For tiden så har jeg det, unskyld utrykket, ganske jævlig. Jeg er syk hele tiden og føler meg generelt uvel og nedstemt, først var det hjerte som trøblet seg og nå går jeg rundt og er svimmel hele tiden og kan ikke gjøre noe annet enn å ligge på sofaen. Det blir ikke bedre av at det skal være så forbanna mørkt, kaldt, regn/sluddete drittvær ute hele tiden heller. Jeg har ustabile humørsvingninger også. Jeg har heller ingen venner og ingenting å se frem til. Fantastisk tilværelse for en 18 år gammel gutt som ellers skulle ha vært ute og hatt det gøyt og levd livet.

Som om ikke det er nok har jeg en bror som har totalt mangel for empati som går rundt i huset og skriker og gjør sakene bare 10 ganger værre. Jeg er ikke så langt nede at jeg tenker på å skade meg, men jeg vil virkelig gjøre livet mitt bedre. Og jeg er mer fly forbanna over tilværelsen min nå en trist, fordi jeg føler det er så urettferdig.

Det beste du kan gjøre som en start for dine problemer er å snakke om dem. Spiller ingen rolle hvem du snakker med egentlig men det burde være en som er oppegående nok til å gi deg litt igjen for det du sier slik at du kan få flere perspektiv på ting og se en bredere virkelighet. Det er mye som går oss hus forbi og mennesker er kjent for å sitte fast i sine vaner. Om du bryter mønsteret med positivt fortegn vil du oppleve en betydelig bedring. Små skritt er viktig. Skynde seg langsomt. Du kan fort havne i en spiral hvor ting bare blir verre og verre.

Om du kan finne et sted hvor du får ladet batteriene og hvor du kan finne ro vil dette også være behjelpelig.