Noen som har opplevd ansikts- og muskelspenninger av Cipralez? Jeg har blitt veldig syk av dette etter at jeg begynte med medikamentet, og det var nevnt som en bivirkning.

Ellers går jeg også på Lamictal og Tolvon (hmm, begynner å føle meg litt overmedisinert :p). Noen som har noen erfaring med disse medikamentene?

Jeg har gått på denne cocktailen i et halvt år, men depresjonen er like ille. Er dette antidepressiver som virker dårlig? Har tidligere gått på Fluoxetine, og det virket kjempebra.

har gått på cipralex og ja, fikk rykninger i ansiktet osv.. fikk i hele kroppen også, kan vel si det enkelt... den dritten ødela mye for meg, tålte den bare ikke... endte opp med at 3 måneders dose gikk på en gang... så gikk eg over til efexor som løftet meg opp, men som lagde noen helvettes harde bølgedaler og ødela alt... tålte ikke de heller, ble til og med anklaget for å ha ruset meg på amfetamin av både lege på legevakten og av politiet pga. efexor... så sluttet på alt som het medisiner og har fått et nytt liv, eneste som hindrer meg nå e alle ryktene og vennskapene som røk mens eg brukte medisin... så sier d bare, på bakgrunn av min erfaring, pass veldig godt på å følge med på hvilke forandringer medisinen skaper!

Ja, jeg har lurt veldig på effekten av Cipralex, for jeg har blitt veldig syk av etter at jeg begynte å bruke det. Bra at du svarte nå, for jeg skal til legen i dag.

Jeg har brukt cipralex 10mg i ca. 10 uker nå. I starten etter 2 jævlige uker med kraftig angst og søvnforstyrrelser (som forventet), følte jeg at alt gikk bra. Jeg hadde ingen bekymringer og tenkte aldri i negative baner. Deretter begynte jeg å føle meg følelsesløs, og likte det ikke. Alt var greit liksom. Ikke no problem. Bare ingenting var ekte. Det var tider der jeg visste at jeg var forbanna eller nær gråten, men cipralexen nøytraliserte følelsene så jeg ikke fikk utløp. Denne tilværelsen uten sinne eller smerte evt. ekte glede vil jeg helst være foruten.
to legetimer siden hadde jeg en kjempeflott dag! Da hadde jeg vært syk og fikk endelig vite at det bare var et virus, og ikke noe dødelig(hehe) og var kjempefornøyd. Da sa jeg til legen "Forresten! Cipralexen fungerer kjempebra!". Derimot når jeg kommer hjem... alt er bare dumt. Så hendte det vel at jeg glemte pillen et par dager. Det var faktisk litt deilig å kjenne på depresjonen og angsten. Da følte jeg meg levende i det minste. Men fortsetter likevel, for legen min sa nå sist at selv om jeg var urolig for å gå rundt som en kald zombie, så skulle jeg forstsette på cipralex for det var ennå litt tid før jeg fikk ordentlig virkning....
Jeg er jævlig skeptisk. Nå har jeg hatt 2 uker i strekk med hjemmedager og marihuana. Nesten blitt avhengig av å røyke hasj, og blir stressa når jeg ikke får det. Min måte å "takle" tilstanden. Selv om jeg vet det bare blir verre. Men å være fornøyd på hasj og unslippe hverdagen er bedre enn å ha meningsløse dager med konstant psykisk ubehag når jeg blir så bevisst på hva cipralexen gjør med meg. Jeg er redd for å måtte begynne på høyere doser. Er redd for hva det kan gjøre med meg ettersom det ikke er forsket på ettereffektene av cipralex selv om det skal være den beste antidepressiva på markede har jeg hørt. Jeg vil ikke være dopavhengig resten av livet, og har nå begynt å ta tak i meg selv og faktisk ringe etter psykologer(som legen har bedt meg gjøre). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal måtte finne ut selv hvilke psykologer er ledige for at han skal skrive henvisning når jeg ikke tør å ringe selv for jeg vet ikke hva jeg skal si og sånn... men ringte dps i dag og de sa jeg sku få legen min til å skrive henvisning til dem uten spesifikk nacn på psykolog. Så da skal jeg be om det til uken. Håper han gjør det da. Ellers gidder jeg ikke ha ham som fastlege lenger! Kjedelig å ikke få hjelp, men måtte nærmest hjelpe seg selv.... Alt dette går samtidig utover studiene mine, og jeg mister snart studieplassen pga så mye fravær. Jeg føler jeg går ingensteds...

Men nå pratet jeg mer om meg selv. Haha. Uff. Men ja. Cipralex... er ikke fornøyd. Enda......