Jeg ønsker mine tenåringsår tilbake...
Jeg kom inunder psykiatrien 15år gammel.
I den alderen jeg skulle etablere nettverk og vennskap.
Det var som om tenårene mine ble stjålet fra meg.

og nå 27år uten at noen vennskap har vart
så lenge. De har fått seg en liten familie de få venninnene jeg har.
Selv har jeg et ønske om å stifte familie...
men det ligger vel veldig langt bak i drømmeland enda...

For å Være ærlig skulle jeg ønske ar jeg aldri kom inn i psykiatrien!
Det har ødelagt meg...

Ikke mist haapet om at du vil gaa en fin fremtid i møte......en gang i tiden......en dag....

Det er vanskelig å vite at
stjernene er der selv når dem ikke
skinner på nattehimmelen...

Føler det på samme måte, jeg ble tatt ut av ungdomsskolen og satt inn i en "tilrettelagt" skole for problemungdom. Det ødela mange år for meg, og gjorde at jeg falt mer ut enn jeg ellers ville tror jeg selv. Synes jeg har mistet ungdomstiden, og det er en jævlig følelse.

Hei tusentanker!
Ikke gi opp håpet, OK? Du vet aldri når livet endrer seg. Jeg er selv en jente på 27 år og har mistet kontakt med mye venninner, når jeg var ca 20 år hadde jeg sklidd fra mine bestevenner og jeg skjønte virkelig ikke hvordan livet mitt skulle bli. Jeg syns personlig at jo eldre jeg blir, jo vanskeligere er det å få gode venner.

Nå sitter jeg er 7 år senere med en datter på 4 år og jeg har vært gift i 1 år. Jeg trodde ikke livet skulle bli godt. Men vet du hva? Det gjorde det! Jeg fikk stiftet meg familie. Men lengselen etter gode venninner er der. Jeg savner noen å ringe når jeg har noe morsomt/trist å fortelle Men jeg må bare tenke at dette går. Jeg skal få det til. Og du kan også få det til! Legg meg gjerne til som venn om du ønsker, jeg prater mer enn gjerne :-)