Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Bipolar og psykosomatiske plager?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Bipolar og psykosomatiske plager?

sep 2 2009 - 03:09
Hei!
Jeg lurer på om det er noen andre som har opplevd sammenheng mellom Bipolar og psykosomatiske plager?

I flere år nå har jeg gått til lege og har vært til utredning hos revmatolog for muskel- og skjelettplager. Det var mistanker om betennelsesrevmatisme, men dette har til slutt blitt skrinlagt.

Revmatologen klarte ikke å finne ut hva det var, "men noe er det" som han sa så greit.

Så, da er jeg tilbake til utgangspunktet. Kan dette være psykosomatisk, og det er jo ganske godt mulig, og hva gjør jeg da? Er det noen som har opplevd noe lignende og har andre metoder å håndtere dette på enn å knaske på smertestillende i dårlige perioder?

Dette blir en ekstra belastning da jeg gjerne i gode perioder, istedet for å være nedstemt, faktisk ikke klarer å gjøre/orke ting pga smertene og trøttheten som følger med å ta smertestillende/ha vondt.

Skal bestille meg ny legetime nå, men vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal si? Er det bare slik at jeg må håndtere dette selv med tabletter og sykemelde meg når det blir som verst?

Det må da finnes en bedre løsning!!
Avatar

Re: Bipolar og psykosomatiske plager?

sep 14 2009 - 12:03
Hei. Er selv bipolar (2) og har ved siden av dette kroniske magesmerter som tross grundige utredninger og undersøkelser ikke har resultert i noe annen diagnose. Smertene tiltar i situasjoner hvor jeg utsettes for stress, konflikter eller press. Jeg vil si det er en sammenheng der, men jeg er usikker og litt redd for at psykdommen min overskygger en eventuell underliggende somatisk forklaring.

Jeg oppfatter det du beskriver som en smerte som er der uansett - og ikke påvirkes i noen bemerkelsesverdig grad av opp- eller nedturer. I så fall tror jeg det er grunn til å ta dette alvorlig, og se på andre mulige forklaringer på smerten enn de som allerede er utredet. Ikke gi deg!
Avatar

Re: Bipolar og psykosomatiske plager?

okt 8 2009 - 20:59
I ca. 10-12 år gikk jeg med kroniske smerter i kroppen, det kan nærmest beskrive som tannpine. Bare lett berøring hvor som helst på kroppen var alt fra ubehagelig til smertefult, alt etter hvordan jeg hadde det følelses-messig. (men det viste jeg ikke da, att det var noe sammenheng)
Spessielt i korsrygg, ilinger ned i foten, skuldre, nakke, hud. Med dette fulgte det enn masse sinne og frustrasjon, å så kort lunte jeg hadde og jeg bar på masse hat. Alt uten grunn, og det gjorde det bare enda mer intenst og fortvilende.

Jeg var innom mange leger men ingen skjønte hva de kunne hjelp meg med, så jeg ble en mester på selvhjelp etterhvert.

Jeg begynte å lese alternative bøker, leste om hvordan kroppen er en helhet, at det mentalet og den fysiske kroppen påvirkes av hverandre, henger sammen. (Kanskje det er en selvfølge for alle andre å tenke dette men det hadde ikke jeg tenkt på.) Etter hvert så jeg hvordan jeg hadde rotet meg inn i ett veldig neggativt mønster som jeg ikke kom meg ut av.
Smertene mine viste seg å være; opphopet spenning som ble produsert hver gang jeg ble sint, frustrert, hissig.... ja alle disse negative tingene som gikk på autopilot siden jeg hadde så masse smerter.
Jeg slet også med dype tunge depresjoner, men det viste jeg ikke at det var, før mange år senere for jeg hadde jo alltid hatt det slik og ingen hadde fortalt meg at di tunge, vonde,meningsløse dype tomme følelsene kaltes "depresjon".

Så den tøffe kampen måtte bare starte... jeg kjemper fortsatt 5 år etter :) men nå er jeg så og si uten smerter. Jeg måtte snu hele mønsteret mitt, tenke igjennom hver minste tanke... veie for og i mot.... er det vits å la seg irritere.... og sakte men sikkert klarte jeg å gi slipp på de negativemønstrenne etterhvert som de gradvis ble byttet ut med forståelse for hvorfor jeg fikk smerter og jeg ble mer og mer smerte fri.
Har vært smærte fri i 3 -31/2 år.

Jeg er nå til utredning for bipolar. Synes det er vanskelig, for første gang å ta i mot hjelp fra profesjonelle for jeg synes det går så treigt. Jeg vil kjempe, jeg vil fremmover... jeg kan da ikke bruke hele livet mitt på å finne ut hvordan å leve med depresjoner i den mengden jeg har og når jeg har funnet løsningen er "tiden ute"

Jeg er sliten, ufattelig sliten men det er en STOR seier for meg at jeg har overvunnet smertene mine. Helt ufattelig at noe som er så dominerende faktisk kan forsvinne helt.

Håper du finner en løsning på dine egene smerter, og du har min store medfølelse for jeg vet hva det vil si leve i en kropp av smerte.

Lykke til, klem.
Til forsiden