Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Burde jeg gå til psykolog?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Burde jeg gå til psykolog?

feb 28 2011 - 23:37
Han var kontrollerende og sykelig sjalu. Han hadde et voldsomt Temperament og misbrukte narkotika.
Nå tenker vel mange at jeg bare var dum som rota meg borti en sånn fyr. Men jeg var 16 år og blei lurt trill rundt..

Jeg ville ikke ha han til og begynne med. Men han oppførte seg som den mest sjarmerende typen. Og klarte jo og sjarmere meg på et vis.
Etter 6 mnd. Blei vi sammen. Jeg visste at han røyka hasj, men han sa at han skulle slutte. Så jeg stolte på han.

Men så begynte helvete... Jeg trodde han hadde slutta. Men opptil flere ganger tok jeg han i og røyke. Til og med på skolen. Jeg kom ut døra i kjelleren en dag, og der stod han med jointen. Prøvde og skjule det til og med. Med når man har kjent den lukta en gang er det ikke til og ta feil av. Han løy og løy og løy om røykinga, og jeg tilga han igjen og igjen. Han var så god på og snakke for seg. Snakke seg ut av problemene. Jeg prøvde alt for og få han til og slutte.

Så en gang trodde jeg på han "for real". Fordi jeg hadde ikke tatt han på lenge, og han hadde tatt pisseprøver med mora si.
Og så virka han så kvikk og normal..
En dag når jeg kom hjem til han ramla han ut døra og så ut som den værste junkien. Helt oransj rundt øynene sprengrød inni øynene og snøvla når han prata. Ikke engang da, ville han innrømme det.
Tilogmed denne gangen klarte han og overbevise meg.
Han hadde hvert sammen med en kamerat så hadde de hvert hos noen folk for og levere noen penger. Han fikk et glass vann og mente ham hadde få ghb i vannet sitt. Jeg var vel det man kan kalle hjernevaska og forelska. Så jeg beit på dum som jeg var..

Han blei også bare mer og mer sjalu. Jeg fikk ikke lov til og være med andre gutter, hvis jeg prata med noen ville han vite hvem det var.
Han sa han at ikke likte at jeg skulle på byen når jeg fylte 18. Han sa det på en sånn måte at han fikk meg til og tenke at han hadde rett.
Han sa at han ikke ville at jeg skulle være russ. Så jeg var ikke russ.
Til slutt trodde jeg selv at det var normalt og måtte spørre kjærsten om lov til og gjøre ditt og datt. Han nekta meg og dra på ferie med veninner. Jeg tenkte bare at det måtte jeg jo ikke.
Hvis jeg skulle på jentekveld måtte han være med..

Han var umettelig når det gjaldt sex. Vi hadde sex hver dag opptil flere ganger om dagen. Til slutt blei det jo litt nok. Orka ikke ha sex så ofte. Men han maste og han maste.Han fikk meg til og få dårlig samvittighet, så jeg ga meg, vi hadde sex selvom jeg ikke hadde lyst.
Det blei til slutt vondt og ha sex. Hver gang han prøvde og trenge inn i meg blei det vondt. Jeg dro til gynekolog og tok prøver og testa meg for det meste. Men ingenting var galt, jeg hadde ingen sår innvendig.
Men likevel gjorde det vondt og ha sex.
Til slutt klarte jeg ikke mer. Men da endte det med at vi hadde analsex istedet. Noe som også gjorde vondt.. Jeg lå og gråt hver gang vi hadde sex. Og når han var ferdig kysset han meg på kinnet og sa: så
snill du er.. Blir kvalm av tanken den dag idag..

Den siste tiden vi var sammen var alt vanskelig. Han merka at jeg ikke ville mer.. Så han bestemte deg for og ta meg med ut på byen.
Da så jeg et lys i tunnelen og tenkte kanskje han forandra seg.
Men da vi kom ut på den lokale puben på
mitt hjemsted. møtte jeg en venn at fetteren min som også kjenne min far. Jeg gikk bort til han og spurte og pappa på denne puben. Han hørte ikke hva jeg sa p.ga den høye musikken og lente øret sitt mot munnen min så han skulle høre hva jeg sa.
Det skulle aldri skjedd.. Typen min kom bort og dro meg ut.. Han skjelte meg og ropte og reiv i armene mine.
Etter denne kvelden blei det nok. Jeg dumpa han og kom meg vekk.

Han har tatt kontakt et par ganger etterpå. Men heldigvis ikke mer.
Har ikke møtt han ute på gata enda, og går bare og venter på at det skal skje. Gruer meg.. Han sa at hvis han så meg sammen med en annen visste han ikke hva han kom til og gjøre. Tror ikke det gjelder nå lenger, siden det er en stund siden, men man vet aldri.

Nå har jeg fått ei lita jente med en helt fantastisk mann.
Det er nesten fire år siden det blei slutt mellom meg og eksen.
Men fortsatt drømmer jeg vonde drømmer om han, tenker på
han, bråvåkner av at han tar meg bakfra, men da er det bare den nye kjæresten min som vil holde rundt meg.
Det er jo så mange som har opplevd myye verre enn meg, hvordan har de det da, når jeg ikke klarer og glemme etter 3,5 år..?

Dette blei myye lenger enn jeg hadde tenkt.. Forventer egentlig ikke at noen gidder og lese det. Men det var deilig og likevel "fortelle" det til noen..
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:03
Tror absolutt dette er noe du må få tatt litt tak i så du kan komme deg videre. Det virker som at denne hendelsen preger livet ditt ganske sterkt og det er nok med på å senke livskvaliteten din betraktelig på flere områder når dette svirrer rundt i hodet. Det er en sterk opplevelse og det er ikke uten grunn at mange mennesker får problemer i etterkant av slike episoder.

Jeg er ikke sikker på hvordan ventetiden vil være for noen samtaler men det kan nok være en idé å ta kontakt med noen for å finne ut av hvordan du skal gå frem videre.
Vet ikke om du har snakket med den nåværende typen om dette men tror det uansett kan være lønnsomt så man har kjennskap til det og man slipper slike "rare" situasjoner som fort kan slite på et forhold om man ikke får klarhet i det.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:15
Takk for svar:)
jeg vet om en psykolog jeg kan prate med. Så jeg får kanskje ta kontakt.
Jeg har ikke sagt noe særlig til samboeren min. Vet ikke om jeg klarer det heller, det er litt vanskelig og prate med han om sånt.
Vet ikke hvordan jeg skal si det heller.. Å prate er jeg fryktelig dårlig på..
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:19
Om du snakker litt med psykologen kan du få den støtten du trenger der. Du kan også ta med samboer dit om du ønsker å gi en klarhet i situasjonen. Det vil kanskje være litt kjeitete å gå til psykolog uten at han får greie på hva som skjer. Det trenger ikke være ned i detaljer men et bilde av situasjonen for å øke forståelsen vil nok være nyttig. Det vil også være styrkende for relasjonen.

Skal kanskje nevne at dette ikke er 100% vanntett men det er min personlige mening.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:32
syntes virkelig du skal prøve og komme deg til en.
Går selv til en etter en rekke overgrep, narkotika, alkohol, selvskading ol pga noen få mennesker har ødlagt livet mitt helt.

Er ikke noe god følese og ikke ane hva en skal gjøre. selv er mitt mål og klare og ta selvmord, har prøvd en del ganger, og har vært på akutten alle gangene.
Så syntes virkelig det er noe du burde prøve på.
det ville nokk bare ha hjulpet deg og komme over denne idioten som utnyttet deg slikt!
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:50
Samboeren min vet om eksen min men ikke detaljene rundt. Han vet vel ikke hvor "ille" det er. Og jeg tror ikke han har veldig lyst til og høre detaljene heller.
Vet du hva det koster og gå til psykolog?
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 00:53
Så leit og høre Nikita93. Håper det ordner seg for deg.
Jeg tror også jeg vil gå til en psykolog.
Men problemet mitt er at jeg er så dårlig på og snakke.
Jeg "mister" ordene på en måte.. Vanskelig og forklare.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:04
samme her. har nå gått i tvangssbehandling siden desember, men har ikke kommet så veldig langt da jeg heller ikke klarer og snakke. alle ord blir liksom borte når du sitter der og vil snakke..

Har og prøvd på og ha med meg en lapp og gi den til de jeg er hos, men klarer ikke gi de lappen heller.
Den ligger gjemt i jakka, og kommer ut når jeg er ferdig hos de menneskene, og da brenner jeg lappen..

Håper virkelig det vil ordne seg for deg fremover!
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:16
Jeg går den lange veien og da koster det 307.- i egenandel til man har fylt kvoten som er på 1840.-
Etter dette koster det meg nicht.
Hos en privat vil det nok være langt dyrere. Har sett en pris på 600 men tror det vil variere en del fra sted til sted.
Skulle ikke være noe i veien for å sjekke opp dette.

Det å være dårlig til å snakke kan jeg kjenne meg igjen i for jeg sliter med det samme. Kommer på masse genialt når jeg ikke er i samtale og skriver derfor ned en del.
Det kan lønne seg for deg å skrive ned alt sammen så kort som mulig og ta med deg dette til samtale da dere kan ta utgangspunkt i det for å snakke videre. Da er det gjerne litt lettere å komme igang med ting.
En ting som er bra er at du har en konkret ting å forholde deg til og jeg regner med at psykologen vil ha muligheter til å stille spørsmål som kan hjelpe litt på veien. En må vel helst bare huske på at det er for sin egen del man er der og gjøre så godt man kan. Effekten av en samtale kan variere mye og det er ikke alltid lett å forstå med en gang hvor det bærer. Man må gjerne gi det litt tid så ting skal synke inn. Dette er helt klart individuelt.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:24
Ja, det er nesten litt sånn for meg også Nikita93.
Ordene blir borte. Ofter sier jeg bare feil, også blir jeg flau over at jeg sa feil og da blir det var enda verre!

Hm. Jeg var hos en psykolog en gang bare for og høre hvordan det var. Og det begynte bare med at tårene rant før jeg rakk og åpne kjeften.
Å hun skulle ha 500 kr timen.. Syns det blir litt mye. Har ikke så mye penger og bruke.
Men jeg får se om jeg finner en som skal ha rundt 350. Det er overkommelig.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:29
er utrolig vanskelig og få frem de rette ordene.
Jeg har åpnet meg så og si for ei i stallen, og hun vil veldig gjærne få låv og si dette til barneverne og resten av folkene, men jeg tør ikke la henne gjøre det.. (åpnet meg for henne i fylla+ hun hadde meket masse greier med meg bare av og se meg i stallen med hesten.)

500 for en time? Herregud å dyrt det var da! Betaler ingenting jeg..
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:36
Å, har du hest også:) Det er koslig med hest. ^^,
ja, det er vanskelig når man ikke får sagt det man vil. Og det er ikke bare når jeg skal snakke om noe vanskelig heller. Det er sånn når jeg snakker til daglig også. Å så blir det bare verre hvis jeg tenker at jeg ikke må miste orda.
Jeg synes også det var dyrt. Men det var en grunn til det.Husker bare ikke hva det var.
Kan jeg spørre hvorfor du ikke betaler noe da?
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 01:42
ja, fikk hest for første gang i mitt eie som 12-13 åring. så har hatt hest snart 5år. =)
Sjønner ikke hvordan folk klarer og være åpen mot vilt fremmende folk som skal vite alt om livet til den og den personen, tru de kan hjelpe den og den personen med den og den måtden siden det funket greit for den og den..

Sikkert pga jeg er ikke blitt 18enda, og har være i systemet til barneverne i så mange år at jeg ikke husker det..
Også er det i tvang og ikke frivillig.. Hadde nokk måtte betalt om det vra frivillig..
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 02:08
Ja, det er nok grunnen til at du ikke betaler noe.
Håper ting ordner seg for deg også da.. Fryktelig slitsomt og ikke ha det bra inni seg.
Håper du har et godt støtteapparat rundt deg, og at du fortsetter terapien selv når du blir 18.
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 1 2011 - 02:15
ja har en del som vil støtte og hjelpe, men selv føler jeg det ikke som støtte ol. føler det mer som press og de vil jeg skal ta ting i de sitt tempo. er noen få som har tid til og at det i mitt tempo og tar det med ro.
syntes det hadde vært mer enn nokk med de 9 jeg har rundt i barnevern, pysologen ol om ikke de andre menneskene og skal blande seg..

Tru kanskje jeg er innlakt til den tid. fikk 1 sjangse til og den hadde jeg vist brytt uten at jeg viste at jeg hadde fått 1 sjangs. De snakker med så mye rare ord og sånn "pysiske navn på ord" ting at det er mest umulig og forstå..
Men tar det dag for dag..
Avatar

Re: Burde jeg gå til psykolog?

mars 9 2011 - 03:37
Først så vil jeg bare si at om du fremdeles har drømmer og følelser og sliter med dette, så spiller det ingen rolle hvor lenge det er siden det skjedde, eller hva det er for noe. Det viktigste er jo å gi deg selv muligheten til å få det bra. Det er det handler om ^_^

Hvis du er "stuck", og ikke vet hvordan du kan bearbeide ting, at det sitter fast, så tror jeg en psykolog kan hjelpe deg med rettledning på den egne vanskelige veien du må gå. Og allerede har begynt på (!)

Det finnes ikke noe "du burde", men at du kan.

Jeg har akkurat nå så vidt bestemt meg for å å prøve selv, og venter på å få vite når jeg kan komme. Jeg er veldig veldig usikker, på hva jeg skal si/hvordan jeg skal si det osv osv. Men kanskje det ikke er vår jobb å vite sånt heller? Det eneste vi kan gjøre er å gjøre vårt beste, og være mest mulig åpne.
Til forsiden