Sola skinner, sommer er her.
Alt Skal være lettere, bedre, enklere. Man Skal være glad og fornøyd.
Men jeg føler det ikke sånn. Sommer og fraværet kommer med mere krav.
Man blir mer synlig og må bruke mer energi på å late som.
Det store kravet om at nå løser vi oss dere, gjør meg være mer trist.
Det faktum at jeg ikke har venner og familie rundt meg blir hundre ganger så synlig (for meg selv) når naboen har besøk 3-4 ganger per dag.

Jeg er ute i sola med barna. Går turer, finner fram plaskebassenget. Ja alt man Skal som en god mor. Men selv barnas gledesutbrudd får meg knapt til å trekke på smilebåndet.
Jeg skulle så gjerne klart å finne gleden ihvertfall for en liten stund.

Jeg håper dere andré klarer å kose dere mer i varmen og sola en meg. Dette blir en lang sommer.

du er ikke den eneste, synes selv det er litt trist med denne sommeren selv om jeg har gledet meg mye. Jeg tar hvertfall ting innover meg når jeg ser lykkelig mennesker der ute som koser seg ute i sola og bader...men man får vel bare gjøre det beste ut av det?

Jeg har det på samme måte. Nå er det i tillegg til finværet, pinse og langhelg. Det er nesten ingen som er hjemme,og her sitter jeg inne, mutters alene. Sola skinner, folk er sammen, har dratt på hytta eller koser seg på stranda i disse dager. Slike dager kan være et helvete for oss som bor alene, og som også sliter psykisk. Ensomheten er kvelende, og jeg hater slike dager. Gruer meg til sommerferien jeg også:( Jeg tåler ikke sol og varme særlig bra, blir slapp og svimmel av å sitte for lenge i den. Så det blir til at jeg blir sittende inne og ikke orker å gå så mye ut. Og så er det så mye folk overalt der ute, og det gjør det vanskelig pga min folkeskyhet/sosiale angst. På slike dager som dette, grubler jeg mye over hvordan alle de andre har fått det til. Hvordan klarer de å være så glade og sosiale? Hva har jeg gjort galt, siden jeg ikke er en av dem? På en måte er det litt "godt" å tenke på at jeg ikke er helt alene om å ha det slik. Vi er jo flere., men vi synes naturlig nok ikke så godt. Klem fra meg.

jeg skulle på stranda i dag og ble gående frem og tilbake fordi jeg ikke fant en plass jeg var "komfortabel" med, var jo 1000 ledige plasser der men siden jeg er alene føler jeg at alle stirrer på meg..ganske tåpelig...men hva gjør dere andre om sommeren da? Sitter dere bare inne? Tar dere en tur på fjellet eller skogen`? Jeg sitter mye inne, men prøver å komme meg ned til sjøen og litt i naturen...men stort sett lite

og jeg sitter å lurer på hva som er feil med meg siden at jeg ikke er som alle andre. Jeg sitter inne, mutters alene og drømmer å ha noen å dele sommeren med. Jeg sliter ikke noe særlig med sosial angst, men får det når folk begynner å spørre meg ut om livet mitt. Det er ikke noe å fortelle og jeg syns det er kjempe flaut. Føler at folk tenker at det står en taper foran dem...