Går det ann å ha det bra selv om man ikke er i arbeid?

Arbeid er ikke definasjonen av et godt liv, ikke nødvendigvis.
Man får vel finne noe som en kan trives med sjøl, samme hva
det måtte være.

Sjøl arbeider jeg ikke, men jeg driver heller ikke med noe
annet utover samtaleterapi og det har jo hjulpet meg endel -
å tenke litt nytt kan man si. Det som er litt kjipt er vel at jeg
ikke får gjort noe, det er ikke det at "alle" andre er i arbeid,
men jeg vil bidra med noe. Jeg vet jo at jeg er resurssterk,
er vel bare denne angsten mtp forandringer i livet. At man er
så vant med det gamle da.

Jeg kan ikke si at jeg er "glad" sånn som jeg er. Jeg kjenner
ikke noe særlig på glede. Jeg har mer lyspunkter, men jeg
trenger vel å finne ut hva jeg kunne tenke meg, akkurat som du.
Det er ikke noe du trenger å skynde deg med, for du må huske
på at du skal trives. Er bare dumt når man henger seg opp i
gamle mønstre, da er det så vanskelig å bryte. Det vet jeg alt
om sjøl.

Jeg har vel ikke så altfor mye nyttig å komme med, men jeg
foretrekker iallefall å pushe meg litt nå om dagen. Har vært
mye mer fart i meg nå - vil vel ha en forandring, men det tar
tid for meg å komme inn i arbeid. Kan være venteliste der, men
da får jeg iallefall mulighet til å la det synke inn.

Du får vel tenke litt på hvilke muligheter du har og hva du kunne
tenke deg for tiden. Det trenger ikke være arbeid, trenger vel ikke
være noe spesielt, så lenge du har det greit. Å jobbe med psyken
er det viktigste føler jeg.

Jeg er jobbsøkende å har gått lenge uten jobb.
Dagene føltes meningsløse å man blir lett deprimert om man ikke finner noe å gjøre.
Jeg pleier alltid å være minst 1 time ute for å få dagene til å gå, hver eneste dag. Da går jeg tur eller jobber i hagen. Ellers fordriver jeg mye av tiden min på å være på nettet å finne serier å se på, å spille spill som sims å lignende. Men blir veldig mye i min egen verden siden jeg dessverre ikke bor sentralt til, så er stort sett alltid hjemme. :/

ja selv om man ikke er i arbeid kan man ha det bra. men er jo som regel ikke noe sunt å gå ikke noe gjøre. for det første blir det lange dager, for det andre blir man ganske så isolert..det vet jeg mye om. for det har jeg prøvd selv. fikk mange sammebrudd og helt knekk..fordi jeg ikke var i arbeid.., det er jo ganske press idag, at man skal være i arbeid..selv ble jeg ganske så langt nede av det..fordi man blir rett og slett 'GAL' , jeg ble frustrert av å ikke ha noe gjøre, ikke minst rastløs og deprimert og desperat..
fant ikke noe jeg trivdes med, eller bare gikk på noe jeg ikke egentli hadde noe glede av.. prøvd masse her og der.. gjennom arbeid med bistand.. nå endelig funnet noe jeg er tilfreds med..nemlig tekstilavdelina på en vekst bedrift..gode folk som jobber der..+ at jeg er på gruppebehandling/kurs i mestringskurs og sosial angst kurs på DPS'en to ganger i uka.. går turer og gjør jeg.

for første gang i livet har bare alt liksom falt på plass for meg..
alt bare ordner seg:) og koser meg i leiligheta jeg leier. Pluss at jeg har en stor hobby; håndarbeid..anbefaler alle som sliter med å begynne med håndarbeid, det gir stort glede! ikke minst mening med dagene:) kjempegøy å skape noe..

Jeg er overbevist om at det er sunt å ha en viss struktur i hverdagen. Og å ha noe meningsfullt å fylle dagene med. Hvis man ikke er i arbeid, lese og lære noe. Eller håndarbeid. Hagearbeid. Bygge noe. Trene med et mål. Bli besøksvenn for Røde Kors. Det er ikke så viktig hva det er. Men når man legger seg om kvelden, er det godt å vite at man har utgjort en forskjell i positiv retning. Om enn bare en bitteliten en.

TV er jeg skeptisk til. Det er selvsagt stor forskjell på det man kan se. Men fjernsynet er og blir en passiviserende tingest.

Det beste er, som folk sier, hvis man klarer å være i aktivitet, som å jobbe litt frivillig, trene etc. Nå jobber jeg en halv dag i uka, det føles veldig bra. Men siden jeg er mye syk ( kronisk hodepine), har jeg måttet bruke litt for mye tid på hjernedøde aktiviteter som tv-serier. ( Når det skal sies, finnes det mange gode tv-serier, det er det ingen skam å følge med på.) Det jeg kan anbefale når man har lite overskudd, er - en tur i parken, lytte til god musikk ( jeg har blitt veldig interessert i klassisk musikk siden jeg har mye tid til å lytte), se på gode filmer etc. Jeg kan også på det varmeste anbefale dagsenter og Fontenehus - der kan man treffe folk i lignende situasjoner, og fokusere på å skape godt samarbeid. Når man først har tid, og hvis det passer for en, er det ingen dårlig ide å lære seg en meditasjonsteknikk - mindfulness el., det kan bidra til å gjøre deg friskere. Har du gode og støttende folk rundt deg er det gull verdt - hvis ikke er det flott å prøve å bli kjent med noen gjennom dagsentre, mestringshus eller frivillig arbeid. Lykke til!

Jeg har gått hjemme i snart 2,5 år, men er nå jobbsøker. Det blir lange dager om man ikke omgåes andre. Så jeg har bestemt meg for å bruke den fritida som jeg nå har så mye av, til noe fornuftig.
Som å gå til innkjøp av ett treningsapparat eller slenge på noe treningsvideoer for å lære yoga, meditasjon e.l.
Ellers kan man lese, høre på musikk og i det siste har jeg blitt "fæl" til å vaske når jeg kjede meg. Bare det å spille høy musikk og vaske er deilig noen ganger!
Men kjenner at det er viktig å ha noe sosialt rundt seg, i form av jobb/trening/kurs/skole e.l. for å kunne fungere maksimalt. Ellers er det lett å bli deprimert og miste motet i blant..

Har hatt en ekstra lang ferie nå pga permisjon mellom to jobber. Merker at jeg gleder meg til å begynne i jobb igjen, men har prøvd å fylle dagene med noe, hundeturer husarbeid,trening,, merker at det eneste som hjelper meg når det blir kjedelig er å lese bøker.

Jeg jobber ikke,har aldri hatt en jobb. Det høres jo ikke så bra ut å når man er 33år! Grunnen til det er at jeg ikke har vært istand til skole eller jobb. Jeg var narkoman i mange år,da sier det segselv he,he. Jeg har vært rusfri i 8år,har ikke kommet igang med livet mitt ennå:( Etter at jeg ble rusfri,kom alle psykiske problemmene,så prøver å få hjelp og orden på hodet mitt.

Ja,så hva gjør jeg får tiden.. Altfor lite! Jeg spiller gitar betyr mye for meg eller så er jeg på et åpent hus noen ganger i uka. men det er ikk nok. Men jeg sliter med å komme meg ut med sosial angst,noia.. så jeg er vel i en deperesjon nå og sliter å finne tiltaklyst og motivasjon.

Målet og ønsket mitt er å få tatt en utdannelse og få meg en jobb etterhvert! Men akkuratt nå bare eksisterer jeg..får dagene til å gå med å spille,sove mye,se på tv,eneste gangene jeg går ut er får å ta en røyk. Håper jeg klarer å sjerpe meg snart og få snudd denne negative utviklingen! Vet det ikke er sunt å isolerer seg og ikke ha menneskelig kontakt,blir ikke frisk av dette. men klarer ikke,orker ikke å snu dette nå