Takknemlighet styrker meg og glede åpner opp øynene mine!
Se på sammenbrudd (krakk) som en mulighet til gjennombrudd!

Delmål: Yttrykke meg personlig
Delmål: Være den beste ressursen min - være en ressurs for meg selv
Delmål: Tørre å ta inn bekymringstanker
- Bekymringstanke/negativ tanke: Eksen gjør masse meningsfulle ting, mens jeg har så mye jeg må jobbe med meg selv med for å komme meg videre. Det føles så håpløst!
Angst sug i brystet.
Delmål: Øke selvtillit
- psyke meg opp til å øvelseskjøre igjen!
- tørre å utføre yoga selv om det er andre i nærheten. Har fått en fin yoga session av ei venninne. Det kan være ett anker.
Delmål: Ta ansvar for meg selv.
- Begrense mobilbruk (sosiale medier)
- Planlegge og legge til rette for podcast høring, dokumentarer og programmer.
- Fokus på min gjøreliste


Få ett godt grunnlag
Fortsette å jobbe med det

1) Jeg smiler til meg selv i speilet
1) Huske å skryte av meg selv!!!!! Snakke oppløftende til meg selv. Fokusere på komplimenter jeg får. Fokusere på gode ordtak.
- "Du er en god tante og skrulle <3"

2) Være tålmodig og snill med hjernen og alle følelser!
- "Sånn er det akkurat nå"
- Akkurat nå lever jeg dag for dag.
- Akseptere at nå er jeg generelt sliten (det
er ikke så rart).
- "Det er ikke rart du føler det sånn"
- Benytte orde ennå/enda.

2) Støtte seg selv i ulike situasjoner og takke og akseptere skuffelser.
- Finne andre løsninger
- Ha ekstra planer
3) Ta hensyn til hva en trenger
4) Akseptere sin situasjon
5) Gjøre konstruktive ting: ha det fint rundt seg, vaske opp, vaske gulv, osv.
6) Fokusere på positive ting i livet, året, dagen, timen og minuttet
7) Dyrke frem personlig styrke (Positiv psykologi)! Dyrke fram gleden???

8) Gjøre gode valg!!!

9) Fokusere på hva som gjør meg glad!
Gjøre mer av det som gjør meg glad:
Sørge for å ha noe (minst en ting) å glede seg til i løpet av en dag:
- Podcast
- Klatring, kveldstur

9) Fokusere på det i livet som fører til utvikling. Gi dette mere plass!

10) Benytte meg av de øvelsene jeg vet fungerer, få det inn i en rutine slik at jeg lettere gjør det automatisk.
Øvels: Si STOPP til negative tanker
Øvelse: Trekke frem tre små og konkrete øyeblikk i løpet av en dag (på kvelden).

11) Bevisstgjøre meg selv om tiltsk som hjelper meg ut av de negative følelsene og tankene. Jeg tror det kan gi en slags mestringsfølelse).

12) Motvirke tiltaksløshet/bli inspirert!

Notat til meg selv (og andre)
- Det gode skjer med meg når jeg lever i nuet, er takknemlig for det jeg har og er snill og god med meg selv.
Ikke når jeg forventer for mye eller ikke håper for mye.

13) IKKE føle skam for å føle det jeg føler!
13) IKKE sammenligne meg selv med andre!
13) IKKE fokusere på BURDE tanker!
13) IKKE ha for høye og urealistiske krav til meg selv
13) IKKE ta meg selv så "alvorlig"!

Jeg gikk min faste tur, med musikk!
Jeg puster meg gjennom dagen for å slippe løs mine angst, anspente, og trykkende følelser.
Jeg hentet noen sko
Jeg spiste mat
Jeg så på 71 grader nord.

Satser på bedre tider !
Bankebrettstadiet her!

1) Sangvinsk, glad og sprudlende på jobb
2) Gikk min faste tur, med julemusikk og litt distraksjon fra mobilkontakt.
3) Aksept av tankeflyt...
4) Koste meg med brus og sjokolade.
5) Planlegge dagene litt framover, ikke gjøre for mye.

1) God lytter, samtidig bidro jeg i samtalen.
2) Klarte å farte rundt uten å psyke ut
3) Småryddet litt
4) Puster ut innimellom
5) Hører på podcast, klarer å holde meg mer konsentrert.

Det er forresyen bare å slenge seg på å skrive noe du er fornøyd med i løpet av en dag. Kanskje fint og inspirere å se enkle ting i løpet avd dagen son er positive. Klem

1) Jeg har kjent på følelsen voldsom glede. Nyte denne gleden, men samtifig tenke framover og være klar over kontrasten til en mer rolig følelse.
2) Puster meg gjennom vanskelige følelser
3) Skrive ned bekymringstanker og illustrere for meg selv at bekymringstanken løser seg.
4) Lengre turer i skogen
5) Kunne glede meg til noe !

Godt tiltak. Fort gjort å henge seg opp i det negative. Hive seg på en tanke buss der man står på stasjonen. Man skal bare la bussen(tanke) kjøre av sted.

Mitt problem har og er at jeg gir den ene negative, triste fæle tanken altfor mye oppmerksomhet. Men jeg pga en aktiv livsstil og med jobb og familie egentlig gjør mye meningsfylt i løpet av en dag.

Ja jeg er ekspert på å fokusere på det negative. Skjønner beldig godt hvordan du har det når du overfokuserer på noe som er negativt. Jeg gjør det ofte i køpet av en dag, men det er nettopp derfor det er lirt å aktivt fokusere oå det som er bra. At du hilder deg aktiv og med jobb og familie.
Er her en stund til hvis du trenger det. Skal prøve å fortsette med å skrive ned fine ting i løpet av en dag.
Klem

:). Igjen, bra tiltak. Og jeg trenger stadige påminnelser på hva som er bra med meg og med livet mitt. Har flere ganger begynt å grave meg lenger og lenger ned i hullet.

Det kan begynne med at jeg har vondt et sted, så tenker jeg på sykdom og død og lidelse. Så flytter jeg fokus, men begynner kanskje å tenke på noe vondt eller noe jeg angrer på. Og så er det igang.

Rutiner, og faste gjøremål- ting som er bra for kropp og sjel. Møte mennesker, høre/se på morsomme ting, og viktigst; huske at tanker er tanker og følelser er følelser. Du er hva du gjør, ikke hva du har gjort eller tenker.

Fortsett å poste usikker01 :)

1) Bra jobbdag
2) Jobbet med oppgaver (bli ferdig), det er bra nok!
3) Innse at jeg har en gruemeg følelse i kroppen. En hardt knyttet og dirrende følelse i brystet. Prøver å tenke at det er greit å grue seg. Akseptere og ta vare på følelsen
4) Tur, pushups og avstivning yoga (fokus på pust)
5) oppmerksom på at jeg gjennonfører webinarer istedenfor å scrolle på facebook!

1) Våknet med ur3ilig drøm
2) Noe en har gledet seg til blir avlyst (skuffelse).
3) Vond liten følelse i brystet

Tuden takk for inspirerende svar!
Jeg prøver igjen!
1) akseptert og jobbet meg gjennom jobbdagen.
2) Tok noen gode valg for meg selv. Aksepterte at jeg trenger å ta ett skritt tilbake.
3) Akseptere bitterheten og offerollen.
4) hørte på spennende gratis webinar
5) ikke gi opp, selv om tankene sier det.

Hei! For et fint initiativ denne tråden er!
I dag har jeg
1) Tatt buss på tross av at jeg hadde en grue meg dag
2) Komt tidsnok til avtale
3) Gjort noe jeg har gruet meg til
4) Opplevd at det gikk bra og at uroen gikk over
5) funnet denne tråden

Jeg håper at dagen din ble litt bedre enn den startet. Stå på!
Du:
1) Lager kul tråd
2) er innspirerende
3) Har gode strategier som du bruker
4) Har laget denne tråden!

Fortsett å:
1) Snakke oppløftende til seg selv.
2) Være tålmodig og snill med hjernen og alle følelser!
2) Støtte seg selv i ulike situasjoner.
3) Ta hensyn til hva en trenger
4) Akseptere sin situasjon
5) Gjøre konstruktive ting: ha det fint rundt seg, vaske opp, vaske gulv, osv.
6) Fokusere på positive ting i livet, året, dagen, timen og minuttet
7) Dyrke fram gleden !*

1) Fin dag på jobb
2) Aksepterte min flate mentale tilstand - en tikstand der jeg verken går framover eller bakover.
3) Ringte mamma da hun ba om å få snakke (jeg har litt telefonskrekk).
4) Nytt mål for fremtiden: Finne en bslsnse mellom å utfordre komfårsona og være snill med meg selv og ta vare på meg selv...
5) Roligere på kvelden enn på lenge

Tusen takk for inspirerende innlehh grønterskjønt. Det er bare å slenge dere på dere andre også. Øve seg på å se det positive. Jeg tror virkelig det er med på å vinkle tankene mer riktig.

Hva er du takknemlig for?
Mestring?
Fine detaljer i løpet av en dag
Akseptere følelser

1) Jeg glitret i lyset da jeg var på tur i regnet!
2) Jeg hadde en god følelse da jeg følte motivasjon til å jobbe med meg selv. Selv om keg ikke helt vet hvordan. Så fortsatt litt kaos!
3) Jeg fortsetter med denne lille øvelsen. Håper jeg blir bedre og strukturert. Det er bare å komme med forslag. Jeg er ett stk menneske under opplæring.
4) Idag klarte jeg å akseptere den nye situasjonen min. Jeg klarer å se på det som spennende og ikke skuffende.
5) Senga mi er trygg og myk. Ett stykke nærmere å bli trygg i meg selv. Kanskje? Hva slags småting gjør deg trygg?

En gang var jeg et usikkert barn, jeg hadde en turbulent oppvekst med mye flytting, mange brutte relasjoner. Noe som formet meg som ung voksen, jeg utviklet helseangst, panikkangst, depresjon i slutten av tenårene. Jeg var på randen av å svinne hen tilbake til jord. Dødsangsten var den sterkeste av dem alle. Jeg veide under 60 kilo som 20 åring. Jeg tok noen valg selv om ubehageligheten var helt enorm, jeg dro til millitæret, på dette tidspunktet bar jeg alt dette helt alene. Jeg kom meg igjennom førstegangstjenesten, uten de altfor store smellene, jeg flyttet 60 mil unna alle jeg kjente når jeg kom tilbake, fikk meg ei kvinne som var god. Men depresjoner, angst og panikk tok meg igjen. Jeg hadde jobb, ett forhold, ett sted å bo, men likevell kom frykten å tok meg igjen. Jeg begynte å drikke for selvmedisinering, drt funket jo med en eneste gang. Selv om bakrusen ble 100 ganger værre. Drakk mer eller mindre hver dag i perioder, uten at noen la merke til det. Forholdet tok slutt, jeg begynte på en ny jobb. Reiste avgårde i 1.5 år hvor jeg levde på veien(som en del av jobben). Traff mik nåværende kone etter hvert mens jeg flyktet fra alt og alle, til og med meg selv, begravde meg i jobben, gikk all in. Noe min daværende arbeidsgiver utnyttet. Men etter hvert fikk kona mi åpnet øyenen mine sånn at jeg byttet jobb for å slutte å flykte. Fikk meg en ny jobb der hvor jeg var mere tilgjengelig for å starte ett liv. Frykten, angsten og depresjonen var fortsatt med, dog litt i bakgrunnen. Hun ble gravid, jeg skulle bli en far for første gang. Bestemte meg i det øyeblikket jeg visste jeg skulle bli far at mitt/mine barn skulle få det jeg ikke fikk, Trygghet og tilhørighet. Jeg ble far for første gang i en alder av 27. Ble 2 barnsfar som 29, og 3 barnsfar som 31. Fortsatt var angsten, depresjonen og frykten med meg. Som 33 åring møtte jeg veggen skikkelig, jeg drakk stort sett hver dag, hvorpå det endte med at jeg kjørte og kræsjet i beruset tilstand. Mistet jobben, mistet det jeg hadde jobbet for i mange år, jeg kjørte lastebil, og jeg var god til det. Jeg drakk siste gang den kvelden dette skjedde, og for første gang fortalte jeg noen hvordan jeg virkelig hadde det på innsiden. Jeg er snart 36, har fortsatt kone og 3 barn, ett hjem som vi har skapt, en trygghet jeg har vært med på å bygge opp. Ett hjem og en trygghet jeg er villig til å dø for om det noen gang skulle komme til det. Jeg er avholds, jeg er ikke redd for å dø lenger, jeg lever livet mitt som best jeg kan. Det betyr ikke at jeg ikke har dager som er tunge, men jeg ser på det å aksepterer at det er sånn. HJEM er min ultimate tryggheten, noe jeg ofrer alt for at mine barn også skal føle. En skal alltid få komme hjem uansett hva, uansett hva.

Alt kan ordne seg om man bare tar noen fryktelig ubehagelige valg av og til. Som betyr at man snur skipet man er på til noe som er bedre enn den kursen man har. Dette skipet og den kursen jeg har satt nå blir jeg med helt til jeg blir med ned i dypet.
Takk til den som leser dette, og ikke glem at det alltid er håp.

Tusen takk for at du deler din sterke oppvekst og den utviklinga du har hatt. Setter veldig pris på det! Viser at det er håp og at veldig mye kan snus! Jeg skal fortsette å jobbe med meg selv også!!!!!

Bra skrevet, og bra jobbet.

Jeg tror jeg, og mange andre, har en urealistisk forventning til livet... at alt skal være helt perfekt hele tiden. Ingen vonde følelser, bare lykke og glede. Alle mennesker har vonde og dårlige følelser, av og til.

Jeg prøver å si til meg selv når jeg tenker på noe vondt og ekkelt; denne bussen går jeg ikke på. Med det mener jeg at jeg står på en buss stasjon, og ser busser komme og gå hele tiden. Busser er tanker i denne metaforen. Jeg velger selv hvilken buss jeg vil hoppe på. Jeg kan ikke hindre at den fæle stygge bussen kommer inn på stasjonen og parkerer rett foran meg, og tuter og brummer. Men jeg kan velge å ikke gå på den bussen. Vente på en hyggeligere buss.

Ikke så lett dette, men prøver. Det som er dumt er at når de samme tankene kommer igjen og igjen, så tror hjernen de er viktige. Hjernen blir trent opp til å vie slikt mye oppmerksomhet. Man blir flink til det man øver på, enten det er bra eller dårlig.

Ja det er derfor vi øver oss på å lage nye spor i hjernen våres slik at det skal bli lettere å komme tilbake til de positive tankene. Det er så inspirerende å lese deres positive og det dere strever med. Dere er ikke alene, og jeg strever jeg også. Bare spør hvis dere lirer på noe. Jeg fortsetter med de fem foreløpig, kommer med flere tips til å ta vare på oss selv. Jeg er fortsatt "work in prosess".

Takk for fine svar begge to.

Libra1985; Jeg tror som deg at mange, veldig mange har en urealistisk forventning til hvordan og hvor lett livet skal være. De aller fleste ting blir ikke sånn vi har tenkt eller sett for oss at det skal bli. Vi lever også i en tid hvor det er mer fred enn noen gang før, heldigvis. Men det fører med seg noe som ikke er helt bra for mennesket og det er at når livet blir for lett begynner hjernen vår å finne på ting. Jeg kan sitere en som sa en gang "Hard times creates strong men. Strong men creates good times. Good times creates weak men. And, waek men creates hard times.
Du har det med å tenke på busser, jeg tenker på tog. Akkurat den samme settingen som du beskriver med busser.Og som du sier så er det ikke lett, men det var aldri ment å være lett å reise i seg selv, slite i seg selv, ha ett dårlig selvbilde. Men det ligger en utrolig lærdom i det om man åpner øyene for den informansjonen man får ut av å være i denne tilstanden om man klarer å finne nøkkelen i seg selv. For alt dette dreier seg om den reisen ganske mange må ta i seg selv iløpet av livet. Også tror jeg noen får en mye, mye hardere reise enn andre nettopp fordi den personen skal tåle det. Jeg sier ikke at det ikke finnes umulige oppgaver, noen oppgaver er umulig helt til man finner svaret. Man finner det man ønsker mest der man minst ønsker å lete.
Man blir flink på det man øver på, om det dårlig for deg eller bra. Så om du føler at dette ikke leder deg lenger, finn en ny måte å tenke på. Finn en ny vei. Det er ikke mye korreksjon som skal til før du plutselig ser tilbake en dag å ser at du fant svaret du lette etter. Jeg heier på deg :).

Usikker01; Takk for en oppløftende kommentar. Det er alltid mulig å snu, men en må finne den veien selv. Ja en kan få hjelp til å rydde opp litt i tankene som er som godstog som bare dundrer gjennom natten og aldri stopper. Men la de bare gli forbi, aksept er et utrolig viktig ord. Aksepter at de vonde tankene er der, ikke kjemp imot, ikke føl skam for å føle det du føler. La det bare strømme gjennom deg så går det med tiden ned med tanke på hvor vondt tankene gjør. Still spørsmål om hvor viktig eller riktig det er å ha sånne tanker. Alle har vi vonde tanker på ett eller annet nivå. Av og til mye mer negativt enn positivt. Your Struggle Becomes Your Strenght in the end. :)

1) Jeg stolte på magefølelsen, så da tok jeg en god avgjørelse.
2) Jeg skapte dagen, aksepterte en skikkelig avslapningsdag.
3) Koste meg med "Exit Nordpolen". Spontan handling, men tenkt på det en stund.
4) jeg er stolt av meg selv, jeg tar kontakt med relasjoner, selv om jeg da risikerer avvisning som er en av mine litt større "traumer".
5) Planlegge noe jeg kan glede meg til i morgen.
- Skal se en film samtidig som ei venninne, en film vi har ventet på.
- Planlegge en tur i løpet av dagen i dagslys!

Stå på du er flink :)

1) Gikk en fin tur med podcast. Fant ett minikurs om selvfølels. Fikk reflektert litt og kjent litt på en balansert følelse om det gir mening?
2) Gjorde en feil, men klarte å være løsningsorientert og føle på mestring samtidig.
3) Opplevde flere sammenlikne, sjalusi, bitterhet stunder, men jeg er tryggerepg går ikke så mye inn i det. Men her må jeg jobbe masse, spesielt når jeg er litt mer nede.
4) Føler på at jeg har gode folk rundt meg, men at jeg trenger flere. Men da må jeg lve meg på relasjoner og det sosiale. Det er spesielt en relasjkn jeg kanskje egentlig vil bli kjent med, men jeg strever med å hoppe i det.
5)En bekymring mindre her i livet!

1) Min mantra fortiden er "Være trygg i meg selv, Usikker01".
2) Jeg sa noen gode ord til meg selv, hjalp meg selv å akseptere min følelse av utilstrekkelighet.
3) Jeg gikk kveldsturen min i duskregnet, som gjorde at jeg glinset i lyset, jeg hørte på julekonserten fra Nidarosdomen (guttekor)
4) Fikk rydda i noen gamle minner, en fin måte å bearbeide ting som er skjedd i livet, både gode og vanskelige ting. Blir til og med rørt - da tar jeg vare på den lille i meg.
5) Jeg fikk en melding her inne av en som vil utvikle seg ned meg. Det setter jeg utrolig pris på.

Så kjempebra og positive tiltak:) Dette kan hjelpe mange om de klarer tenke sånn! Andre kan kanskje ha det enda mørkere- og da kan det lett bli litt verre klare "se"...- så de trenger nok fortsatt profesjonell hjelp... MEN for alle oss andre...- KJEMPEBRA!:) :)

Ja det får meg til å tenke litt annerledes.
Finne de bittesmå tingene idagen. Øve seg på å legge merke til dem. Øvelse gjør mester tror det er en handling son får virkning over lang tid.
Ja vi trenger alle profesjobell hjelp en gang iblant(mer eller mindre), jeg får også det nå!
Dette er ilke noe erstatning på å få ordentlig hjelp. Kun ett hjelpemiddel!
Jeg ser at jeg må folusere på de små tingene for å ikke få loggene til å se helt like ut. Selv om mange dager nå er like.

1) Erfarer at bekymringer løser seg
2) Erfarer at jeg blir handlingslammet. Men klarer å tenke på kvelden "Sånn er det nå".
3) Koste meg med distraksjon (julefilmer), da fikk jeg både gråti litt og ledd litt. Kjenne litt på følelsene.
4) Kjenner det er godt å grave frem takknemlighet, selv om dagen har vørt helt ok.
5) Har funnet ett mantra til som tar for seg min utfordring i å slippe meg løs... "Hva er det verste som kan skje?" Denne må jeg jobbe med meg selv med babysteps.

1) Jeg stod opp!
2) Jeg spiste mat!
3) Så mange julefilmer
4) Jeg puster
5) Dusj

Så kul tråd! Inspirerende greier :)

1) Hørte på en del podcaster som ga oppdrift
2) Fant noe jeg lette etter
3) Oppmerksom på bekymringsfølelsen "Skam for alle de sosiale vanskene og handlingene mine", Skam for at jeg ikke føler jeg klarer det samme som alle andre på min alder (aldersskam) og skam/dårlig samvittighet for at jeg ikke har klart å ta inn relasjonene mine. Jeg nevner disse nå fordi jeg aksepterte de følelsene, oppdaget at de var der og hvordan jeg reagerte. Men jeg gikk ikke altfor mye inn i dem.
4) Jeg gikk en bitteliten tur
5) Fikk rydda litt

1) Idag blomstret jeg på jobb. Ble motivert til å øve meg på å kommunisere med menneskene rundt meg. Jeg ser at jeg på en god dag trives i rollen.
2) Jeg har klart å holde følelser og tanker på avstand. Som gjør at jeg orker å forholde meg til dem etterhvert!
3) Begynner å få noe å glede meg til igjen.
4) Mere positive tanker om meg selv, eller tanker der jeg er snill med meg selv når en negativ tanke kommer. "Jeg skjønner at du tenker ig føler sånn, men nå må du alseptere det og fokusere på noe annet".
5) Opølevd den følelsen av å være "Tryggere i meg selv" i en setting. Ta det med meg i andre settinger.

1) Rolig morgen, fikk slapøet av og kjent litt på følesen av å kjede seg. Fort gjort å overtenke. Men jeg klarte å unngå altfor mye overtenking.
2) Besøk av en nær relasjon, det er godt å skravle med en person jeg har kjent i lang tid.
3) Koselig biltur med en annen nær relasjon godt å se personen igjen.
4) jeg klarte å bidra litt i løpet av dageb
5) Skriver nå u håp om å fordøye den plutselige følelsen som kommer etter at en dag har vært fin. Akkurat som at luften går ut av enh og det er vanskelog å holde negative følelser og tanker unna. Angst for å planlegge framover. Angst for å forplikte meg.

1) Akseptere (Ikke dømme, bare lære) at jeg dagdrømmer om meningsløse ting som gir meg en falsk god følelse. Mye tanker om eksen og sånn så er nok ned i en ny sorg bølge. Igjen akseptere og fortsette å cøre vennlig ned meg selv.
2) En fin tur på svabergene i sur/frisk vind. Rett og slett deilig å være ute.
3) Jeg erfarer at jeg er gsnske trygg i ulike arenaer, reising. Da er jeg trygg i meg selv. (Det går litt opp og ned)
4) Gleder meg til den fantastiske jobben min
5) Idag strever jeg med ensomhetsfølelsen, føler da at jeg ikke hsr noen mennesker rundt meg, ingen tsr kontakt osv osv. Akkurat nå er det veldig vanskelig å takle og akseptere. Men jeg puster!!!

1) Dagen har gått enkelt og greit fra jobb til sosialt.
2) Akseptere at det er enkelte ting som er godt for meg som jeg ikke gjlr likevel. Noen som har tips til hvordan en tar sats for å sette igang? Ta sats liksom!
Yoga, meditasjon osv.
3) Deilig middag hos en kollega, masse skravling. Erfarer jo at jeg behersker det mer og mer..
4) Fikk en oppmuntrende melding av ei venninne som vet at jeg strever.
5) Jeg gruer meg til psykolog time i morgen. Noen som har tips til å takle grue seg følelser? Har holdt det i sjakk i hele dag.

Håper det gikk bra med psykologen =) Vanligvis når jeg gruer meg til ting, så husker jeg at oftere enn ikke så er de gode opplevelser tross alt, så sikkert den ganger kommer til å være greit også. Men jeg skjønner deg godt, den følelsen av å grue seg til psykologen, selv om man vet det hjelper til slutt. Stå på =)

Ja det gikk jo som vanlig veldig fint! Jeg var mer oppe enn jeg trodde for jeg gikk ikke så mye inn i gruemeg følelsen.

Innser at jeg i min utvikling ikke helt vet hvor jeg sksl begynne. Men blir kanskje sånn en stund når en akkurat har begynt.
1) Jeg vil øve meg på å ta sats i ulike situasjoner
2) Jeg vil bli trygg i meg selv
3) Jeg vil tenke mere positivt og vennlig med meg selv
4) Jeg vil være mere aktiv i livet og finne nye og bedre veien for meg selv.
5) Jeg vil ta vare på de få relasjonene jeg har idag.

Mitt fokus er å tørre å sette mål og kanskje en tiltaksplan også :)

1) Kjent på håp og motivasjon
2) Skapte en fin kveld med familien
3) Finner meg selv litt og litt
4) Føler på mye takknemlighet samtidig som smerten (psykisk) er tilstede.
5) Jeg gjør mer og mer mine ting!

Denne dagen handler for meg om å skape dagen i fellesskap. Tradisjoner er en god hjelp. Jeg synes familien min er rå som ikke har noen faste rutiner. Men vi skaper dagen sammen. Jeg skriver dette fordi det er veldig positivt men også... vanskelig, ja dere skjønner kanskje?

1) Jeg var med å bidro inn i dagen.
2) Jeg er flink til å jobbe med å akseptere og fordtå de litt såre følelsene som kommer.
3) Utfordret meg selv litt og ga litt faen (slapp meg lott løs). En god erfaring, noe jeg trenger mer av.
4) Jeg er takknemlig for denne øvelsen på kvelden når de negative tankene kanskje er vanskeligst å holde unna.
5) Jeg er veldig fornøyd med mitt grunnleggende mål fortiden: "Bli trygg i meg selv". Klarer jeg dette cil jeg gjøre ett stort hopp i livet.

1) Hadde en lang periode i dagen min med mange negative tanker (depresjonstankene). Men jeg klarte å holde dem på avstand men bare registrerte at de var der. Det klster meh ekstremt. Men hadde fortsatt en fin dag.
2) Lærte meg å strikke litt
3) Gjorde noe som passet meg, fordi det var noe jeg trengte.
4) Lettere følelse i kroppen
5) Gir litt mere faen

1) Føler jeg er på rett vei i forhold til utvikling. Selv om jeg ikke er der jeg vil være (Enda). Jeg er også litt redd for tilbakefall. Men klarer å holde de tankene og følelsene på avstand.
2) Tenker å ta i mot og sørge for all hjelp jeg kan få i 2021. Vil virkelig klare målet mitt "Bli trygg i meg selv".
3) Mye takknemlighet for min lille familie, selv om relasjoner alltid er vanskelig.
4) Tar dagene som de kommer og enn så lenge er det veldig bra.
5) Puster meg gjennom det meste, en veldig god følelse.

1) jeg hører på webinarer om selvutvikling
2) hører på podcast
3) Aksepterer at jeg hsr snudd døgnet
4) takknemlig for de fine tingene i dagen
5) Skriver her selv om jeg er litt umotivert.

1) Fikk gjort noe jeg har ønsket å få gjort
2) Kjent mye på en trist følelse, innser at når keg tar vare på meg selv er det en fin følelse. Jeg er lei meg for at forholdet ikke fungerte, jeg er lei meg fordi jeg synes mye er vanskelig, jeg er lei meg fordi jeg ikke føler jeg lommer meg videre. Det er godt å kjenne på en ren tristhet.
3) klart å være konsentrert med podcast
4) Koselig minitur med en fin relasjon
5) jeg har trua på at 2021 bøor ett år jeg får jobbet mye med min indre trygghet slik at jeg kan takle det som er vanskelig.

1) Masse og mange negative tanker, puste puste. Oppdaget litt seint så nå er jeg gidt nedi gropa. Men jeg er ikke dø og jeg ksn fortsaty snu det. Pust, pust! Godt å bare skrive det ned! Morsomt hvordan gode råd plutselig kommer "If you focus on the hurt, you will continue to suffer. Of you focus on the lesson, you will continue to grow". Denne passet meg utmerket akkurat nå. Følte meg veldig ensom, da må jeg strekke ut en hånd og søke mennesker, dette er en jobb jeg alltid må gjøre. Men det funker. Dagens læring!

Jeg vil ønske alle ett godt nytt år. Men kanskje allermest ett år med utvikling.
Har sett litt tilbake på alle innleggene mine og innser at jeg har fokusert på fem kategorier gjennom denne tøffe måneden.
Men det er kategorier jeg vil bli bevisst på. Da kan jeg lett se hva jeg har klart å fokusere på i løpet av dagen.

HOVEDMÅLET mitt er fortsatt "Være trygg i meg selv".

Så dette skal jeg jobbe med framover også. Håper flere vil være med på dette.

Stor klem fra meg!

1) Jeg er takknemlig for at jeg kan være fysisk aktiv.
2) Jeg er takknemlig for at jeg klarer å gjøre noe godt for meg selv, roe meg ned, tilstedeværelse og puste.
3) Jeg er takknemlig for at jeg gjør konstruktive ting som husarbeid, planlegging osv.
4) Jeg er takknemlig for å kunne gjøre ting som er meningsfullt og noe jeg liker.
5) Jeg er takknemlig for at jeg klarer å utfordre meg og gjøre nye ting.

2) Jeg er lett i kroppen og danser til musikk (for meg selv)

1) Prøver å ikke gå inn altfor mye i negative tanker og følelser. Samtidig er det vanskelig å komme ut av dem. Trenger noen verktøy som jeg kan bruke når tankene angriper i hverdagen. Er nok fortsatt litt overveldet og vet ikke helt hva jeg skal begynne med.
2) klarer fortsatt å danse litt for meg selv.
3) Møter venner når jeg hsr mulighet.
4) puster meg gjennom negative tanker
5) Aksept, aksept!

4) Jeg har hatt en samtale med psykolog det var godt og tror det er en god investering for fremtiden. Jeg har også meldt meg på ett selvutviklingskurs.
6) Takknemlig for den fine lille familien min som støtter meg i min utvikling. Pappa, søsken og mamma.
6) Takknemlig for at ei venninne tok kontakt
Vi avtalte tur sammen!
4) Jeg fortaltw psykolog om mine skumle og ubehagelige tanker som slippe livet meningsløshet, håpløshet og utilstrekkelighet. Han uskadeliggjorde og "notmallserte" de tankene. Det var godt!
4) Jeg puster!

1) Takknemlig for jobben min, kolleger, foreldre, barna, kunne være ute, kunne danse/bevege kroppen og gi av meg selv.
2) Glad for at jeg ikke så reisevei som noe hindring for å møte ei venninne for en kort tur. Det var godt å prate litt med ho.
3) Tillot meg å få sjokoladepudding fordi de negative tankene og følelsene var overveldende.
4) Begynte å strekke ut med yoga og en liten meditasjon til slutt. Kom virkelig i kontakt med kroppen. Godt med noe jeg kan prøve å gjøre fast med noen variasjoner.
5) Fikk en lett og håpefull følelse i kroppen. Det er en magisk følelse, men må være klar over den "fallhøyden" en utsetter seg for! Men da er det viktig å fortsette med det gode. Som å avslutte dagen med øvelsen min og en meditasjon for å sovne.

1) Føler jeg er åpen for utvikling og nye eventyr. Men samtidig må jeg ta det rolig slik at det ikke blir ett sjokk som fører til angst tanker. Være snill med meg selv!
2) Jeg har en positiv driv jeg er litt overasket over i en tid der jeg er litt nede. Jeg gjør mye som er bra for meg. Fortsette med dette!
3) Snakket med en nær relasjon om mine tanker og følelser om meningsløshet og ønsket om å få slippe. Blir møtt med respekt og forståelse og uten at det blir ett sjokk. Tenker det er viktig å snakke om det og få frem at en ikke er gal. "Det er ikke så rart".
4) Jeg blir tryggere i meg selv da jeg blir tvunget til å være alene å jobbe. Ønsker å fortsette med dette.
5) Jeg er flink til å puste for å roe det stakkars hjertet mitt ned. Kroppen min blir veldig glad.

1) Aksepterer og forstår at jeg ikke har kapasitet til å forholde meg til den nødvendigheten av å ta inn en ny relasjon. Tenker da en kjæresterelasjon der jeg er heftig utenfor komfårsona mi. Det samme gjelder min størsye utfordring som gjelder å kommunisere. Men må etterhvert begynne å fordøye og bearbeide dette.
2) Jeg har snakket fint til meg selv og pustet meg gjennom noen antydninger av veldig negative tanker.
3) Miniskitur i nærmiljøet
4) Lettere i kroppen ved leggetid.
5) Forundret og lettet over ett pågangsmot jeg har, selv om det er ganske knytt inni meg sånn generelt.

1) Har hatt en lett følelde i kroppen i hele dag. Så er det egentlig like viktig å tenke på hva som gjør det til en god dag. Samtidig bare nyte det. En av grunnene er at jeg ukke krever for mye av meg selv. Jeg føler på mye takknemlighet og prioriterte familietid.
2) Mye ute i lyset, sol, godt samvær. Enkelt og veldig koselig.
3) sett på mye gøy på tv.
4) Jeg har mye å se frem til
5) Jeg er motivert igjen, det er også en god følelse.

1) Følte jeg bidro på personalmøtet! Jeg var aktiv og tilstede. Gidt å føle på denne mestringsfølelsen igjen etter at jeg har følt meg under og nede en lang stund. Må durke denne følelsen og hva jeg gjorde for å få den.
2) Fikk ett nytt selvutviklingstips som handler om å snu tankemønsteret: Si høyt eller skrive ned setninger som er motsatt av hva jeg føler (bekymringstanker, negative tanker o.l). Jeg er bare så flink til å ta avgjørelser og vite hva jeg ønsker her og nå (Jeg er ikke så god til å ta avgjørelser og vite hva jeg vil ENDA, men det er ikke så rart).
Her kan alle bare komme med forslag i tilfelle noen fortsatt leser her =p.
3) Jeg opplever at jeg tar positive valg og valg generelt som gjør at jeg er altiv i mitt eget liv. JA mer av dette!
4) Føler at det vanskelige ikke er så overveldene. Det gjør at jeg lettere kan fokusere på noe konkret jeg kan ta opp med psykolog og jobbe aktivt med meg selv.
5) Jeg er motivert til å fortsette å jobbe med meg selv framover. Unner flere denne følelsen! Bli med da vel på denne reisen :)

1) Aksept, aksept av at jeg ikke fikk den søvnen jeg trengte i natt. Da skal jeg gjøre det beste ut av dagen likevel.
2) Jeg får en varm og god følelse i brystet og ansiktet når jeg blir oppmerksom på at jeg ofte tenker at livet mitt bare blir bedre og bedre. Til tross for nedturer og følelsen av å stå stille.
3) Fokuset på psykologtimen var trygghet i meg selv. Fikk i hjemmeoppgave å folusere på trygghet gjennom hele livet.. Benytte meg av en trygghetskala. Beskrive det jeg tenker/ser, hvilke følelser som dukker opp, handlingene mine i situasjonen.
4) Jeg klarte å glede meg på min venninne sine vegne. Merker jeg gleder meg til Emosjobell førstehjelp kurset da jeg føler på mange ulike følelser.
5) Jeg har begynt å tørr å sette mål og tenke utenfor boksen. Fryser fortsatt til innimellom, men jeg er også mere åpen.

Følte meg plutselig litt fysisk syk og slapp så velger som sagt å ikke skrive noe i kveld. Jobbdsgen er preget av mye negative følelser. Stolt over at jeg ikke har psyka fullstendig ut. Ettermiddagen er preget sv at jeg turte å ha en samtale. Ble veldig sårbar i en samtale med banken. Følte plutseøig på en voldsom følelse av håpløshet.
Men ved å benytte meg av verktøy og mennesker via nett klarte jeg å komme meg gjennom. Men tror det har kostet meg en delpg at jeg kjenner det litt fysisk nå.
God natt alle fine folkene her inne. Håper å høre flere av deres livsprosesser.
Klem

1) Jeg turte å si ifra stå opp for meg selv da ei god venninne avlyste avtalen. Hun hadde gode grunner som jeg kan forstå. Men det er viktig for meg å få forklaring. Viktig å ikke bli tatt for gitt. Viktig å føle at andre respekterer tiden. Ett lite skritt nærmere å hevde meg.
2) Fikk jobbet litt med hjemmeleksene mine. Min trygghetsutvikling. Kjenner at jeg trenger å gråte når jeg jobber med fortiden.
3) følt mue på gåpløshet idag,så hsr fått øvd meg masse på aksept og at jeg ikke skal dra meg fullstendig ned.
4) Fikk ryddet litt i heimen før flytting
5) Følt på mye takknemlighet i forhold til de vennene jeg har. Men er sliten fortiden, jobbe med meh selv er utmattende. Men jeg gir ikke opp !

1) idah må jeg bare alseptere at følelsene er tunge og angstfulle. Det er ikke så rart! Jeg føler på urettferdighet og bitterhet. Det er heller ikke så rart. Jeg blir ydmyk, viser og føler på sårbarhet. Har mest lyst til å skrike rømmeeller gjemme meg i et hull.
2) Til tross for denne plutselige nedturen så fullførte keg den ene planen jeg hadde. Så keg er litt stolt!
3) idag handler dagen seg om å puste! Det mest grunnleggende. Så jeg kan si at jeg puster så godt jeg kan. Det er godt nok!
4) prøver å huske på at de negative tankene og følelsene ikke definerer hele meg som person. Ikke dømme bare lære!
5)jeg begynner å observere at jeg klarer å formulere setninger bedre verbalt nå enn før.

1) Stolt over at jeg er den jeg er og det jeg kan utvikle meg til. Liker godt meg selv i relasjon med min far og søster.
2) Jeg får så fine svar her på si det med ord godt å kunne bruke denne siden fortiden. Møter ikke så mange mennesker, men er nok heldig likevel.
3) Ble plutselig veldig trist, på kvelden! Øver meg på å puste meg gjennom følelsen. Det er godt, samtidig som det er fryktelig vanskelig å forstå tanken.
4) når jeg skriver her nå, går det opp for meg at jeg må øve meg på å ikke bli handlingslammet. Samtidig gir jeg meg selv forståelse for at det er ett vanskelig mønster å jobbe meg gjennom. MEN JEG SKAL DANKEN MEG IKKE GI MEG HELLER!!!!!
5) Puster meg roligerr så jeg etterhvert kan sove litt før jobb i morra.

1) jeg reflekterer over de fem gode selv om jeg mest har lyst til å rømme til hukmuntu!
2) jeg går gjennom så mange tunge følelser og tanker men fortsatt vil jeg ikke gi meg
3) jeg ligger i en trygg og varm seng, selv om det utrygge lurer rundt
4) jeg puster meg gjennom de vonde følelsene. Selv om jeg ikke klarer å håndtere det enda!
5) Jeg gjør fortsatt de rutinene og småplanene jeg har, selv om det ikke er mye - men bra nok!

Heia dere andre som går gjennom vanskelige tider som bare blir mer påtrengende i mørketiden og koronatiden.
Stor klem

Hei :)
Tenkte bare å si at jeg heier skikkelig på deg!

1) Idag gikk det opp for meg at hjernen min lurer meg til å tro at jeg har hatt det skikkelig vanskelig i lang tid, men i virkeligheten var det tre dager men en pause i helgen. Poenget er at hjernen gjør ting større enn det det er. Så jeg må fortsette å være snill med meg selv og hjernen som bare følger spor. Jeg vil og skal jobbe med de sporene som gir meg oppdrift og fremdrift..
2) Jeg fikk snakket godt med psykolog idag. Både liker og synes det er litt skummelt at det ikke er noe "kjære mor" her. Her er det bare å jobbe på. Det er også godt at det ikke er noe alvorlig, men at det meste kan forklares med noe som egentlig er normalt. SÅ jeg kan fortsette å bruke min mantra " Det er ikke så rart".
3) Jeg fikk ryddet en del idag og aksepterer at jeg ikke har alt på stell. Men det kommer til å ordne seg til slutt.
4) En ny setning jeg skal bruke er at jeg skal øve meg på å takle de vanskelige periodene istedenfor å skyve de unna, noe jeg gjør ubevisst. De vanskelige periodene fører til utvikling.
5) Jeg er takknemlig for senga mi.

1) Idag har jeg rett og slett akseptert at jeg trenger en avslappet dag der jeg ikke krever noe av meg selv. Jeg har kost meg med sjokoladepudding og med skjermtitting. Samtidig har jeg gjort mye produktivt og konstruktivt. Klappe på skulderen. Har kjent mye på de triste tankene som kommer når jeg tenker på bruddet (det er ikke så rart), men idag har det ikke vært overveldende.
2) Jeg har hatt litt hjemmekontor
3) Jeg har fått ryddet litt i hybelen
4) Jeg har hørt litt på musikk og podcast
5) Jeg gleder meg til å krype opp i sengen min< 3

1) "Jeg er takknemlig for at ingenting er perfekt". Jeg er takknemlig for min mormor, som lærte meg om takknemlighet. Til tross for at livet er utfordrende. Jeg er takknemlig for de fine menneskene jeg vet jeg har rundt meg, selv om de er opptatt med sine egne liv også.
2) Tåka mi har lettet og jeg er mer mottakelig og motivert til å utvikle meg. Nå er jeg mere meg selv. Nå vil jeh bare fortsette med selvutvikling og livet mitt.
3) Aksepterte at jeg trengte en kosedag etter jobb. Bare eksistere og ikke kreve noe sv meg selv. Jeg var flink til å la tanker seile forbi og stoppe meg selv i mine flukt tanker.
4) Jeg forbereder meg mentalt til dagen i morgen. Med jobb og en fullstendig husvask. Her snakker vi musikk, synging og vasking!!!!
5) Nå har jeg allerede skrevet om takknemlighet, men jeg er veldig glad i senga mi. For den er myk, varm og trygg. Trygghet i meg selv forsterkes om jeg har noe trygt rundt meg. Det kan være hva som helst! Jeg er også veldig glad i ullklærne mine.

1) Takk for at jeg prøver igjen og igjen. Takk for at jeg prøver å finne mine veier. Takk for at jeg finner podcaster som gir meg driv videre. Takk for at jeg ser en utvikling hos meg selv. Takk for at jeg innerst inne har håp om at min tid kommer igjen
2) Aksept aksept! Jeg har følt litt på ensomhet og tragiskhet. Kjent at det er en ubehagelig følelse. Men jeg har klart å forstå og være snill med meg selv. Så jeg har ikke banket meg. Men fyf hvor tøffe vi er som står i disse følelsene.
3) Jeg klarte målet mitt om å vaske ned leiligheten. Samtidig som jeg koste meg med musikk og podcast og mesternes mester.
I morgen skal jeg være litt sosial og være tilstede for noen. Det føles meningsfullt!!
4) Jeg er mye bedre til å skrive ned notater som hjelper meg videre.
5) For å bli tryggere i meg selv vil jeg finne ut mine mål i forhold til bolig/sted og bo, trsnsport, helse/karriere, kjærlighet, økonomi og ferier. Da vet jeg hvem jeg er akkurat nå!