Forestill dere det i Kevin Vågenes stemme som "Solveig". Det gjenspeiler hvordan budskapet ofte klinger i mine ører.

Dette budskapet kan være så riktig og så feil. Når synes dere at det er riktig og når synes dere at det er feil?

Jeg tenker først og fremst på dagens ungdom. De har muligheter som i alle fall olde- og kanskje besteforeldrene ikke hadde. Staten sponser utdanningsinstitusjonene, utdanningslån og stipend. Vi har også sosiale medier der drømmer og forbilder florerer. Man får kanskje høre at man kan bli hva man vil hvis man jobber hardt nok. MEN i virkeligheten, så har alle forskjellig utgangspunkt, alle er f eks ikke så skoleflinke, konkurransen er større. Da er det ikke lett for de som ikke klarer å få en seg en vanlig jobb fordi de ikke mestrer å ta en utdannelse av forskjellige grunner, eller for den flinke gutten og jenta som jobber så godt de kan og som ikke kommer inn på legestudiet f eks. Man har kanskje for store forventninger. Sosiale medier gjør at man sammenligner seg med fantasier i stor grad og ikke autentiske mennesker. Industriarbeideren(som en periode var folk flest), følte seg kanskje oftere bra nok?

Det er jo også hierarkier her i denne verden, noen ansees som mer attraktive, både til jobber, til dating, til vennskap. Selv blant dyr så er det "hakkelov" og rangering av noen som mer eller mindre attraktive. Så da kan det kanskje provosere noen når noen påstår at de synes du er bra nok som du er? Men hvis en med psykisk utviklingshemming f eks overgår forventningene når hen nesten lærer klokka, f eks kan si om den er hel eller halv hver time, i hens lille verden, så blir ofte da mange rørt og stolt, sånn oppriktig, og tenker at vedkommende er bra nok som hen er.

Men de fleste kan føle på utilstrekkelighet og bli flau av seg selv i varierende grad, men det hjelper å ikke sammenligne seg med andre, da kan man til og med føle seg stolt av noe man har mestret som ville vært en selvfølge for andre. Kanskje har man ikke fått den omsorgen man trengte for å bli trygg på seg selv som barn og da blir man ofte en voksen som ikke føler seg bra nok, siden det var den følelsen som ble formidlet som barn, noen ganger kan man ta tilbake litt av dette, lære seg å føle seg bra nok.

Mange viktige refleksjoner, Heidia.

Budskapet er rett og slett meningsløst i en
del tilfeller. For det handler ikke alltid bare om selve følelsen av å være bra nok. Som i at det er veldig viktig hva folk måtte mene om en i og for seg. Mennesker ønsker seg jo helt spesifikke ting her i verden, og da blir det med å være "bra nok" direkte linket til det som ønskes.

Klarer ikke å finne noe tidspunkt det blir veldig feil å si at du er bra nok som du er, med mindre noen sier det hånlig når man er dumpa av sin partner eller har gjort et mislykket forsøk på det ene eller det andre. Dersom det skal være feil avhenger det i så fall av at den som sier det har mindre gode hensikter med å si det.
Det er sånn det er for meg. Og jeg har blitt flink til å forholde meg til meg selv og de utfordringene som jeg har.
Allikevel så vet jeg godt at det er voldsomt utfordrende å ikke sammenligne seg med andre og ta utgangspunkt i generelle antakelser om hva den generelle oppfatningen av en haug av ting er. Men, da er det kanskje viktig å huske på at det er like feil som det er urettferdig å anta at folk tror eller mener det ene eller andre. I tillegg så har man voldsomt mye å tape på slikt ettersom det er så hinsides store forskjeller på folk. Så at alle tenker, tror og mener gitte ting er etter all sannsynlighet voldsomt feil .

Hvis man tar utgangspunkt i seg selv og forholder seg til at det eneste man kan vite med sikkerhet er sine egne tanker, følelser og meninger....i den grad man får til å være sikker på de tingene, for til og med det kan være ekstremt utfordrende er min erfaring.
Og da er man god nok som man er. Og man kan ta utgangspunkt i seg selv og de utfordringene man selv har og sette mål deretter. For noen er det å få til å akseptere seg selv en overkommelig målsetting, for andre kan det være mer enn nok å ha som målsetting å stå opp innen et gitt tidspunkt hver dag. Variasjonene er så ekstreme og den som vet best hva som fungerer for hver enkelt er ofte den det gjelder. Men, gjerne i samarbeid med andre slik at man ikke blir gående i et ekkokammer hvor sine egne meninger og holdninger aldri stilles spørsmål ved eller utfordres.
Og da er man i mitt syn bra nok som man er, og det er aldri feil i min forståelse.
Også får man håpe at de fleste er omgitt av personer som ikke bruker slike uttalelser på en hånlig måte, eller at et slikt utsagn er svaret på alt mulig.
I mine sko har jeg lært meg, etter mye tid, øvelse og med gode støttespillere/utfordrere at jeg er mer enn bra nok akkurat sånn som jeg er. Allikevel så gjør jeg mitt beste i å utvikle meg videre og bli en så god utgave av meg selv som jeg kan få til å bli.

"Klarer ikke å finne noe tidspunkt det blir veldig feil å si at du er bra nok som du er..."

Jeg er ikke overrasket.

"Dersom det skal være feil avhenger det i så fall av at den som sier det har mindre gode hensikter med å si det."

Så hvis noen avviser noen for å være for tykk, for formløs, for følsom, for deppa, for arbeidsledig osv, og samtidig av samvittighet og oppriktig empati sier "du er bra nok som du er", da er det ingenting feil med budskapet?

Nei, det er ikke noe feil med det, et hvert menneske har i vår del av verden har lov å velge dem en vil ha innpå seg innenfor intimsonen. En kan likevel mene oppriktig at den en velger vekk er god nok, innenfor andre rammer.

Noen ganger så lurer jeg på om personen bak Giverofno ser på andre mennesker, kanskje særlig kvinner, som et slags offentlig gode som man har et slags krav på.

Giver
Det er ingenting feil med budskapet da, nei. Folk har faktisk full rett til å ha sine preferanser, selvom det du drar opp ikke nødvendigvis er den mest hyggelige måten å adressere det på. Uansett, i slike tilfeller så er det mest sannsynlig veldig ærlig. Og det er en vakker ting!
Vil du heller at folk skal lyve deg rett opp i ansiktet, sånn at de sier noe ålreit?
Eller at noen skal være med på handlinger de egentlig ikke ønsker, men av sympati for deg gjør det allikevel?
Det er noe av det styggeste jeg kan tenke meg for min del ihvertfall.

Og hva er poenget med å "jeg er ikke overrasket"?
Hva er det du vil si med det utsagnet? Hvis du har noe å si, putt det i en sammenheng og si klart og tydelig hva du vil!

Er hele tråden din om sex og det å bli avvist på det området denne gangen også?

"Nei, det er ikke noe feil med det, et hvert menneske har i vår del av verden har lov å velge dem en vil ha innpå seg innenfor intimsonen. En kan likevel mene oppriktig at den en velger vekk er god nok, innenfor andre rammer."

Takk for eksempelet på hvor meningsløst, respektløst og feigt dette uttrykket kan være.

"Noen ganger så lurer jeg på om personen bak Giverofno ser på andre mennesker, kanskje særlig kvinner, som et slags offentlig gode som man har et slags krav på."

Tviler ikke på at du lurer på det. Eller i alle fall "lurer" på det i en offentlig tråd.

"Folk har faktisk full rett til å ha sine preferanser, selvom det du drar opp ikke nødvendigvis er den mest hyggelige måten å adressere det på."

Var ikke ærlighet en vakker ting? Eller er det kun hvis sannheten legges frem hyggelig?

Uansett så er jeg helt enig, folk har full rett på sin preferanseramme. Du vet, den som forteller andre at de ikke nødvendigvis er bra nok som dem er.

Tråden er om det den er om, og jeg bruker min referanseramme.

Meningsløst, feigt og respektløst er ganske så hva det er for noe å droppe å svare på det du blir spurt om!

Ærlighet er vakkert, men det trenger ikke å være pent på noen som helst måte. Noe jeg sa i utgangspunktet også. Det er ikke nødvendigvis den hyggeligste måten å si det på, men det er ærlig.
Problemet er vel at folk lar andre fortelle dem at de er eller ikke er bra nok. Jeg har erfart at når man får på plass tilstrekkelig med egenkjærlighet så er det ikke så nøye hva andre måtte mene om meg.
Hvis jeg er hypp på en venn så vil den vennen dukke opp, men det trenger på ingen måte å være den første personen jeg treffer på.
Det samme gjelder vel en dame.

Utfordringen slik jeg har forstått deg er vel at du er ute etter underlivet til kvinner og at det ikke er så mye mer som er interessant. Slikt gjennomskues ganske fort. Og man merker fort om folk er genuine eller ikke.
Som sagt før så forstår jeg ikke hvorfor du ikke oppsøker nettsider som har et seksuelt utgangspunkt. Det må være det mest ideelle for måloppnåelse.
Hvis det handler om å mestre de sosiale kodene og komme i mål med å "få deg noe" så er det stor sannsynlighet for at du har en strategi som fungerer ganske så dårlig og gir dårlig uttelling.

"Tråden er om det den er om, ..."

Nå er det vel ikke sånn at den som starter en tråd kan sette noen slags egne rammer for hva andre folk her kan uttrykke. De eneste her som har rett til å redigere, er admin.

"Hvis jeg er hypp på en venn så vil den vennen dukke opp, men det trenger på ingen måte å være den første personen jeg treffer på.Det samme gjelder vel en dame"

En like forenklet utgave av virkeligheten som at en automatisk er "bra nok som en er".

"Problemet er vel at folk lar andre fortelle dem at de er eller ikke er bra nok. Jeg har erfart at når man får på plass tilstrekkelig med egenkjærlighet så er det ikke så nøye hva andre måtte mene om meg."

Det er ett problem. Der det bare handler om å " føle" seg bra nok.

"Nå er det vel ikke sånn at den som starter en tråd kan sette noen slags egne rammer for hva andre folk her kan uttrykke. De eneste her som har rett til å redigere, er admin."

Og?

Du må gjerne se det som en forenklet utgave av virkeligheten. Men det er viktig å ta med deg også...."det du oppfatter som din virkelighet, det blir din virkelighet". Ta en titt på Thomas teoremet. Også kan du med fordel vurdere det opp i mot tanken du har referert til tidligere, om at du er løsningsorientert.
Er det sånn at du lar andre definere deg, din verdi og din selvfølelse?

Det med å være bra nok handler ikke bare om en følelse. Det handler like mye om handling.

"Er det sånn at du lar andre definere deg, din verdi og din selvfølelse?"

Nei.

"Det med å være bra nok handler ikke bare om en følelse. Det handler like mye om handling."

Nettopp. Som jeg har sagt flere ganger her nå, så handler det ikke nødvendigvis bare om å "føle" seg bra nok.

Selvsagt er jeg løsningsorientert. Det er alle. Bare at noen skryter mer av det enn andre.

Hva skal Thomas teoremet si meg, mener du? Ja, vi tolker situasjoner og handler deretter.

Over ganske lang tid har en kunnet observere trådstarters motiver som jo tyter fram enten hen vil eller ei, og som DrømPåRøm beskriver. Dette som går igjen her ser mest av alt ut som sex-avhengighet, og da er vel fastlegen første instans for å få hjelp. I avhengighetsproblematikk må en først innse mønsteret sitt og velge å ta i mot hjelp av kyndige fagfolk. Når en får hjelp og en bedring vil også omgivelsene respondere mer positivt.

Srubborn. Mener du at jeg er fokusert på sex og utseende, og at dette er en av de største kildene til min kroniske depresjon? Jeg hadde vært imponert om du ikke så det etter å ha observert meg i lang tid.

Min behandler for flere år siden sa at jeg ikke er sex-avhegig.

At alle er løsningsorientert er jeg nok ikke enig med deg i.
Og hvis du opplever meg som å skryte av å være det, så er det vel ikke verre enn å ha baller til å si det?
Sånne subtile innpakninger er så umodent og barnslig at ord ikke kan dekke å beskrive det.


Hvis man er utelukkende negativ til omgivelsene sine og oppfatte alt av omgivelsene som ondsinnede, hva tror du da skjer med handlingene?

Jeg synes da du oppgir at der er flere år siden, at det framstår som relevant med en ny undersøkelse da ting kan forandre seg. En må også gi nødvendig og tilstrekkelig informasjon til den som skal hjelpe en. Ellers får en ikke rett hjelp. Det kan være flaut og vondt, men fagfolk hører sånt daglig i jobben sin og dømmer en ikke.

Kanskje også en second opinion, av en annen fagperson.

En blir vertfall ikke bra av å sitte her på internett og drible ord dag ut og dag inn.

Men du får gjøre akkurat som du vil, jeg kan ikke gjøre annet enn å si hva jeg tenker. En kan få det vanvittig mye bedre med rett hjelp, plutselig kan livet til og med smile innimellom.

Dpr.

Jeg skal spørre noen som er "utelukkende negativ til omgivelsene sine og oppfatte alt av omgivelsene som ondsinnede". Hvis jeg kommer over noen.

Srubborn.

Takk for en melding som virker relativt imøtekommende.

Dette var en psykolog som jeg hadde i et par år. Jeg søkte på nytt for over et år siden, om psykolog. Avslag. Grunnene mine var ikke gode nok i en tid hvor alle trengte psykolog og 80% ble avslått, ifølge legen.

Jeg har uansett snakket masse med flere behandlere før. Det er nok ikke mye de kan gjøre mer.

Jeg synes ikke at en skal gi opp å få hjelp til å få et bedre liv (for seg selv og sine omgivelser). Det kan bli så mye bedre etterpå!

Tipper Frikar har noen ideer til hvordan du kan nå fram, han har jo nevnt metoder for det tidligere når folk har klaget over at de ikke får helsehjelp.

Så du kan med andre ord ikke se for deg hva som skjer med handlingene i en slik situasjon?

Du er helt fantastisk på å stikke unna alt av spørsmål som du eventuelt ikke liker svarene på.
Har du vurdert å gjøre noe med dine holdninger når det gjelder slike ting?

Jepp, jeg er helt fantastisk.

"Hvis man er utelukkende negativ til omgivelsene sine og oppfatte alt av omgivelsene som ondsinnede, hva tror du da skjer med handlingene?"

Da holder man hender og synger "jo mere vi er sammen". Hva er poenget ditt?

"Jeg synes ikke at en skal gi opp å få hjelp til å få et bedre liv (for seg selv og sine omgivelser)"

Jeg har liten tro på at psykologer kan gjøre noe mer vesentlig, så det er ikke noe jeg har tenkt å bruke mye energi på.

Poenget er at du nekter å innse konsekvenser og ta eierskap over de.
Og da blir du sittende å peke finger på alt som er galt, urettferdig og whatnot fordi livet ikke gir deg akkurat det du ønsker og vil ha på dine premisser.
Du hadde hatt godt av å komme deg på noen na møter og hørt noe om "å leve livet på livets egne premisser".

"Poenget er at du nekter å innse konsekvenser og ta eierskap over de."

Hvilke konsekvenser er det?

"Og da blir du sittende å peke finger på alt som er galt, urettferdig og whatnot fordi livet ikke gir deg akkurat det du ønsker og vil ha på dine premisser."

Du hadde tjent på å kutte ordet "akkurat". Dine personrettede påstander fremstår mer troverdige med litt mindre spissformuleringer.

Konsekvensene er ganske så mangfoldige. En av de er resultatet med å peke finger på alt rundt seg. En annen er at ting kan oppleves som veldig meningsløst. Enda en vil være at det kan opprettholde og forsterke depresjon. Og det vanskeliggjør veien (e) ut av depresjon.

Vel, jeg har ikke noe problem med å stå for det jeg sier. Og jeg har ingen behov for å pakke det inn i en tåkesky. Du har vel hørt om tåkefyrster?

Hva skal jeg ellers peke finger på? Meg selv? Jeg gjør da ingenting galt. Det har jeg visst hele veien, så ingen vits å kaste bort tid på å jobbe med min væremåte.

Jeg fikk den noble beskrivelsen bare for litt siden, faktisk. "Tåkefyrste"!

Hei!

Opplever nå at dialogen i denne lenken, går fra meningsutveksling, til å bli personrettede.
Gir dere en mulighet til å modere ordbruk.
Dersom dette ikke blir respektert, vil vi gå inn og slette denne dialogen.

Vennlig hilsen admin