Fins det folk her som har hatt erfaring med det åndelige og hvordan ser dere på disse erfaringer?

Vi er alle åndsvesener, ifølge Bertram Dybwad Brochmann, forfatter av bl.a. "Mentalitet og livsskjebne".

Den boka har jeg faktisk ikke lest.Sikkert bra den.

Jeg er ateist ift det som ikke kan bevises.( religion, spøkelser , healing og alt i den sjangeren)

MEN

Jeg tror på mindfullness.
At mennesker idag blir sjuke psykisk og fysisk fordi de ikke lytter til seg selv.
For mye indre og ytre uro/ støy og at hjernen blir som en vinylplate full av hakk som.gjentar og gjentar.

Mange er på helt feil sted med helt feil folk.

Tror det kan være ganske skremmende for mange om de VIRKELIG begynner å søke dypt å skrelle av lagene på løken/ sjela å se hva de må gjøre for å bryte fri/ være lykkelig.

( det legger jeg i ordet " åndelig " iallefall)

Her har du nok helt rett. Vi som lærte å lytte til oss selv allerede som barn, har det mye enklere nå i voksen aldre enn mange av våre jevnaldrende. Så er det jo et åpent spørsmål hvorfor så mange foreldre ikke lærer barna sine slikt.

Tja, nå finnes det ingen definisjon av "åndelig", men jeg har falt i staver over en bjørk i skogen. Den er eldre enn meg... lang tid, ok, fatter det... alt som skulle til for at bjørka står der og jeg ser på den... mye lengre tid og komplisert, men til å fatte i små biter. Så prøver jeg å ta alt innover meg på en gang og kjenner dragsuget fra historien.

Ligg i mørket og se ut i stjernene. Tenk over hvor langt unna de er og se inn i mørket, kjenn hvordan du faller.

Vel, det er åndelig for meg - undring og forsiktig tenkning om alt som er større og mindre enn den smale gangen vi kaller normalt. Trenger ikke å finne på noe mer når vi lever i et stort og mangfoldig univers.