Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Da var diagnosen der...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 12:27
Sitter og tenker..

Var på dps for noen dager siden, utredning er ferdig og diagnose klar ; unnvikende personlighetsforstyrrelse, kompleks ptsd (som forventet begge deler), men har også mest sannsynlig adhd uoppmerksom, ikke forventet ettersom jeg ikke hadde hørt om det før..
Dog forklarer det konsentrasjonsvanskene jeg alltid har hatt, hvorfor forsøk på diverse studier har gått i dass..
Blir 50 i år, og føler jeg er i en sorgprosess nå, hvordan hadde livet blitt dersom dette hadde blitt fanget opp tidligere?
Sier til meg selv at jeg (når jeg ikke er sykmeldt) trives i jobben, men innerst inne vet jeg.. Jeg er omgitt av triggere og føler meg fanget i et liv jeg ikke ønsket, og kanskje hadde jeg ikke trengt å ende opp der jeg er nå.
Vet jeg bør se fremover, men her og nå føles det uomtvistelig sårt å tenke på. Har nå 2-3 år med tøff terapi foran meg, blir forespeilet at jeg vil bli 50-75% frisk, noe som virker uendelig deilig, etter å ha kjempet for å klare å stå oppreist hele livet.
Men kommer nok alltid til å tenke litt på på dette hvis bare...

Sånn, bare litt klaging på søndagen
Avatar

Adhd uoppmerksom type - ADD

feb 6 2022 - 16:14
Jeg har lest mye om psykiske lidelser, og kognitive problemer. Add er det samme bare uten den hyperaktiviteten. Dette er noe du kan lære deg å bli bedre på. Om du ikke allerede har lest eller blitt fortalt dette før. Så er mental trening og meditasjon undervurdert. Du kan trene opp å fokusere lenger på tid og få en bedre konsentrasjonen. Som med alt annet man vil jobbe med og forbedre, er dette noe man må øve på flere ganger i uken over lenger tid.
Jeg forstår at du tenker på den lange veien fremover høres det ut som laaang vei å gå. Men så kan du velge å tenke at du mer enn disse diagnosene. Du kan gjøre hva vil, det er viljen og hvor mye man faktisk har lyst til det, som avgjør. Ønsker deg masse mykk til på veien. :)
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 16:37
Takk for støtten, jeg er ikke først og fremst bekymret for tiden som kommer. Jeg er veldig motivert for å jobbe meg gjennom dette.
Det er alt som ikke har blitt noe av på grunn av dette, ikke minst han som er årsak til at jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse & ptsd som tærer på nå. Er nok en prosess jeg må gjennom dette også, men gjør det ikke bedre her og nå.
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 17:21
Den ser jeg, og forstår veldig godt. Kjenner meg igjen i det selv. Alt det man ikke har fått gjort eller fått til.. Av ren nysgjerrighet kan jeg spørre deg hvordan det oppleves å ha en unnvikende personlighetsforstyrrelse? Hvordan det oppleves i praksis? Jeg kjenner meg igjen i så mye av det. Men ikke noe jeg tørr å snakke med noen om.
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 17:40
Først og fremst har jeg hele tiden en enorm selvforakt, alle er mer verdt enn meg.
Jeg lever med konstant frykt for avvisning, og sier derfor ja til alt, setter aldri meg selv først, av frykt for at folk skal forlate meg.
Jeg ønsker intenst å være sosial, men tør ikke, av frykt for å bli latterliggjort.
Jeg gir sjelden uttrykk for egne følelser, men er gjerne enig med alle, igjen av frykt for å bli forlatt.
Det toppet seg i sommer, da yngstemann flyttet til Trondheim for å studere, samtidig som jeg avsluttet et forhold siden jeg var overbevist om at hun kom til å se hvor verdiløs jeg var til slutt.
Jeg gikk da inn i en svært dyp depresjon, og har vært sykmeldt siden oktober.
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 18:11
Det var "skremmende" hvor mye jeg kunne kjenne meg igjen i det du skrev. Jeg har vel aldri skjønt hva det er, men merket at det er noe som ikke stemmer. Jeg blir så forbanna over meg selv for at jeg aldri klarer å stå opp for meg selv.. Jeg er flink til å stå opp for andre, men når det kommer til meg selv så stopper det.. Føler jeg gravet meg mer og mer ned om jeg tar noen tak snart. Leit å høre om situasjonen, håper at det går din vei! :) Takk før at du delte!
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 18:23
Bare hyggelig.
Det ordner seg nok etter hvert her, langt lerret å bleke, men har tro på at det blir bra til slutt
Håper du finner ut av ting og kan få nødvendig hjelp du også, bare å sende en melding hvis du vil prate.
Avatar

Re: Da var diagnosen der...

feb 6 2022 - 18:37
Ja, det er ihvertfall sant. Alt ordner seg til slutt. Det er tiden det tar som er uutholdelig.
Takk du, og like måte. :)
Til forsiden