Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ariadne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ariadne

juni 22 2022 - 11:46
Voksen mann som lever et A4 liv med kone, barn, Villa, Volvo og vov-vov.

Er prosjektleder i et stort selskap og er godt satt og etablert.

For 15 år siden gikk jeg på en psykisk smell og gikk til psykolog i noen måneder. Han brukte meg som IT-konsulent og fakturerte NAV-systemet for hjelpen.

Jeg fikk ikke så mye hjelp av sesjonene utenom resept på piller som gjorde meg feit og likegyldig. En dag gadd jeg ikke møte opp til timen og fortalte kona at jeg var friskmeldt. Jeg pakket bare alt det mørke ned i skuffen, trappet ned på pillene på egenhånd og gikk videre.

Innimellom kom trollet ut av esken jeg hadde pakket det ned i. Det fikk forskjellige utslag. "Risikoadferd" og "selvdestruktiv adferd", men stort sett fikk det ingen alvorlige konsekvenser. Ingen så noe, og jeg vandret videre i livet.

For noen år siden under en sånn episode møtte jeg en likesinnet. Hun var en del yngre enn meg, men vi tenkte ganske likt om ting og fant tonen. Hun var svært umoden, men lynende smart. Belest, sta og morsom. Mye selvinnsikt. Et veldig sammensatt menneske.

Vi møttes aldri i RL, selv om vi bodde i samme fylke, og vi kunne lett ha møttes hvis vi ville. Vi bestemte oss for å holde det slik.

I flere år hadde vi fantastisk kontakt. Kontakten vår var min ventil der jeg kunne slippe ut frustrasjon og sorger, og jeg kunne være åpen om tåpelige ting jeg tenkte og gjorde uten å bli fordømt.

Den fordømmelsen har jeg fått kjenne på da jeg var syk for 15 år siden og fant fort ut at jeg ikke kunne snakke med kona om disse tingene.

Hva " fikk ut av dette er jeg uskikker på, men hun sa flere ganger at jeg hjalp henne.

Under pandemien skar ting litt ut for oss begge, av mange forskjellige grunner, og vi innså på høsten 2021 at vi var på feil vei. I denne situasjonen var plutselig hun den voksne og ga beskjed om at vi måtte bryte kontakten. Jeg kunne ikke si annet enn at jeg var enig. Jeg savner henne.
Avatar

Hei

juni 22 2022 - 18:46
For en historie og skjønner du savner henne.Dere var der for hverandre og hun var en trygghet for deg oppi alt og du for henne.Jeg håper du greier å finne en slik trygghet igjen og noen som kan være der for deg og motsatt.
Til forsiden