle igjen så har jeg ikke klart å være ordentlig glad.

Akkuart nå sitter jeg å trøste spiser og ser på Disney Channel. Grunnen? Jo, jeg har no gått inn i en depresjonsfase kan man vell kalle det.
Det vil si at jeg ikke vil snakke med noen, ikke smile, ikke gjøre noe annet enn å spise og grine.
Jeg er rett og slett psykisk sliten. Jeg orker det ikke mer.

I dag når jeg stod å ventet på bussen kom tanken "om jeg hopper forran en bil så vil alt være over". Jeg tenkte på selvmord der og da, hadde det ikke hvert for at bussen kom og det var så mye folk der så hadde jeg sikkert gjort det.
På skolen klarte jeg ikke følge med og når vi var ferdig gikk jeg rett hjem, jeg snakket ikke med noen på vei til eller på bussen.
Når jeg kom hjem satt jeg bare på rommet og gjorde ikke stort mer enn det, så prøvde jeg å gå ut med noen venner, men jeg klarte ikke mer enn en time.

Så nå sitter jeg her. Vurdere å ta mitt eget liv igjen. Jeg har ikke tellingen, men den tanken har slått meg en del ganger i dag.
Jeg orker bare ikke leve mer. Jeg mistet mange venner og bekjente på utøya og rettsaken bringer tilbake sårene som såvidt var begynt å gro. Alt jeg kan tenke er "om ikke de lever så kan ikke jeg leve, det gir bare ikke mening". Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være i live og ikke de. Jeg blir så sur, irritert og trist.
Jeg har også hatt samme mareitt hver eneste jævla natt og jeg får ikke sove ordenlig. Jeg er rett og slett drit trøtt...

Også er det en ting som jeg ikke har fortalt NOEN. Jeg går med en konstant frykt. Høye lyder og varebiler skremmer livet av meg.
I dag på skolen la jeg med ned å begynte å grine fordi noen mistet en bok i gulvet. Og hver gang jeg skal gå forbi en varebil går jeg så langt unna den som mulig og så fort forbi som jeg bare kan uten at jeg ser ut som en idiot.
Det er grusomt å gå med en konstant frykt.. Dette gjør meg også utrolig sliten.

Så nå er jeg rett og slett psykisk utslitt, noe som gjør at jeg da går inn i en deppresjonsfase. Det er utrolig slitsomt å leve akkurat nå.. Jeg skjønner ikke at jeg gidder i det hele tatt...

Ha en god kveld videre.
Til forsiden