I disse pride dager glorifiseres BDSM. Jeg vil, av erfaring, advare dere alle. Det finnes ufarlig kinks. Ingen tar skade av å slikke føtter f.eks, men motivasjonen bak er ekstremt viktig. Ser denne personen dette som ydmykende, men gjør det for tenning, er dette seksuell selvskading. Hvorfor ønsker denne personen å evt kvele, ydmyk og påføre andre vold? Hvorfor snakkes ikke dette mer om? Hva ligger bak?

Jeg var i miljøet for noen år siden. Heldigvis bare i en kort periode. Det jeg fant ut har rystet meg og preget hele mitt liv. Personer som fokuserte på trygghet, fikk ekstremt mye hets og ble trakassert av de andre i miljøet. De beste menneskene ble hatet, mens sadistiske voldteksmenn ble hyllet.

Det var normalt at 40 år gamle menn fikk slå og piske helt åpenbart traumatiserte 18 år gamle jenter. Det var bare "uskyldig lek". "Fri seksualitet".

Personen som begikk et grovt voldelig seksuelt overgrep på meg var veldig populær. Etter jeg kuttet personen ut fikk jeg beskjed om at det hele bare var en misforståelse. Av lederen for det ene BDSM lokallaget. Hen skulle få mer informasjon.

Overgrepsmottaket anbefalte meg å anmelde da volden var såpass grov. Jeg valgte å ikke gjøre dette da jeg frykter for mitt liv.

En uke etter jeg kuttet hen ut postet hen et bildet av en person med så grove blåmerker at hen burde blitt bragt til sykehus. Dette bildet fikk mange likes og ble applaudert.

Seksualitet og personlighet henger sammen. En som på ekte elsker deg vil aldri ønske å ydmyke, slå, piske eller utøve vold ovenfor deg. Det er ikke slik at vi plutselig er en annen på soverommet.

Mange viser dermed sitt sanne grusomme ansikt og kan unnskylde seg med at det er "uskyldig lek". Vold er vold. At man får orgasme samtidig som man blir påført vold endrer ikke det faktum at det er vold.

Det er mye dobbeltsnakk. Livsfarlig kvelning er omdøpt til breath play. Pedofili til ddlg. Bindinger, som kan gi permanente nerveskader, kalles rope play. En kontrollerende person med sadistiske trekk kalles en dominant. En medavhengig selvskader kalles masochistisk submissive.

Trekkes du mot BDSM har du traumer som må bearbeides. Retraumatiserende handlinger vil ikke kurere traumet. Bare gjøre det verre. Sub drop er alvorlige midlertidige PTSD reaksjoner. Subspace er farlig dissosiasjon. Du ruser deg på kroppens overlevelsesmekanisme og hormoner utløst av orgasme. Det er farlig.

Det verste innen for BDSM er det de kaller consensual non consent. Eller å leke voldtekt. Her påstås det at personene egentlig ikke vil voldta og at så lenge man har et safe ord er det trygt. Dette er hvordan hundrevis av mennesker, som utøver BDSM, kommer unna med voldtekt. Tenner du på rape play tenner du på voldtekt og er en fare for andre. Da burde du søke hjelp.

Opprinnelse til BDSM kommer fra Marque De Sade. Som detaljert beskrev hvordan han kidnappet og torturert kvinner. Dette har ingenting med fri seksualitet å gjøre. Han var også pedofil.

Møter du en person som ønsker å skade deg, binde deg, ydmyke deg eller skade deg på noen som helst måte så må du løpe. Det kan aldri unnskyldes. Det er ikke lek.
Maktubalanse, som fremstilles ufarlig og sexy, er hovedtegnet på et voldelig forhold. Pass på dere selv og ikke la dere lure av dette dobbeltsnakket. Seksuell selvskading er ikke seksuell frigjøring. Vold er ikke kjærlighet.

Enig i deg Totorino, mye fordekt vold i deler av BDSM-miljøet. Hvor det skal være åpent for alle mulige kinks; men hvor en åpenhet også fordekker faktum man overser pga kollektiv selvforsterkende gruppedynamikk hvor vold aksepteres. Jeg har vært innom noen situasjoner hvor det har vært nødvendig å anmelde; fordi rolkespillet ikke bare tar overhånd i gitte spill; men blir heldagsevent. Altså konstante idioter. Menn som oftest dette da (jeg er selv mann). Det å reise seg blant de som tror de er ekte alfamenn og heve stemmen er utfordrende, og man bør da ta i så heftig at det forstås at det er seriøst. Du blir frosset ut, men takknemlighet kommer ofte fra den andre siden i spillet i større monn. De værste er fulle av vold; men ynkelige og stakkarslige som trenger å bli rettet opp. Baksiden er at de trolig tenner på det også……

Totorino, for ett veldig viktig innlegg.

og viktig at du setter søkelyset på det. Det du beskriver er jo kontroll, makt, hjernevasking, tøying av grenser, traume bonding og ren mishandling OG ikke uskyldig rollespill slik det blir fremstilt, eller som jeg trodde det var.

Jeg håper politiet er det, men det er lett å komme unna med overgrep og vold i Norge. Jeg har tipset de anonymt. Overgrepsmottaket jeg var på var klar over volden i miljøet, men de har taushetsplikt.

Det er ikke et kallenavn, det er en forkortelse.
Ddlg står for Daddy Dom / Little Girl. Hvor en part leker barn. Altså pedofili "lek".

Dette miljøet har også en internettside jeg syntes burde burde vært ulovlig i Norge. Da den viser grove brudd på norsk lov.

BDSM glorifiseres av mediene. Det er vanskelig å finne god kritikk på google. Det er bare vi ofre som vet hva dette egentlig innebærer. Derfor skriver jeg her.

Var også en sak med en politimann som ble dømt for å utøve BDSM, og for voldtekt, for en tid tilbake. Så det skjer til og med innad i politiet.

Jeg traff folk fra hele landet. Det finnes gode folk i BDSM. De som ikke vil skade noen og som ikke skjønner de farlige psykologiske mekanismene bak det de driver med. Hvordan maktubalanse aldri vil skape et sunt forhold. Jeg tror det finnes råtne egg og mange skjulte overgrep i hele landet. Det er selve BDSM ideologien og termene som normaliserer dette. Jeg gikk jo på limpinnen selv.

Jeg merket at ingen i miljøet hadde god innsikt i psykologi. De som har det forlater det fordi de innser det samme som meg.

Mange trenger psykologisk hjelp til å finne ut av hvorfor de tenner på det de gjør. Og å tenke over om det er sunt for dem å utøve dette. Noen fortjener år i fengsel.

I England er all kvelning ulovlig. Selv med samtykke. Da all type kvelning er livsfarlig. I Norge kartlegges dette på overgrepsmottak. Der kalles det halsgrep. Kvelning er godtatt "hvis man gjør det trygt" i miljøene. Det kan aldri gjøres trygt.

Man kan aldri samtykke til vold. Det er en absurd konklusjon. Det er selvskading med hjelp. Selvskading er lindrende der og da. Det er derfor folk gjør det. Det føles godt. Personen som utøver volden får rus av makten. Noen skjønner ikke at de påfører skade mens andre tenner på at de utøver skade.

Blikket må rettes mot de som utøver dette. Hvorfra vil de kontrollere? Hvorfor vil de piske partneren sin? Hvorfor tenner de på gråt og nei?

En del BDSM inkludere ikke vold, men spiller fortsatt på skadelige psykologiske mekanismer i hjernen og kommer ofte av traumer.

Det du skriver er så sant, og virkelig godt skrevet.

Jeg har selv vært på den sadistiske siden, og kan bekrefte at det kommer av ubearbeidede følelser og sinnssykdom. Vold er ikke kjærlighet, nei.

Det som startet med å "uttrykke seg" seksuelt ble til et skamfullt og voldelig forhold utenfor soverommet. Det endte helt forferdelig. Jeg kan ikke si hvordan dette utvikler seg for andre, men kan definitivt bekrefte at de følelsene man "uttrykker" overfor sin partner på den måten er groteske og ikke akseptable. Og alt i psykologien forteller oss at det er skadelig for alle parter involvert, og deres følelsesliv.

Takk for fine svar. Det føles fint å bli trodd og jeg er glad det jeg skrev er forståelig for andre.

Til Nidelven:
Det er godt å høre at du har stått opp for deg selv. Tøft gjort! Jeg tør dessverre ikke ta den sjansen. Tror det er annerledes når det er menn med menn.

Utfrysning hadde jeg tålt, men jeg orker ikke gå med voldsalarm resten av livet eller være konstant livredd og se meg over skulderen. Å anmelde ville mest sannsynlig ført til henleggelse. Hadde jeg vært ekstremt heldig kunne hen fått 1 års fengsel, men ingen hadde kunne beskyttet meg når hen evt kom ut igjen.

Politiet undervurder grovt behovet for hevn. 1/3 drap i Norge er menn som dreper en kvinne de har eller har hatt en relasjon med. Mange av de hadde besøksforbud før drapet. Det er et statistisk faktum at det ikke er trygt.

Jeg nekter helt å tro at dette er skrevet av noen som har vært i et BDSM-miljøet! Etter 18 år i BDSM-miljøet kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i beskrivelsene. I hvilken klubb/forening skjedde dette? Send gjerne noen nick over PM, for jeg er i en posisjon til å antagelig gjøre noe med det eller jeg kan være med deg når du anmelder. For jeg har aldri opplevd et sted mer fokus på sikkerhet, felles glede og mindre drikkepress. Jeg lurer også veldig hvordan du definerer vold. ReviseF65 har skrevet bra om forskjellen på BDSM og vold:

"En som på ekte elsker deg vil aldri ønske å ydmyke, slå, piske eller utøve vold ovenfor deg. Det er ikke slik at vi plutselig er en annen på soverommet." Utenom volds-beskrivelsen så joda. Det er helt normale folk, noe forskingen også viser. Og jeg driver bare med kraftig BDSM når forholdet er på et bra sted og vi har overskudd. Slik som med samleie.

Å pedofilianklage et helt miljø er noe av det mest vemmelige jeg har hørt på lenge! Det er bare én enkeltperson som jeg vet om, etter 18 år i miljøet, som har vært pedofil og vedkommende er fryst ut av samtlige miljø og anmeldt flere ganger. Anmeld de en kan, da får en ekstra fokus og søkelys på personen. Politiet snakker kan med vedkommende, som forskning viser at kan hjelpe en del i seg selv.

Å påstå at vi har traumer er også helt feil. All forskning siden 80-tallet har konkludert med at BDSM-orienteringen ikke kommer fra traumer. Selvskading er det heller ikke mer av enn i andre subgrupper av samfunnet. I tillegg hadde ikke Sade fått være i et BDSM-miljø.

Mange av postene her bærer preg av å videreformidle fordommer folk utenfor miljøet har om BDSM. Vi vet også at enkelte religiøse og radikalfeminisiske grupper tråler internettforum og poster feilinformasjon. Nå har jeg ikke sjekket, men er de folkene her veldig aktive på forumet før og etter?

En uttalelse som "Overgrepsmottaket anbefalte meg å anmelde da volden var såpass grov. Jeg valgte å ikke gjøre dette da jeg frykter for mitt liv." bør jo få det til å ringe noen alarmklokker blant opplyste mennesker.

Jeg er ikke redd for at personen skal drepe meg, det er mange måter å ødelegge en person på. Anmelder jeg får personen som skadet meg selvfølgelig vite dette. Det tør jeg ikke utsette meg for. Politiet har ikke nok ressurser til å beskytte mennesker utsatt for vold mot mer vold.

Det absolutt tryggeste for meg er å gå videre å håpe at denne personen glemmer meg og aldri kontakter meg igjen.

‐--‐-------------

Mero

Dette er min historie og hvordan jeg opplevde å tolket det. Jeg har også diskutert det mye med min psykolog. Jeg vil bare hindre at andre opplever det samme som meg. Å anmelde er ikke et alternativ. Det vil bli henlagt.

Du skriver: "det er mange måter å ødelegge en person på". Kan du nevne noen eksempler, slik at vi andre vet hva vi har med å gjøre?