Jeg er snart halvveis i livet og jeg har inntrykk av at mange på min alder får barn og stifter familie. Hadde vært fint med barn og egen familie sikkert, en liten del av meg kunne kanskje ønske meg det, men så syk, så ressurssvak, så lite velfungerende som jeg er, så hadde det blitt feil å sette liv til verden for min del. Jeg hadde jo ikke klart å tatt ordentlig vare på dem tror jeg, jeg klarer jo ikke å ta ordentlig vare på meg selv engang! Jeg ser ikke hva det er jeg skulle kunne ha tilbudt dem så ressurssvak som jeg føler at jeg er. Jeg tviler på at jeg hadde klart å oppdra barn. Alt ligger til rette for at jeg ikke skal få barn for å si det sånn. Jeg er nok en av dem som ikke burde få barn også. Jeg syns også at livet er nedverdigende, stygt, brutalt, og til tider forkastelig. Pluss hvilken verden og hvilket samfunnet skulle isåfall mine barn vokse opp i? Hvilken fremtid skulle de komme til å få? Jeg må nok bare akseptere at egne barn er noe jeg aldri kommer til å få, med mindre noe uforutsett måtte skje en gang, noe jeg tviler på. Dessuten så tikker klokka. Ofte så forstår jeg ikke hvordan folk vil sette liv til en verden som er så grusom og til ett liv som er så brutalt! Hva om mine barn ikke blir verdsatt av samfunnet, tilsidesatt og ekskludert av samfunnet, hva om de blir alvorlig psykisk syke på grunn av det, det unner jeg dem ikke. Kanskje er det best å ikke sette liv til dette galehuset av en verden vi lever i?

Vi er flere medlemmer her inne som har flere barn, og det er da fullt mulig selv ned psykisk sykdom.( kommer an på diagnosen selvsagt)

Det er sånn at psykiske lidelser går ikke bort selv om man får familie og barn.
Men barn gir uendelig kjærlighet og glede ( og selvsagt bekymringer)

Syns det er veldig svartmalene at " verden er grusom" , ja det kan den være , hvis du kun ser på det på den på en måte.
( se hans rosling på YouTube = dont panic/ not to be ignorant about the world. så er det helt tydelig av verden går fremover - ikke omvendt )

Er sikker på at du har mye å gi MR.M .;)

Som barnfri er jeg jo programforpliktet til å oppforde deg til å la være å få barn. Men du bør gjøre det av grunner du kan stå 100% inne for selv. Psykiske lidelser kan helbredes eller forsvinne av seg selv når årsakene til dem elimineres, men det er mange som velger å ikke få barn av de andre grunnene du nevner, bl.a. i akademia og kunstmiljøene. Som barnfri i Norge står man riktignok ganske alene, da barnfrie ikke har noen stor stemme i offentligheten og det er heller ikke noe organisert felleskap man få støtte fra.

Takk for svar Rogajente :-)

Ja det er vell sant, jeg bare føler ikke at jeg er der i livet at jeg bør få barn helt enkelt, med tanke på at jeg føler at jeg må få orden på livet mitt selv først!

Det er sikkert sant :-) Ja, det er ett stort ansvar, jeg er vell også en smule redd for å ta på meg ansvar. Spesielt ett så stort ansvar som jeg føler at det er å ha barn! Men jeg ser jo bare hvor mye disse barna gir til de som har dem. At en del av meg ønsker seg barn er vell fordi jeg ser at det beriker livet til de som har dem.

Når jeg sier at verden er grusom så er det vell en smule svartmalende, fordi jeg er deprimert tror jeg og ofte skriver ting i affekt, i en dårlig sinnstilstand. Jeg vet jo at verden også har bra ting å by på, men dette forsvinner liksom ut av hodet når det verker på innsiden av meg og jeg ikke har det bra.

Har hørt om Hans Rosling og har også såvidt sett ett foredrag med han for en god stund tilbake, mulig det var en TED-talk eller noe, eller mulig det var på TV’n, og det er jo bra, at det går litt riktig vei med en del ting i verden, hvis det er det som er tilfellet.

Takk for at du sier det Rogajente :-) Jeg føler jeg har mye å gi, at jeg har ressurser som menneske, men helt ærlig så føler jeg at mine ressurser som menneske aldri har betydd noen ting i skole og i det ordinære yrkesliv. Jeg vet ikke hva det skyldes, den harde konkurransen i skolen og i det ordinære yrkeslivet kanskje. Kravet om høyt tempo og effektivitet kanskje.

Og takk for fint svar av deg også Damefødtpå70-tallet :-)

Takk for at du sier det :-)
Det er jeg helt enig med deg i! :-)

Takk for svar Frikar-1 :-)

Hmm ja sant. Jeg håper en dag at jeg skal bli frisk, i hvert fall en del friskere enn hva jeg er nå, men det ser ut til at det blir langt der fremme ett sted isåfall, jeg vet ikke. Så vell en artikkel om barnløshet blant menn på nrk for en stund tilbake tror jeg! Husker ikke hva artikkelen het.