Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Blir ting noen gang bedre?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Blir ting noen gang bedre?

jan 1 2015 - 16:54
Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette innlegget, eller hva jeg håper på å få ut av det. Kanskje noen kjenner seg igjen og har noen råd til hvordan man kan få det bedre. Jeg ønsker ikke å bringe noen nedover med meg i all håpløsheten, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.

Jeg befinner meg i en veldig merkelig tilstand. Jeg føler ikke at jeg lever, mer at jeg bare eksisterer uten noe spesielt mål og mening. Jeg har hatt det slik helt siden sommerferien. Ingen vet hvor mye jeg faktisk sliter. Alt går nedover på skolen. Jeg har høyt fravær og dårlige karakterer og går siste året på videregående. Jeg har et par venner på skolen men ingen nære venner. Foreldrene mine tror jeg greier meg fint på skolen.

Jeg har slitt med bulimi i flere år og har startet opp igjen fordi jeg ikke følte meg bra nok. Og nå går det bare nedover og nedover. Jeg tør ikke å fortelle det til noen, ikke engang psykologen min. Jeg føler at hun ville bli skuffet fordi hun tror jeg klarer meg greit. Det er helt tragisk at jeg ikke engang klarer å være ærlig med psykologen min, som er der for å hjelpe meg. Sannheten er at det går veldig dårlig. Jeg tuller mye med mat og får i meg lite sunn mat i hverdagen. Foreldrene mine har aldri godtatt spiseforstyrrelsen min, de ser på det som noe tullete og synes det er litt flaut at jeg går til psykolog og vil ikke at slekten/utenforstående familie skal få vite det, derfor kan jeg ikke snakke med kusinene mine eller tanten min om noen av problemene jeg har, selv om det kanskje kunne ha hjulpet fordi de står meg nær.

Hver gang jeg prøver å forbedre meg på noe går det greit en liten stund, før jeg faller tilbake i gamle vaner. Jeg føler jeg fullstendig manger viljestyrke og kraft til å gjøre endringer.

Jeg har venner, men føler likevel jeg sliter sosialt. Jeg blir fortalt av alle at jeg er veldig pen, både av jenter og gutter, men jeg ser det ikke helt selv med mindre jeg pynter meg. Jeg har vært sjenert hele livet, og jeg tror mange tolker meg som overlegen, når sannheten egentlig er at jeg føler meg liten og usikker. Jeg sliter i sosiale sammenhenger og bruker alt for mye tid på å analysere og tolke mennesker og situasjoner.

Jeg er egentlig veldig snill men jeg tror folk synes jeg er litt skummel, eller uoppnåelig, fordi jeg har det typiske overlegen bitch utseende, det høres jo helt dumt ut, men jeg har fått høre fra gutter (etter mengder med alkohol) at de syns jeg ser så bra ut at det er skummelt for dem å snakke til meg. Har nevnt det for venninner men det ble helt feil, de tolket det som at jeg var skrytete og innbilsk, når sannheten er at jeg føler meg ensom, innesluttet og misforstått og mangler sosiale egenskaper, og utseende mitt har aldri hjulpet meg i livet. Alt det oppnår er å gjøre at folk er nervøse for å snakke til meg. Jeg tror jeg har en negativ utstråling som jeg ikke vet hvordan jeg får bort. Jeg liker mennesker, jeg er glad i folk rundt meg og ønsker å skape flere relasjoner, men jeg får det liksom ikke helt til.

Selv om gutter alltid sier at jeg ser bra ut virker det ikke som noen av dem er interresert i å egentlig bli kjent med meg. Jeg blir sett på som løs, fordi jeg fester mye og har hatt en mengde one night stand, men egentlig er jeg så desperat etter å knytte meg til noen, men så tør jeg aldri å åpne meg opp fordi jeg er redd for at de skal tenke at jeg er rar/dum/kjedelig. Så da mister de fort interessen.

Jeg sliter også med alkohol, at jeg drikker for mye. Dette er noe som tærer mye på forholdet mitt til mamma, fordi hun er redd for at jeg skal ende opp som pappa (han har vært en velfungerende alkoholiker hele livet, høytstående jobb og "perfekte familie fasaden" mens han drikker seg dritings hver helg og blir veldig skummel og anklagende til alle rundt seg)

Dette innlegget ble fullstendig kaotisk, alt for langt og kanskje litt dårlig formulert, men alt er kaos inne i hodet mitt. Jeg husker ikke sist gang jeg var virkelig lykkelig. Livet mitt føles meningsløst, som en byrde. Jeg trenger hjelp, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta den imot, eller hvordan jeg kan fikse opp i alle problemene mine. Alt går i en endeløs nedoverbakke. Det som kunne hjulpet var hvis noen som har vært i samme eller lignende situasjoner kunne fortelle meg hvordan de ble bedre/ kom seg ut av det.



Avatar

Re: Blir ting noen gang bedre?

jan 1 2015 - 21:18
Jeg kjenner til mange av problemene du beskriver. Kan godt tenke meg å prate og høre på hva du har å fortelle! Lagde en bruker for noen minutter siden, hvor jeg la deg til som venn. Typisk meg presterte jeg å glemme passordet med en gang, uten å ha registrert noen e-post. Derav de to venneforespørslene fra brukere med omtrent samme navn... Heh...
Avatar

Hei!

jan 2 2015 - 22:02
Jeg sender deg en venneforespoersel og vi kan snakke litt mer privat om du vil?
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, jeg kunne skrevet dette selv da jeg var paa din alder!
Jeg slet med depresjoner paa videregaaende og hadde utrolig my fravaer, jeg turte eller ville ikke fortelle foreldrene mine hvor ille jeg hadde det og jeg drakk for mye alkohol. Jeg var inne i en spiral som ble verre og verre on jeg hadde ingen aa snakke med dette om. Som deg, gikk jeg til psykolog men jeg fortalte ikke han heller hvor ille det egentlig sto til med meg..Dette var nok litt grunnet stolthet, litt at jeg ville "greie meg selv" og saa var det vel en frykt for aa si sannheten og blottlegge foelelsene mine helt. Jeg kunne igrunn skrevet side opp og ned om disse aarene, men slutter her for naa.

Jeg vet hvordan det er aa slite og jeg foeler med deg! Saa far du bare sende meding on du vil snkke litt mer:)
Til forsiden