Jeg har de siste årene opplevd mye som gjør at jeg ikke lenger tror på dette dukkehuset av en verden jeg lever i. Jeg har prøvd å få meg over på andre tanker men en dag sa det bare pang og så var jeg plutselig "integrert" i illusjonen. Jeg kunne se at alt bare var masker og skuespill, og nå har jeg ikke lenger noe håp om at det skal endre seg. Det er en tom følelse å ikke ha noe å tro på, ingenting å stole på, verden er så uvirkelig virkelig, det er nesten til å le av til tider. Men ikke nå. Nå virker alt håpløst, jeg ser ingen mening med å fortsette, det er ingenting jeg vil og ingen jeg vil være sammen med. Aller minst meg selv. Men jeg tør ikke ta livet av meg. For jeg er redd for hva som venter meg. Psykologen min sa før jul at jeg bare måtte ta meg sammen, og det var siste timen jeg ville ha med han. Etter det har jeg ikke hatt noen å snakke med og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg stuck. Ser ingen vei ut. Jeg tenker bare, hva nå? Hvordan skal jeg kunne ta en dag av gangen når dette bare føles ut som et ensomt venterom fram til jeg dør?

Du er på rett vei her. Dette er hva du trenger for å se nærmere på hva som er rett for deg selv. Du ser at verden ikke harmoniserer med deg, og dermed klarer du ikke å forholde deg til den og alt raser sammen.

Nå må d bygge opp forståelsen på nytt, med deg selv i fokus og med tanke på harmoniserende energi. Du vet egentlig hva du trenger å gjøre. Det handler mer om å gi rom til det som er fremfor å skulle prøve å finne noe.


Jeg har vært igjennom den prosessen der selv, og det er ganske havy å se hvordan alt rakner. Dog er det befriende å jobbe seg igjennom det og få inn nye perspektiver.

Ha tillit og bruk magefølelsen til å finne ting som gir deg glede. Så vil du komme til å klare deg veldig bra.

Ikke lett å forstå den verden vi lever i. Den uttalelsen fra psykologen din var jo veldig uheldig da, slike burde ikke ha lov til å drive praksis. Synes du bør forsøke å få hjelp hos en annen behandler, det er viktig å få hjelp til å komme seg videre. Jeg har god erfaring med samtaler og div. terapi, men medikamenter har jeg ingen tro på, det kan ikke ta vekk problemene. Du bør uansett ha noen å prate med. Jeg ønsker deg lykke til.

Jeg kjenner meg igjen, i det du skriver Void. Livet føles uvirkelig mange ganger og jeg lurer av og til på om alt er en matrix-greie. Men uansett den påstanden fra din behandler var ikke god, man skal ikke si slikt. Ønsker deg det beste for dagen og at det skal komme lys i tunnellen,,,

Jeg sliter med mye av de samme tankene for tiden. Det er så grusomt. Send meg gjerne en venneforespørsel, om noen her vil prate litt.

Hei jeg forstår hva du mener. Har selv hvert der. Hjelper å tenke posetivt selv om ting ikke går din vei. Og jeg vet det er vanskelig. Den energien man gir ut gjennom følelser er den man får tilbake. Så posetive tanker og posetiv inntilling hjelper godt. Da kommer det som oftes altid noe godt/bra når man minst venter det. Det har funket godt for meg, men har forsatt en del igjen.

Stå på det ordner seg tilslutt skal du se. Bare legge meg til om du vil diskutere energier, meditasjon, illusjon og hva som skjer i verden. En av mine store interesser. :)

Nå er jeg "der". Som i din beskrivelse 25 februar 2013, km 08:49. Merkelig gjenkjennelig.
Takk ☺